Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
MR av mage kan innebære undersøkelse av blant annet lever, bukspyttkjertelen, nyrer, tynntarm, galleganger eller lymfeknuter i buken.
Henvisning og vurdering
Henvisning blir vanligvis skrevet av lege på sykehuset eller i primærhelsetjenesten.
Tannleger kan henvise til MR og kiropraktorer og manuellterapeuter kan også henvise til MR i forbindelse med muskel- og skjelettplager.
Henvisningen må inneholde informasjon om
innoperert metall eller elektronikk i kroppen
pacemaker
innoperert høreapparat
klips på blodkar i hodet
metallsplint i øye
pasienten er gravid
Dersom pasienten har behov for tolk, må en oppgi det, samt hvilket språk pasienten snakker.
Før
På grunn av magnetfeltet må henvisende lege informere i henvisningen om du:
har pacemaker
har innoperert høreapparat
har annet innoperert metall og elektronikk
har klips på blodkar i hodet
har metallsplint i øye
er gravid
Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel
I noen tilfeller må vi sette MR-kontrast i blodet. Da får du et plastrør (venekanyle) lagt inn i en blodåre. Kontrasten settes inn i venekanylen. Dersom det kan være aktuelt å gi deg kontrast under undersøkelsen skal legen din bestille nyrefunksjonsprøve (blodprøve) som du må ta før du kommer til MR-timen. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldent bivirkninger i form av allergilignende reaksjoner.
Har du klaustrofobi?
Selv med litt klaustrofobi klarer de aller fleste å gjennomføre undersøkelsen. Du bør ta kontakt med avdelingen før undersøkelsen dersom du tror dette kan bli et problem for deg. Vi har ulike måter vi kan hjelpe deg på. Dersom du har vondt for å ligge og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillende/avslappende medikament i forkant av undersøkelsen.
Amming
Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta MR selv om du ammer.
Forberedelse på sykehuset
Når du skal undersøke bukhulen kan det være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som reduserer tarmbevegelse en liten periode. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene. Det finnes ulike medisiner og personalet vil tilpasse dette for hver enkelt pasient.
På grunn av magnetfeltet må henvisende lege informere i henvisningen om du:
har pacemaker
har innoperert høreapparat
har annet innoperert metall og elektronikk
har klips på blodkar i hodet
har metallsplint i øye
er gravid
Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel
I noen tilfeller må vi sette MR-kontrast i blodet. Da får du et plastrør (venekanyle) lagt inn i en blodåre. Kontrasten settes inn i venekanylen. Dersom det kan være aktuelt å gi deg kontrast under undersøkelsen skal legen din bestille nyrefunksjonsprøve (blodprøve) som du må ta før du kommer til MR-timen. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldent bivirkninger i form av allergilignende reaksjoner.
Har du klaustrofobi?
Selv med litt klaustrofobi klarer de aller fleste å gjennomføre undersøkelsen. Du bør ta kontakt med avdelingen før undersøkelsen dersom du tror dette kan bli et problem for deg. Vi har ulike måter vi kan hjelpe deg på. Dersom du har vondt for å ligge og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillende/avslappende medikament i forkant av undersøkelsen.
Amming
Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta MR selv om du ammer.
Forberedelse på sykehuset
Når du skal undersøke bukhulen kan det være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som reduserer tarmbevegelse en liten periode. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene. Det finnes ulike medisiner og personalet vil tilpasse dette for hver enkelt pasient.
Under
Under undersøkinga ligger du på ein benk som blir ført inn i ei røyrforma maskin som er open i begge endar. Du ligger med hovudet eller beina først avhengig av kva for område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger heilt stille for at kvaliteten på bileta skal bli bra.
Ved MR-undersøkinga må ein legge ein spole (plate) over buken. Denne er nødvendig for å kunne lage MR bileta. Nokre gonger legger vi eit lite band over magen. Dette hjelper oss til å sjå korleis du pustar. Slik kan vi unngå forstyrring på bileta på grunn av
pusten din. Ved enkelte MR opptak må du halde pusten, og da snakkar vi via øyreklokkene.
Mens fotograferinga skjer høyrer du ein rekke bankelyder i maskinen. Du får øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden.
Undersøkinga tar omlag 15 til 60 minutt, avhengig av kva din lege har etterspurt. Du får nærmare informasjon om dette frå personalet når du kommer på avdelinga.
