Christer Ogne er SUS sin første invasive kardiolog utdannet under paraplyen til European Society of Cardiology

​

Invasiv kardiologi er et fag som ligger et sted mellom medisinsk behandling og kirurgi. Ved invasiv kardiologi går man inn med et kateter i blodåren, enten via armen eller lysken, opp tit hjertet og inn i hjerteårene. Man filmer det hele ved hjelp av røntgenkontrast og finner frem til innsnevringer eller helt tette blodårer. Her setter man inn en stent som reetablerer sirkulasjon i åren (se bildeforklaring under).

I Norge finnes det rundt 50 invasive kardiologer.

– Invasiv kardiologi er en utdannelse man tar i tillegg til videreutdannelsen i kardiologi. Først må du bruke fem-seks år på å bli indremedisiner, etterfulgt av kardiologi-spesialisering. Deretter starter man på utdanningsløpet i intervensjonskardiologi. Det betyr at man har rundet 40-årene før man i det hele tatt begynner å bli tørr bak ørene. Det er et langt løp som krever stor motivasjon, entusiasme og faginteresse, sier Larsen.

– Har funnet min plass

Christer Ogne har både motivasjon, entusiasme og faginteressen på plass. Han har akkurat videreutdannet seg til invasiv kardiolog, gjennom det to-årige utdannelsesprogrammet European Association of Percutaneous Cardiovascular Interventions (EAPCI) – et av flere program den europeiske hjerteforeningen The European Society of Cardiology (ESC) står for.

– I den praktiske delen skal man utføre ulike prosedyrer på pasienter med stabil og ustabil hjerteåre-sykdom. Mange pasienter er komplekse og trenger samtidig medisinsk behandling. Den teoretiske delen består av å lese et gitt pensum med påfølgende eksamener. Jeg har sendt inn månedlige rapporter, og kolleger her på SUS har evaluert meg og arbeidet mitt underveis, forklarer Ogne.

Han er den første fra SUS og den andre nasjonalt som går gjennom dette programmet.

– Programmet er bygget opp slik at jeg forholder meg til en «local trainer» – som i dette tilfellet er Nigussie Bogale (overlege, kardiologisk avdeling). Han er den som har holdt meg i ørene fra dag til dag og sett over arbeidet mitt. Han er også den som introduserte meg for programmet. Over oss igjen er det en «training director», Alf Inge Larsen. Vi har rapportert herfra videre til en såkalt «national coordinator». Det er altså fire nivåer i landet, og så går dette inn til EAPCI, som igjen er en gren av ESC, sier Ogne og legger til:

– Og når du har slitt deg gjennom disse to årene, med beståtte eksamener og gjennomførte prosedyrer, blir du sertifisert intervensjonskardiolog. Det har vært krevende. Men nå føler jeg at jeg har funnet min plass.

Ogne har akkurat begynt å gå vakter som invasiv kardiolog på SUS. Her er det vaktberedskap 24 timer i døgnet, året rundt.

– Vi har vært heldige som har hatt en motivert stab med invasive kardiologer utdannet her og ved Haukeland. Vi har også en særdeles stabil og god stab med spesialsykepleiere, som er helt nødvendig for å kunne drive den servicen vi gjør i dag, sier Larsen.

Livreddende metode

Metoden som brukes ved invasiv kardiologi på SUS er bygget opp til det den er i dag over de siste 15-20 årene. Og den har reddet mange liv.

– Da vi først startet med dette, reduserte vi dødeligheten betraktelig. Vi regner ut fra 30 dagers dødelighet – altså hvor mange av de som kommer inn med alvorlig hjertesykdom som dør i løpet av 30 dager. I «gamle dager» døde halvparten av dem med store infarkter i løpet av en måned. For 15 år siden var det cirka 20-25 prosent av disse som døde. Da vi startet med å blokke disse pasientene akutt, sankt dødeligheten til 8 prosent. Det er med andre ord store gevinster med denne behandlingen, og det er derfor dette utdanningsprogrammet er så viktig, sier Larsen.

ESC-programmet bidrar til en internasjonal standardisering av utdannelsen – alle skal gjennom de samme prosedyrene og lære det samme.

– Og ved hjelp av ESC-programmet kan vi altså nå utdanne invasive kardiologer der de er – her på avdelingen. At man ikke lenger må reise ut gjør det mer tilgjengelig.