Generelle råd ved irritabel tarm-syndrom (IBS)
Mange opplever symptomlindring ved å følge noen generelle råd og det anbefales derfor å starte med disse. De generelle rådene baserer seg på NICE guidelines og anbefales som førstelinjebehandling
Diagnose, IBS
Irritabel tarm-syndrom
IBS er en tilstand kjennetegnet av magesmerter relatert til endringer i avføringsmønsteret. Noen pasienter opplever plager med forstoppelse, andre med diaré, og noen har et vekslende og uforutsigbart avføringsmønster. Tilstanden er kronisk, det vil si at den har vart i over et halvt år, men alvorlighetsgraden varierer betydelig fra person til person. Tilstanden er vanlig og rammer omtrent 15 av 100 i befolkningen.Sykdommen i seg selv er ikke farlig, men den kan være svært plagsom i dagliglivet og sette begrensninger for livsutfoldelsen.
Henvisning og vurdering
De fleste pasientene med IBS kan følges opp hos fastlegen og trenger ikke behandling eller utredning på sykehus. Noen pasienter opplever alvorlige plager og har derfor behov for vurdering hos spesialist. Før man henvises, anbefales det at grunnleggende utredning er utført, og dette bør det opplyses om i henvisningen fra fastlegen.
Utredning
Irritabel tarm syndrom kan vanlegvis utgreiast i regi av fastlegen. Diagnosen blir stilt på bakgrunn av klassiske symptom, og ved å utelukke enkelte andre sjukdommar som kan ha liknande symptom. Slike tilstandar kan vere cøliaki, inflammatorisk tarmsjukdom (som Crohns sjukdom og ulcerøs kolitt) og tarmkreft. Ofte er det tilstrekkeleg å ta blodprøver og avføringsprøver for å utelukke desse tilstandane, men nokre gonger er det nødvendig med tilvisning til spesialisthelsetenesten for endeleg avklaring.
Det kan vere aktuelt å undersøke mage- og tarmkanalen ved til dømes gastroskopi og koloskopi. Andre gongar er det behov for til dømes ultralyd, CT eller MR-undersøkingar. Dette gjerast etter individuell vurdering av pasienten sin fastlege.
Behandling
Irritabel tarmsyndrom er ein kronisk tilstand som kan endre seg over tid gjennom livet. I nokre periodar kan pasienten være veldig hardt ramma, mens det i andre periodar er mindre symptom. Enkelte pasientar fortel og at symptombiletet endrar seg over tid, ein kan til dømes plages med forstoppelse i ein periode, medan det seinare kan vere diaré som er hovudproblemet.
Eit hovudprinsipp i behandlinga av IBS er at ein identifiserer kva som er den eller dei største utfordringane for pasienten, og startar behandlinga retta mot det problemet. Der er fleire tiltak som kan vere relevante, alt frå avspenningsteknikkar og pusteøvingar, til diettbehandling, til medisinar som rettar seg mot smerter, forstoppelse eller diare. Under vil vi gå gjennom nokre av råda som kan hjelpe mange pasientar med IBS.
IBS-skolen
Fleire helseforetak arrangerer kurs for pasientar med IBS. Det er gjerne lagt opp til fysisk oppmøte og undervisning i grupper. Kursa går gjerne over eit par dagar. Sjekk med fastlegen din kva tilbod som er tilgjengeleg i ditt område.
Oppfølging
Vanlegvis sender sjukehuset rapport til fastlegen din, der resultatet av undersøkingane og vurderingar blir gitt.
Kontakt
Sydbygget
Gastromedisinsk avdeling
Kontakt Gastromedisinsk avdeling
Oppmøtested
Poliklinikk:
Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger
Bruk hovedinngangen på hovedsykehuset på Våland. Gå inn til venstre og følg skiltene.
Sengepost 4H:
Sydbygget. Benytt hovedinngangen og ta første heis til 4. etasje.
Sydbygget
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger