Ultralyd
Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.
Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.
Henvisning og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg til bedre egnet radiologisk undersøkelse, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).
Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.
Før
Førebuingane til ei ultralydundersøking varierer ut frå kva du skal undersøke.
- Ved undersøking av mageregionen skal du ikkje ete mat eller drikke dei siste 4 timane før undersøkinga. Du skal heller ikkje tygge tyggegummi eller ete pastillar. Er du avhengig av medisinar, skal du ta desse som vanleg med lite vatn.
- Ved undersøking av urinblæra skal du drikke rikeleg i forkant og møte med full urinblære.
- For andre ultralydundersøkingar er det ingen førebuingar.
Du får informasjon om nødvendige førebuingar i innkallingsbrevet du får i forkant av undersøkinga.
Under
Vanlegvis utfører vi undersøkinga mens du ligg på ein benk. Du må vere avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilde må det vere god kontakt mellom huda og lydhovudet. Derfor bruker vi alltid ein kontaktgelé på huda. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med ein gong. Vi bevegar lydhovudet fram og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt ei rekke bilde.
Undersøkinga gjer ikkje vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhovudet for å få betre innsyn. Det kan kjennast litt ubehageleg, spesielt om du allereie har smerter eller er ømme i området.
I nokre få tilfelle er det aktuelt å gi kontrast i blodåra di (mikro-gassbobler). Du får lagt inn eit lite plastrøyr i ei blodåre (venekanyle) i olbogen eller på handbaken. Venekanylen blir fjerna etter undersøkinga. Du vil på førehand bli spurd om du har alvorleg hjartesjukdom. Kontrasten medfører svært sjeldan ubehag.
I andre tilfelle er det aktuelt å måle stivleik i eit organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkinga varer 3–5 minutt og har ingen biverknader.
Undersøkinga tar 10–30 minutt avhengig av kva som blir undersøkt.
Etter
Pasientar som er innlagde på sjukehuset kan dra tilbake til avdelinga. Andre kan reise heim etter undersøkinga.
Ved ultralydundersøking der kontrast blir sett i blodåra di, ber vi deg vente på avdelinga ei lita stund etter undersøkinga.
Somme gonger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftast vil du få svar frå den legen som viste deg til undersøkinga. Pasientar som er innlagde på sjukehuset får som regel svaret neste dag.
Vær oppmerksom
Ultralydundersøkinga medfører ingen komplikasjonar.