We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Overvåkning av barn i mors mage

Fødselen er krevende for både mor og barn. Jordmor eller lege følger med på barnets tilstand gjennom hele fødselen.

Fødselen er viktig for å forberede barnet på livet utenfor livmoren. Trykket og presset mot barnet fra riene og under passasjen gjennom fødselskanalen, er viktig for det som skjer med barnet i overgangen fra livet i magen til livet utenfor.

Før

Fosterbevegelser og spark

Etter svangerskapsuke 18 vil de fleste gravide daglig kjenne bevegelser og spark fra fosteret. Du lærer deg etter hvert barnets rytme og aktivitetsmønster. Noen barn er mer aktive deler av dagen, andre reagerer med spark og aktivitet ved høye lyder eller når du er i aktivitet, nettopp har spist og liknende.

Som en tommelfingerregel kan man si at det er sjelden at et friskt barn sparker mindre enn ti spark i løpet av to timer på en tid av døgnet hvor det vanligvis er aktivt.

Etter hvert som magen vokser og det blir mindre plass til bevegelse i livmoren, kjenner du barnets aktivitet på en annen måte enn tidlig i svangerskapet. Du skal likevel regelmessig merke at barnet er i aktivitet.

Se også mer informasjon på kjennliv.no

Vær oppmerksom

Er du usikker på om du har kjent aktivitet på en stund, så kan du prøve å framkalle bevegelse/spark. Gjør noe som du vet pleier å vekke barnet; sett på musikk, drikk noe søtt og kaldt eller liknende. Kjenn etter hvilken respons du får. Får du gode spark og bevegelser, er det en tilbakemelding om at barnet har det bra.

Dersom du ikke får ønsket respons, ta kontakt med jordmor, lege eller fødeavdelingen for å få en ekstra vurdering og eventuelt kontroll.

Under

Det er ulike måtar jordmor og lege kan følgje med på korleis barnet har det før og under fødselen. Graden av fosterovervaking under fødselen blir vurdert ut i frå korleis svangerskapet ditt har vore, om du og barnet ditt er friske og alt ligg til rette for ein normal fødsel - eller om det er faktorar hos deg eller barnet som krev meir overvaking.

 

Jordmorstetoskop er eit holt trerøyr som blir plassert på magen din, rett over det området der hjarteslaga til barnet kan høyrast best. Ved hjelp av jordmorstetoskop kan jordmor / lege lytte på barnets hjartefrekvens / puls. I samband med fødsel omtaler jordmor / lege barnets hjartefrekvens som fosterlyden. Fosterlyden blir angitt i frekvens og regelmessigheit. Normalt vil fosterlyden variere mellom 110 – 150 slag per minutt.

Fosterlyd saman med informasjon om fostervatn (når det er gått) og barnets aktivitet gir viktig informasjon om korleis barnets tilstand er og korleis barnet taklar fødselen. Fosterlyden gir fødselshjelparen god oversikt og kontroll på barnets tilstand gjennom fødselen.

Jordmor vil lytte på fosterlyden gjennom heile fødselsforløpet. Mot slutten av fødselen når barnet passerer den trongaste delen av fødselskanalen, lyttar jordmora oftare enn tidleg i fødselsforløpet. Den siste delen av fødselen er den mest anstrengande for barnet.

Undersøkelse med jordmorstetoskop. Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus

Doppler er eit elektronisk apparat som blir brukt til å lytte på barnets hjartefrekvens / fosterlyd, og blir brukt på same måte som eit jordmorstetoskop. Forskjellen er at Doppler er eit elektronisk apparat med høgtalar som gjer at fosterlyden kan høyrast av alle i rommet.

Undersøking med Doppler-apparat. Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus

Om jordmor / lege er usikker eller finn teikn på at barnet ikkje har det optimalt, vil barnet bli overvaka over tid, eventuelt kontinuerleg gjennom heile fødselen.

CTG er ein elektronisk overvaking av barnets hjarteslag. Ved hjelp av denne overvakinga kan vi kartleggje barnets hjarteslag og kor ofte riane kjem. Dette gir eit godt bilde av korleis barnet har det, og kva for ressursar det har til å takle fødselen.

