Kostrådene er basert på erfaringer og kunnskap om spiserørets anatomi og fysiologi. For hver enkelt pasient vil det sannsynligvis være slik at ikke alle rådene er like aktuelle. Det som fungerer bra for én person behøver ikke nødvendigvis være bra for en annen og motsatt. Det er viktig å unngå unødvendige kostrestriksjoner.
Mange har opplevd at de har gått ned i vekt i perioden før stenten ble lagt inn. Andre opplever at de går ned i vekt etter at stenten er innlagt. Da er det ekstra viktig å være bevisst på å velge kaloririk mat og spise hyppige måltider. For mer utfyllende informasjon og praktiske råd se brosjyren Energirik mat som er lett å tygge og svelge.
Generelle kostråd ved stent i spiserøret
- Sitt oppreist når du spiser og en stund etterpå. Drikk til måltidene.
- Ta deg god tid ved måltidet. Skjær maten i små biter, spis små munnfuller om gangen og tygg godt før du svelger. Spytt ut mat som ikke kan findeles og gjennomtygges.
- Mat med myk konsistens tolereres ofte bedre f.eks grøt, yoghurt, purèer, puddinger. Maten kan ved behov findeles i hurtigmikser eller blender.
- Bruk rikelig med saus til maten.
- Spis lite og ofte, gjerne 6-8 måltider per dag for lettere å holde vekten. Et måltid kan gjerne være næringsrik drikke.
- Hvis maten sitter fast i stenten kan du prøve å løsne maten med litt varm drikke. I tillegg kan det hjelpe å gå litt rundt i rommet. Ved vedvarende svelgestopp eller tiltagende svelgbesvær skal du kontakte lege.
- Forsøk å spise så variert som mulig og ta tran eller D-vitamintilskudd på vinteren.
- I perioder med liten matlyst eller ved vekttap anbefales et multivitamin-mineraltilskudd daglig. Tran eller annet D-vitamintilskudd anbefales i vinterhalvåret.
- Velg mørt kjøtt. Det kan være nødvendig å kverne eller findele kjøttet. Bruk gjerne farseprodukter f.eks pølser (skinnfrie), kjøttfarse, kjøttboller.
- Knekkebrød og «ristet» daggammelt brød er bedre enn ferskt brød, som har en tendens til å klumpe seg.
- Dersom du bruker gebiss, må det være passe og sitte godt slik at det er mulig å gjennomtygge maten.
Drikk etter måltidet. Bruk daglig varm drikke som te, buljong, varm saft, kaffe. Dette hjelper til med å rengjøre stenten og forebygger blokkering.
Noen matvarer er harde, skarpe, klumpete eller inneholder bestanddeler som er tungt fordøyelig.
Disse kan være vanskelige å svelge. Prøv deg fram med små mengder i starten:
- Rå grønnsaker og salater. Tomat og agurk kan skrelles. Unngå trevlete grønnsaker. Kokte, wokede eller ovnsbakte grønnsaker er lettere å svelge.
- Tørket frukt, men bruk gjerne kompott.
- Frukthinner av sitrusfrukt. Drikk heller juice.
- Fruktskall og kjerner. Skrell frukten. Drueskinn kan være svært seige, men fruktkjøttet går godt. Det kan være nødvendig å mose ananas og andre frukter og bær med trevler og seige skall. Stavmikser kan være til god hjelp.
- Egg. Speilegg - spesielt hardt stekt. Prøv heller litt eggerøre eller omelett.
- Fisk med bein som f.eks. sardiner
- Reker
- Potetskall, skrell potetene før eller etter koking/baking/grilling
- Seigt kjøtt, biff o.l. - velg heller kvernet kjøtt eller oppspedd kjøttmat. Stek som skjæres i tynne skiver på tvers av muskelfibrene og spises med rikelig saus eller dressing fungerer ofte godt.
- Brød og toast. Særlig fint ferskt brød og annen fersk gjærbakst som er myk og deigete. Daggammelt brød uten hele korn og frø fungerer oftest bedre f. eks grove brød uten hele korn, bakt på fint sammalt mel. (mange brød som er beregnet på barn)
- Potetgull, popkorn
- Frokostblandinger med mye gryn, frø og hele korn versus lettkokte havregryn, cheerios o.l. som blir bløte i melk.
- Nøtter og mandler
Vi gjør oppmerksom på at kostrådene er basert på erfaringer og kunnskap om spiserørets anatomi og fysiologi.
Behøver du ytterligere kostråd, kan du henvende deg til legen din og be om henvisning til klinisk ernæringsfysiolog.
Kilder:
Referansegruppen i ernæring innen onkologi, REO
Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet
Seksjon for klinisk ernæring (2018)