Når bileta blir tatt går personalet ut av rommet. Dei ser deg gjennom eit vindauge. Du får ein alarm i handa, for å kunne kontakte personalet. Dei kan snakke med deg via ein mikrofon, og evt. komme inn i rommet kor du ligger.
Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg under sjølve undersøkinga. MR sjekklista gjelder også for pårørande som skal vere i rommet.
Gjer det vondt?
Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel. Du får puter og anna støtte slik at du klarer å ligge stille.
Man kan oppleve å bli varm under undersøkinga. Dette er ikkje vondt eller farleg. Denne følelsen gir seg når undersøkinga er over.
Under undersøkinga ligger du på ein benk som blir ført inn i ei røyrforma maskin som er open i begge endar. Du ligger med hovudet eller beina først avhengig av kva for område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger heilt stille for at kvaliteten på bileta skal bli bra.
Ved MR-undersøkinga må ein legge ein spole (plate) over buken. Denne er nødvendig for å kunne lage MR bileta. Nokre gonger legger vi eit lite band over magen. Dette hjelper oss til å sjå korleis du pustar. Slik kan vi unngå forstyrring på bileta på grunn av
pusten din. Ved enkelte MR opptak må du halde pusten, og da snakkar vi via øyreklokkene.
Mens fotograferinga skjer høyrer du ein rekke bankelyder i maskinen. Du får øyreproppar eller øyreklokker som dempar bankelyden.
Undersøkinga tar omlag 15 til 60 minutt, avhengig av kva din lege har etterspurt. Du får nærmare informasjon om dette frå personalet når du kommer på avdelinga.
Når bileta blir tatt går personalet ut av rommet. Dei ser deg gjennom eit vindauge. Du får ein alarm i handa, for å kunne kontakte personalet. Dei kan snakke med deg via ein mikrofon, og evt. komme inn i rommet kor du ligger.
Føler du behov for å ha med pårørande, kan dei sitte inne med deg under sjølve undersøkinga. MR sjekklista gjelder også for pårørande som skal vere i rommet.
Gjer det vondt?
Undersøkinga gjer ikkje vondt i seg sjølv, men det kan vere vanskeleg å ligge stille. Det er derfor viktig å finne ei stilling som er komfortabel. Du får puter og anna støtte slik at du klarer å ligge stille.
Man kan oppleve å bli varm under undersøkinga. Dette er ikkje vondt eller farleg. Denne følelsen gir seg når undersøkinga er over.
Etter
Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.
Resultatet av undersøkelsen
Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.
Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.
Resultatet av undersøkelsen
Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.
Vær oppmerksom
Kontrastvæsken du drikker før undersøkelsen av tynntarmen, fører til at det blir samlet mye vann i tarmen. Du kan oppleve noe løs mage/diaré etter undersøkelsen.
For MR, CT, ultralyd, røntgen og PET/CT: Inngang 1
For nukleærmedisinske undersøkelser: Bruk inngang 5 fra Armauer Hansens vei
Når du ankommer sykehuset kan du ankomstregistere deg via tekstmelding som du får fra oss. Du kan betale via Vipps eller faktura/efaktura uten fakturagebyr så snart du mottar SMS med betalingsinformasjon.
Nedenfor finner du adressene til Røntgen Skeiane, Røntgen Eigersund, Røntgen Hillevåg og Brystdiagnostisk senter.
Parkeringshus Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.
Korttidsparkering Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min).
Parkering for bevegelseshemmede Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.
Parkering for langtidspårørende Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.
Ladestasjon for el-bil Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler som vanlige gjester.
Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.
Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.
Du kan bestille taxi fra automat ved hotellresepsjonen på sykehuset. Sykehushotellets resepsjon er bemannet hele døgnet.
Informasjonsdesken ved hovedinngangen kan også hjelpe med å bestille taxi frem til kl. 21.00 på hverdager og kl. 19.00 i helger og på helligdager.
Når informasjonsdesken er stengt, kan vakt og sikring (vekter) hjelpe med å bestille taxi ved behov.
Praktisk informasjon
Les mer om strålebruk og risiko ved diagnostisk røntgen her.
Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.
Slik får du tilgang
Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.
Et møte med sykehuset kan være et av de viktigste møtene i et menneskes liv. Ved hjelp av frivillige medarbeidere ønsker vi å gjøre pasienter og pårørende sitt møte med sykehuset enda bedre.
Her kan du lese om hvordan Frivilligtjenesten kan hjelpe deg både som pasient og pårørende: Frivilligtjenesten