Ved CTG-overvaking blir to elektrodar / transducere plassert på magen din og festa med elastiske band. Den eine registrerer hjartefrekvensen til barnet, den andre registrerer riane. Både hjartefrekvens og riane som blir registrert, visast på eit display på CTG-apparatet – og registreringa kan skrivast ut.

Undersøkelse med CTG. Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus

Barnets spark eller bevegelsar kan også registrerast – anten av apparatet eller ved at du trykker på ein knapp kvar gong du kjenner aktivitet hos barnet. 

Om barnet viser teikn på stress, eller har få ressurser til å takle fødselen (for eksempel fødsel etter svangerskap med komplikasjonar, sjukdom hos mor eller hos barn), så vil barnet bli overvaka kontinuerleg. Dette vil sjøvsagt bli vurdert i kvart enkelt tilfelle.

For å få ein meir nøyaktig og sikker overvaking vil det då vere aktuelt å feste ein elektrode direkte på barnet. Jordmor / lege vil då under ein vaginalundersøking feste elektroden i huda på barnet. Barnet vil kjenne dette som eit stikk.

Metoden er utvikla for å oppdage barn som blir utsett for ein eventuell surstoffmangel i hjartemuskelen under fødselen. Denne metoden gir meir informasjon om barnets tilstand enn CTG aleine. STAN er ein fosterovervakingsmetode som brukast ved risikofødsler til termin.

STAN blir brukt under aktiv fødsel for å analysere barnets EKG (elektrokardiogram / hjartekardiogram), i tillegg til CTG. EKG er ein metode for å vurdere hjartefunksjonen, og blir brukt blant anna for å sjå om det er mangel på surstoff i hjartemuskulaturen.

Mens CTG er registrering av fosterets hjartefrekvens og dets variasjonar, inneheld STAN-analysen informasjon om den delen av fosterets EKG som forandrar seg under surstoffmangel. Denne delen av EKG heter ST, og derfor heiter denne overvakinga STAN (ST-ANalyse).

Når du er i aktiv fødsel og det er aktuelt å overvake med STAN, festar vi ein elektrode i huda på barnets hovud (barnets sete ved seteleie) etter at fosterhinna er brote. Ein plaster-lignande elektrode vil også bli festa på låret ditt. For ri-registrering må ein ha eit belte over magen. Alt vil bli tilkobla til eit STAN apparat. Registreringa blir analysert av jordmor og lege.


Etter

Jordmor eller lege informerer deg fortløpende om barnets tilstand. Når barnet er født tas det i enkelte tilfeller blodprøve fra navlestrengen. Denne blodprøven analyseres fordi den kan gi indikasjon på om barnet har vært utsatt for surstoffmangel under fødselen.

Kontakt

Sydbygget Føde- og barselseksjonen

Kontakt Føde- og barselseksjonen

Oppmøtested

Bruk inngang 1 (hovedinngangen) og følg rød stripe på gulvet til trapp eller heis.

Er fødselen i gang? Ring fødetelefonen 51 51 92 09 FØR du drar til kvinneklinikken. Da får du snakke med en erfaren jordmor, og får råd om hva du bør gjøre.

Sydbygget

Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Praktisk informasjon

Alle fødende bør ringe fødetelefonen før de drar inn til sykehuset.

Det er erfarne jordmødre som svarer når du ringer Fødetelefonen. Her vil vi lytte til det du forteller, gi deg råd og sammen med deg planlegge hva som skal skje videre. Fødetelefonen er for akutte problemstillinger (tilsvarende nødtelefon 113).

Du kan dessverre ikke bruke denne tjenesten til rådgiving som ikke haster og kan vente til du tar kontakt med egen lege, jordmor eller legevakt. Når vi vurderer det slik at problemstillingen kan bli løst der, vil vi be deg om å ta kontakt med en av disse.

Ved henvendelser etter fødsel/hjemreise kontakter du den barselavdelingen du var innlagt på:

7I: 51 51 26 32

7G: 51 51 87 78

Vår besøksadresse:

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger, Sydbygg, 1. etasje.

Bruk inngang 1 (hovedinngangen) og følg rød stripe på gulvet til trapp eller heis.​

Registrere opplysninger i fødejournal

Fyll ut den digitale fødejournalen før du kommer til tidlig ultralyd. Legg inn dato for siste menstruasjon eller IVF-termin.

