We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Behandling

Rehabilitering - hjerneslag

Hjerneslag er en betegnelse på oppstått skade i hjernen som skyldes en blodpropp eller en blødning. Symptomene oppstår ofte akutt og det er viktig med rask sykehusinnleggelse for utredning og behandling. Det er stor variasjon i hvilke følgetilstander hjerneslaget gir og hvor omfattende rehabilitering det er behov for.

Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:

"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet."

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3

 


 

Henvisning og vurdering

Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg til rehabilitering. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.

Pasienter som har hatt hjerneslag kan søkes inn til rehabilitering ved AFMR Lassa. Tilbudet retter seg mot medisinsk komplekse pasienter med motoriske og kognitive funksjonsnedsettelser inkludert språkforstyrrelser. Basert på den enkeltes rehabiliteringsbehov kan det tilbys poliklinisk, ambulant, dag- eller døgnrehabilitering.

Sykehuslege, fastlege eller legespesialist kan henvise deg til rehabilitering. Henvisning kommer i hovedsak fra andre sykehusavdelinger. Det kan søkes om opphold senere i rehabiliteringsforløpet dersom det oppstår spesielle problemstillinger som ikke kan løses i kommunene.

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
  2. Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
  5. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  6. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  7. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  8. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  9. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?
    Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  10. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    - Hvilken effekt hadde tiltakene?
    - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  11. Har pasienten en individuell plan?
  12. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  13. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
    - Dersom ja, hvilke tilbud?
  14. Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  15. Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.  

   

 

Før

Vi ønsker at du tar med deg

  • individuell plan dersom du har dette
  • oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din.
  • ortopediske hjelpemidler og behandlingshjelpemidler dersom du har det
  • treningstøy og eventuelt badetøy

Vi trenger informasjon om

  • du har behov for spesialkost
  • du har behov for tolk
  • du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass

Tenk gjennom målene du har for oppholdet

Dine mål for oppholdet er viktig for din rehabilitering. Når du møter fagpersonene så har de lest henvisningen din, og de har da noen opplysninger om hva som er viktig for deg, og eventuelt hvilke mål du har. Dette danner grunnlaget for hva som kan være relevante temaer og mål for oppholdet ditt.

Formulere mål

Du utarbeider dine mål i samarbeid med det tverrfaglige teamet i første fase av rehabiliteringen. Det kan også være aktuelt å involvere dine pårørende i prosessen.

Hvis det er vanskelig å formulere mål vil vi kunne hjelpe deg med å konkretisere dem ytterligere sammen med deg. En viktig motivasjonsfaktor for måloppnåelse er at du selv har tro på og er motivet for å oppnå målene dine. Det tverrfaglige teamet vil så langt som mulig bistå deg i denne prosessen.

Under

Under et rehabiliteringsopphold er det nødvendig å prioritere noen behandlingstiltak framfor andre. Derfor må behandlingen utformes med utgangspunkt i tett dialog mellom deg, dine pårørende og det tverrfaglige teamet. Lengden på rehabiliteringsopphold varierer og tilpasses individuelt.

Du vil under oppholdet ha en kontaktlege og koordinator. Dette får du informasjon om når du blir innlagt. Avhengig av ditt rehabiliteringsbehov vil aktuelle faggrupper involveres og kartlegge din helsetilstand og eventuelt følge deg opp videre i løpet av innleggelsen. I tillegg til lege og sykepleier vil faggruppene bestå av hjelpepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, nevropsykolog, sosionom og synspedagog.

Etter kartleggingen er gjennomført vil det avholdes et målmøte der mål for oppholdet avklares og en rehabiliteringsplan utarbeides. Du vil også få en timeplan (dagsplan eller ukeplan). For noen pasienter kan det være aktuelt å motta rehabiliteringstilbudet som dagpasient.

Sykepleiere og hjelpepleier gjennomfører trening og rehabilitering i daglige gjøremål gjennom hele døgnet, og gjennomfører tiltak som er anbefalt av de øvrige faggruppene. Daglige gjøremål kan være stell, spising, forflytning, påkledning og lignende. Behandling av de øvrige faggruppene foregår på dagtid på hverdager.

Ved behov vil det avholdes møter med teamet og pasient/pårørende/kommune/andre aktuelle instanser. Vi anbefaler å ha med deg pårørende på møtene.

Avdelingen har egne barneansvarlige. Ved behov tilbyr vi egne samtaler med barn som pårørende.

