We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo Helse Stavanger HF

Diagnose

Snorking og søvnapné

Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.

Noen er plaget med pustestopp når de sover. Dette kalles søvnapné og skyldes vanligvis trange luftveier i nese og svelg. Søvnapné kan medføre døsighet og konsentrasjonsproblemer på dagtid. Behandling kan lindre symptomene for mange.

Les mer på helsenorge.no

Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser

Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).

Obstruktiv søvnapné (OSA)

Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover.

Undertrykk ved innpust kan føre til at de øvre luftveiene kollapser inntil musklene i svelget aktiveres og luftveiene åpnes igjen. 

I denne perioden, som kan vare lenger enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og søvnkvaliteten blir redusert.

Symptomene på OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til mangel på symptomer. Nattlige oppvåkninger og å måtte tisse på natten kan også være symptomer på sykdommen. Ubehandlede pasienter med uttalt søvnighet har økt risiko for trafikkulykker og arbeidsuykker. Pasienter med mer enn 15 pustestopp per time har økt risiko for hjerte- og karsykdommer dersom det ikke behandles.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.

Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.

Sentral søvnapné (CSA)

CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, eller forstyrrelser i hjernens regulering av pusterytmen sekundært til kronisk hjertesvikt. 

Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er koblet til forskjellige ledninger. Disse måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Polygrafiutstyr kan kobles på om ettermiddagen og man skal deretter sove med utstyret på, gjerne hjemme eller på pasienthotell.

Av og til ønsker man en utvidet søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes søvndybde ved hjelp av ledninger festet til hodet, og registrering av beinbevegelser.

Søvnregistrering (polygrafi)

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Pasientar med OSA bør gå ned i vekt og auke aktivitetsnivået dersom dei er overvektige. Sovemedisinar, alkohol og røyking forverrar sjukdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når dei ligg på ryggen. I slike tilfelle kan tiltak som forhindrar ryggleige gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskeleg utan mekaniske tiltak som hindrer ryggleie.

Anna behandling

Positivt luftveistrykk (PAP)

Samval

For deg som har snorkar eller har søvnapne finst det fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell komma fram til saman. Dette blir kalla samval. Å vera med og bestemma er ein rett du har. 

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

​Les meir om samval på helsenorge.no​​

Oppfølging

Det foreligger i dag ingen nasjonale retningslinjer for behandling av OSA. Som et generelt prinsipp bør spesialist som stiller diagnosen kontrollere effekten av behandlingen som er iverksatt, opp mot symptomer på dagtid. Pasienter med moderat til alvorlig søvnapné som opplever påtrengende søvnighet omfattes av førerkortforskriftens helsekrav, §24.

Kontakt

Department of Ear, Nose and Throat

Kontakt Department of Ear, Nose and Throat

Oppmøtested

Visiting adress: Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Transport

​Kart over innganger ved Stavanger universitetssjukehus​, Våland (sus.no/kart)

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

​Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering på sus.no/parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Praktisk informasjon

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Geriatrisk poliklinikk har tilbud til ektefelle/samboer/partner til personer med demens om å delta i pårørendegrupper.

Pasienter med demenssykdom under 70 år kan delta i samtalegrupper.

Aktuelle deltakere er pasienter eller pårørende som har tilknytning til poliklinikken.

​Les mer om mattilbudet på Våland

Kurs

  • Søvnapne
    Kursdeltakerne skal få kunnskap om sykdom og behandling, og verktøy til å leve godt med helseutfordringen.
    Søvnapne
    21.
    januar
    2025
    Flere datoer