Registrer nødvendige personopplysninger om deg, barnets far, svangerskapet og eventuelle tidligere svangerskap i forkant av fødselen.

Du må logge deg inn på helsenorge.no for å kunne lagre og sende inn skjema. Du får da en kopi av innsendt skjema lagret under «Meldinger» på din profil på helsenorge.no.

Det er viktig at du også tar med originalskjemaene av helsekort, ultralydskjema og eventuelle andre papir ved alle kontroller og innkomst på sykehuset.

Gå til digital fødejournal på helsenorge.no

Dersom du har fått omfattende behandling (også tannbehandling) ved sykehus utenfor Norden, eller vært i flyktningmottak i løpet av det siste året, ber vi deg ta kontakt med din fastlege så snart som mulig for å ta prøver for MRSA.

Prøvene skal helst være tatt før innleggelse i sykehus for å unngå smitte, og for å unngå at MRSA blir en fast del av bakteriefloraen ved sykehuset. MRSA er en bakterie som er motstandsdyktig mot antibiotika.

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

​Vi legger til rette for at partner/ledsager kan være med den gravide/fødende. H​er finner du informasjon om hvilke tiltak som gjelder på poliklinikk, under fødsel (for eksempel keisersnitt) - og ved barselavdelingen og barselhotellet.

​Fødetelefonen skal primært bli brukt for å melde fra om at fødselen er i gang og at du er på vei til sykehuset. Da kan avdelingen du skal føde på planlegge mottakelsen av deg, ved å gjøre klar fødestue og avklare hvem som skal ha ansvar for å ta i mot deg, samt ha ansvar for å følge deg opp. Er du usikker på om fødselen er i gang, eller det oppstår endringer hos deg eller barnet som uroer deg, kan du også kontakte jordmor via Fødetelefonen.

  • Når du har regelmessige rier med ca 5 min. pause og 50-60 sek. varighet. Når riene øker i styrke kan det komme blodtilblandet slim
  • Hvis du tror fostervannet har gått
  • Hvis det kommer friskt blod fra skjeden
  • Hvis du kjenner en brå endring i fosterets aktivitet
  • Hvis du har konstante magesmerter, pannehodepine, flimring for øynene eller tåkesyn, trykk for brystet eller føler deg kvalm og veldig uvel
  • Etter svangerskapsuke 24: Ring fødetelefonen hvis du har mistanke om rier, vannavgang eller blødning

Ved henvendelser etter fødsel/hjemreise kontakter du den barselavdelingen du var innlagt på:

7I - tlf 51 51 26 32

7G - tlf 51 51 87 78

​Parkerin​​gshus

Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet. Fra parkeringshuset kan du ta heisen rett opp i sykehusets hovedinngang.

For å komme til parkeringshuset, følger du skiltene fra Fylkeslege Ebbells gate. Parkeringshuset er godt belyst og videoovervåket.

Se mer info www.sus.no/parkering

Korttidsparkering

Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (maks 15 minutter). ​

Parkering for bevegelseshemmede

Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede. Disse har en tidsbegrensning på fire timer. Det finnes også tolv parkeringsplasser reservert bevegelseshemmede i parkeringshuset under St. Svithun Hotell. Disse plassene er avgiftsbelagt på lik linje med annen parkering på sykehusområdet.

​Parkering for langtidspårørende

Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris. Dette gjelder parkering i parkeringshuset. Prisen for langtidspårørende er 300 kroner per uke (normalpris 144 kroner per døgn). Avdelingen du skal besøke, må fylle ut en rekvisisjon for å få kjøpt parkeringsbeviset hos Q-park.

​Ladestasjon for el-bil

Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet og betaler​ som vanlige gjester. Dette på grunn av den store økningen i el-bilder på sykehusområdet den siste tiden. I parkeringshuset er ​det ladestasjoner for el-bil.

​Gravide får tilbud om trivselskontroll på fødepoliklinikken eller fødeavdelingen, når de er 7-9 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid.
Den gravide kontakter selv sjukehuset 8.dag etter ultralydtermin for å få en tid til trivselskontroll  7 -9. dag.