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Etter

De fleste pasienter som har hatt rehabiliteringsopphold etter hjerneslag hos oss, vil ha behov for videre rehabilitering etter utskrivelse. Dette vil vanligvis være tilbud i regi av kommunen, og kan foregå for eksempel i en rehabiliteringsinstitusjon eller i hjemmet. Hjemkommunen vil kontaktes tidlig i forløpet slik at de blir informert om nytilkommet hjelpebehov, og for å planlegge videre rehabiliteringsforløp. Kommunen kan beslutte at du vil bli fulgt opp av IKART, interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam.

Etter endt opphold vil det utarbeides en tverrfaglig rapport og medisinsk epikrise som beskriver rehabiliteringsoppholdet og din situasjon, i tillegg til anbefaling for videre oppfølging. Du vil motta en kopi av rapporten, og denne vil også bli sendt til fastlegen din, og med ditt samtykke til andre aktuelle samarbeidspartnere, f.eks koordinerende enhet. Disse dokumentene kan du også finne på helsenorge.no. ved å logge inn på Min side (under Pasientjournal).

Vanligvis blir du kalt inn til poliklinisk kontroll ved avdelingen ca. 3 måneder etter utskrivelse. Det vil da blant annet vurderes hvorvidt du er aktuell for andre rehabiliteringstilbud ved avdelingen, som:

Les mer om egentrening etter hjerneslag

Kontakt

Rektor Berntsensgate 12 Seksjon for rehabilitering
Ventetid: 4 - 12 uker

Ventetid: 4 - 12 uker

Kontakt Seksjon for rehabilitering

Oppmøtested

Fra Tjensvollkrysset tar du Madlaveien mot Sola. Ta til høyre ved lyskrysset, deretter av ved første avkjørsel til høyre. Følg veien til endes. Etter 100 meter svinger veien mot venstre, du kommer da til vår parkeringsplass.

A brick building with a bike rack

Rektor Berntsensgate 12

Rektor Berntsensgate 12, 4022 Stavanger

Transport

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

​Buss fra Stavanger sentrum med holdeplass Tjensvollkrysset eller Stavanger turnhall i Madlaveien. Motsatt retning har holdeplass DNB Arena eller Tjensvollkrysset.

Fra Tjensvollkrysset, Madlaveien mot Sola. Ta til høyre ved lyskrysset, ta deretter av ved første avkjørsel til høyre. Følg veien til endes (etter 100 meter svinger veien mot venstre, du kommer da til vår parkeringsplass der du kan parkere gratis. NB det er begrenset plass). Det er også mulighet å parkere ved å svinge til høyre ved St.Svithun VGS, må da bruke parkeringsautomat for betaling. Det samme gjelder parkere ved Stavanger Forum.

 

Ventetid

4 uker til innleggelse, individuelt tilbud

12 uker til dag/poliklinikk, individuelt tilbud

Praktisk informasjon

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Det er fast besøkstid kl.18-19:30, ellers avtales besøk med personalet i avdelingen. Rehabilitering kan foregå hele døgnet i alle typer av dagliglivets aktiviteter. Pasientene får en individuell ukeplan i tråd med utarbeidet mål og tiltaksplan.

​Ta med deg:

  • ​Behagelige treningsklær
  • Sko for både inne- og utebruk
  • Yttertøy
  • Badetøy
  • Toalettsaker
  • Oversikt over faste medisiner

NB! Ta ikke med verdisaker som smykker eller store pengebeløp.

Privattøy vaskes sjelden i sengeposten og det forventes at dette blir gjort i hjemmene. Unntaksvis kan det foregå noe ​vasking av tøy i seksjonen hvis det blir vurdert som et hensiktsmessig treningstiltak

Vær ellers oppmerksom på at SUS er et røykfritt sjukehus. Det er ikke lov å røyke verken ute eller inne. Man kan ikke benytte alkohol eller andre rusmidler under oppholdet.

Ta gjerne kontakt med personalet om du har spørsmål.

Kurs

  • Unge slagrammede
    Kursdeltakerne skal få kunnskap om sykdom og behandling, og verktøy til å leve godt med helseutfordringen. Kurs for personer i arbeidsfør alder som har hatt hjerneslag med lite fysiske utfall. Det anbefales at en pårørende også deltar på kurset.
    Unge slagrammede
    17.
    januar
    2025
    Flere datoer