Ernæringsseminar: – Vær mer oppmerksom på vekttap hos kreftpasienter

Helsepersonell ble oppfordret til å se mer på kreftpasienters vektutvikling under ernæringsseminaret på Stavanger universitetssjukehus (SUS).

 

32301256740_c8f96d4308_k.jpgKomiteen på SUS som arrangerte seminaret.
Fra venstre: Ellen Frøyland Alne, konst. seksjonsleder i seksjon for klinisk ernæring, Ida Kristiansen, klinisk ernæringsfysiolog, Christina Tølbøl Frøiland, forskningssykepleier ved SESAM, Hanne J. Juul, prosjektleder i pasientsikkerhetsprogrammet og fagdirektør Sverre Uhlving.

Rundt 120 deltagere fra spesialist- og kommunehelsetjenesten deltok på ernæringsseminar på SUS - som ble arrangert av ernæringskomiteen. ​

Der fikk de blant annet høre Gabor Liposits, kreftlege på Haukeland, som mener helsepersonell må se nærmere på kreftpasienters vektutvikling. En internasjonal undersøkelse blant 742 helsepersonell, der 97 prosent var leger (onkologer og hematologer), viste manglende bevissthet om ernæringens betydning for utfallet av kreftbehandlingen. Underernæring medfører suboptimal behandlingseffekt, øket toksisitet, kortere overlevelse og dårligere livskvalitet.

– Helsepersonell generelt reagerer ofte for sent på vekttap hos kreftpasienter, sa Liposits under seminaret og fortsatte:

– Til tross for at pasienter ofte blir screenet, og problemet blir identifisert, settes det ikke i gang tilstrekkelig tiltak. Oppfølgingen av ernæringsstatus er mangelfull. Dette fører til økt sykelighet og dødelighet samt redusert livskvalitet.  Vi må identifisere de pasientene som er i ernæringsmessig risiko, slik at individuelle tiltak blir satt i gang.

Kreftpasienter får ikke nok oppfølging
Kreftpasienter har ofte ernæringsutfordringer. Kreftforeningens rehabiliteringsundersøkelse fra 2012/13 viste at over 40 prosent av kreftpasientene oppga at de hadde behov for kostholdsveiledning, mens bare halvparten av disse faktisk fikk det. Mange pasienter opplever at behovet de har ikke blir møtt. 

– Det kan være mange årsaker til dette, for eksempel kapasitet og tidspress i helsetjenesten, manglende ernæringskompetanse hos helsepersonell, lav tilgang på spesialisert ernæringsfaglig kompetanse, eller at strukturelle tiltak for ernæringsbehandling ikke er på plass, informerte klinisk ernæringsfysiolog Henriette Walaas Krogh fra Kreftforeningen.

– Det som ofte skjer da er at pasientene begynner å søke informasjon på egen hånd. Det kan være vanskelig for kreftpasienter å orientere seg i jungelen av «gode råd» fra venner, familie, kollegaer - og ikke minst media. Mange av de rådene vi leser om i media kan skape forvirring og påstandene er ofte basert på få eller feiltolkede data. Vi må sørge for å gi riktige råd til rett person til rett tid, fortalte hun.  

Gi enkle, persontilpassede råd
Under og etter kreftbehandling kan det oppstå ernæringsrelaterte plager som nedsatt matlyst, diare, smaksendringer, tygge- og svelgevansker, tørrhet og sårhet i munnen og kvalme. Da er det viktig at helsetjenesten kan gi enkle, praktiske, persontilpasset og gjennomførbare råd til pasienter og pårørende om hvordan man kan dempe ernæringsrelaterte utfordringer gjennom hva og hvordan man spiser.

Kostrådene til kreftpasienter følger de nasjonale anbefalingene, men behovene kan endres med sykdommen og behandlingen.

– De rådene vi gir i et folkehelseperspektiv er ikke nødvendigvis de samme som vi gir til en som er syk. Vi kan likevel møte pasientens forventninger og behov for et kosthold som ivaretar helsen, samtidig som vi har fokus på å forebygge eller behandle underernæring. Kreftforeningen har også informasjonsmateriell som kan være til hjelp, fortsatte Krogh.

Nok næring demper symptomer
Mange kreftpasienter opplever også at de mister energi, blir nedstemt, endrer søvnmønster og har smerter. Nok næring til kroppen kan være med å dempe mange av disse symptomene. Et overordnet mål er å forebygge eller stanse vekttap. Kakeksi er et komplekst syndrom som følge av en underliggende sykdom og karakterisert ved pågående vekttap og tap av muskelmasse, med eller uten tap av fettmasse. En slik tilstand er ikke alltid reversibelt, men det er flere tiltak som kan gjøres som retter seg mot appetitt og matinntak, som medisiner og fysisk aktivitet. Det er viktig å begynne med å behandle de underliggende faktorene tidligst mulig med symptomlindrende tiltak og medisinsk behandling - deretter må vi se hva vi kan gjøre med måltidsmiljø, selve mattilbudet og hvordan vi eventuelt kan berike maten eller ha mellommåltider. 

Sykehuskjøkkenet leverer smakfull og ernæringsriktig mat
– Da kan energitette matvarer med mye protein være beste løsningen. Eller små og hyppige måltider for den som har lite matlyst. Sykehuskjøkkenet på SUS har fokus på å levere smakfull, trygg og ernæringsriktig mat for å fremme helse og livskvalitet, sa kvalitetsansvarlig rådgiver Anne Aase fra kjøkkenavdelingen og klinisk ernæringsfysiolog Ida Kristiansen - begge SUS-medarbeidere.

Hvis næringsinntaket fremdeles ikke er tilstrekkelig, kan man bruke næringsdrikker, sondeernæring eller i enkelte tilfeller parenteral ernæring.

Ernæringspilot på SUS
Helsedirektoratet har valgt ut lungemedisinsk sengepost ved Stavanger universitetssjukehus, Slåtthaug sykehjem og hjemmetjenesten i Time kommune for å teste tiltak for å forebygge og behandle underernæring som del av pasientsikkerhetsprogrammet. Erfaringene derfra skal spres nasjonalt. Hanne Juul, Kathrine Skjeldal og Gry Kirsti Sirevåg informerte om sine pilotprosjekter.

– Med utgangspunkt i Helse Stavanger sin ernæringsstrategi for 2015-2020 jobber sykehuset kontinuerlig med tematikken i pasientbehandling, undervisning og samarbeid med andre aktører i helsetjenesten, presiserte forskningssykepleier Christina Frøiland og fagdirektør Sverre Uhlving.

– Tverrfaglig samarbeid er helt avgjørende for å kunne gjøre et godt ernæringsarbeid. Vi må også kunne samarbeide på tvers av institusjonene. En utfordring er overføring av informasjon om pasienters ernæringstilstand til neste omsorgsledd - her er det et stort forbedringspotensialet.

Presentasjoner fra seminaret

VelkommenWalaas KroghGabor LipositsKjøkkenavdelingenSESAMSlåtthaug pilot på ernæringSUS pilot på ernæringTime kommune