Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Stavanger

Til deg som skal til robotassistert fjerning av prostata

Dette informasjonen er ment som en generell informasjon om forløpet før, under og etter operasjonen for deg som skal til robotassistert fjerning av prostata.

Denne informasjonen er også tilgjengelig som en brosjyre (pdf)​

Ved behov for kontakt

  • Urologisk sengepost Hele døgnet​: Tlf ​51 51 91 70
  • ​Urologisk poliklinikk kl 07.30-15.30: Tlf 51 51 94 13​
  • ​Kreftsykepleier kl ​07.30-15.00: Tlf 907 99 898​
  • ​Forløpskoordinator kl ​07.30-15.00: Tlf ​48041069/ 94798969

Du kan også besøke www.prostatakreft.no. Dette er en pasientforening for deg som er eller har blitt rammet av prostatakreft.

​Forskning og​​ utdanning

Du vil få forespørsel om å delta i forskningsprosjekt og dette er helt frivillig. Du kan også møte på ulike studenter og lærlinger underveis. Det er viktig at disse får bli med på undersøkelser og informasjoner for å kunne tilegne seg kunnskap og bli dyktige helsefagarbeidere, sykepleiere og leger. Vi håper på forståelse for dette. Du kan selvfølgelig velge å reservere deg mot det.

​​ 

Robotassistert fjerning av prostata

Robotassistert laparoskopisk prostatektomi (RALP), vil si kirurgisk fjerning av prostata med kikkhulloperasjon. Operasjonen utføres for å fjerne prostatakreft.

Operasjonen blir gjort laparoskopisk, det vil si kikkhullsmetode, og du vil få 5-6 små snitt på magen. Urologen opererer ved å føre instrumenter gjennom disse små snittene og så fylles bukhulen med gass. Gassen vil bli tømt ut når operasjonen er ferdig. Når prostatakjertelen blir operert bort, blir også den delen av urinrøret som går gjennom prostata fjernet. Dette fører også til at penis vil bli noe kortere etter operasjonen. Man fjerner sædblærene samtidig. Urinrøret blir sydd sammen med urinblæren igjen og det legges inn et urinrørskateter (et mykt plastrør) gjennom urinrøret til urinblæren (Brennhovd, 2016). Kateteret kobles til en pose med en lang slange og urinen renner ned i posen.

Kateter må du ha for å sikre drenasje av urin mens såret i urinrøret gror og dette vil du ha i 8-11 dager. Selve operasjonen tar 2-3 timer, men med forberedelser kan det ta opptil 4 timer. 

Etter operasjonen blir du kjørt til oppvåkningsavdelingen og der blir du værende noen timer, før du kommer tilbake til sengeposten.

Før operasjonen

6- 14 dager før operasjonen vil du bli kalt inn til samtale med sykepleier hvor du vil få informasjon om operasjonen. Man vil også snakke om rutiner på sengeposten og hva du kan forvente deg etter operasjonen. Det vil bli tatt blodprøver, urinprøve og EKG. Noen ganger kan det være aktuelt med røntgenbilde av lungene, men det blir vurdert enkeltvis.

Samme dagen vil du også bli undersøkt av lege.

Du kan godt sette av det meste av dagen til dette og forberede deg på at det blir litt venting.

Dagen før operasjonen

Næringsdrikk skal inntas kvelden før operasjonen (400 ml).

Operasjonsdagen

Du skal faste fra midnatt dagen før operasjonen, bortsett fra næringsdrikk (200 ml) som skal inntas kl 06 på operasjonsdagen. Diabetikere skal ikke ha næringsdrikk på operasjonsdagen. Du møter fastende og nydusjet på urologisk sengepost i 5. etasje til det tidspunktet du fikk av sykepleieren under informasjonssamtalen.

Du kan drikke klare væsker (vann, juice uten fruktkjøtt) inntil 2 timer før operasjonen. Det er ikke tillatt med røyk, snus, tyggegummi eller drops de 6 siste timene før operasjonen.

Du får hjelp til hårfjerning når du ankommer sengeposten. Vær så snill å legge verdisaker (smykker, ringer osv) igjen hjemme, da dette må tas av før operasjonen uansett. Du kan velge å ta med deg verdisaker, men på eget ansvar.

Ikke ta egne medisiner denne dagen. Du vil få medisiner av oss som anestesilege har ordinert for deg.

En sykepleier/ helsefagarbeider vil kjøre deg i seng ned til operasjonsavdelingen. Der blir du tatt i mot av en anestesisykepleier som følger deg inn på operasjonsstua.

Sår og smerter

Du har bandasjer over operasjonssårene som er sydd innvendig (forsvinner av seg selv) samt agraffer (utvendige «stifter»). Agraffene fjernes 10-14 dager etter operasjonen, avhengig av hva kirurgen bestemmer. Det er vanlig å kjenne ubehag, svie og vannlatingstrang, samt sårsmerter. Dersom du har smerter er det viktig at du gir beskjed til sykepleier slik at vi kan gi deg smertestillende. Du kan oppleve luftsmerter og smerter i skuldrene. Dette skyldes operasjonsteknikker og måten du ligger på under operasjonen. Luftsmertene går over etter 2-3 dager. Det kan hjelpe å bevege seg. Blodtap kan også skje etter at operasjonen er avsluttet. Ved større blodtap må man eventuelt operere på nytt, men det er sjelden nødvendig. Andre organer kan bli skadet under operasjonen, men det er sjeldent.

Kost og drikke

Noen kan kjenne seg litt kvalme etter operasjonen. Man forsøker å begynne litt forsiktig med mat og drikke. For å forebygge forstoppelse kan det godt være du får et avførende middel. Det kan ta 1-2 dager før magen kommer skikkelig i gang. Fiberrik kost anbefales. Det kan bli litt blod i urinen, noe som kan hindre at urinen renner fritt ned i urinposen. Det anbefales derfor at du drikker rikelig, 1,5 – 2 liter per døgn for å få god urinproduksjon og dermed gjennomskylling av kateteret.

Aktivitet

Det er en generell fare for blodpropp til lunge eller hjerte ved alle større operasjoner, men faren for blodpropp er redusert fordi du får forebyggende medisiner etter operasjonen (Klexane, en sprøyte som settes i magen). For å videre forebygge blodpropp og lungebetennelse er det viktig med aktivitet. Gjerne samme dagen som operasjonen dersom du er i form til det. Du vil få hjelp til å komme deg opp og når man ser at det går fint, vil du kunne bevege deg mer alene.

Hjemreise

De fleste reiser hjem fra første til andre dag etter operasjonen. Du får elektronisk resept på inkontinensutstyr, samt sykemelding etter behov. Dersom du har operert glandeltoalett i tillegg, skal du ta Klexane i fire uker etter operasjonen. Dette er en sprøyte med blodfortynnende som man setter i magen. Du kan bli lært å avdelingen hvordan du setter denne selv.

Kontroller

  • 10- 14 dager etter operasjonen: Fjerne kateter, inspisere operasjonssår, informasjon. Hos uroterapeut/ sykepleier på urologisk poliklinikk
  • 2-3 uker etter operasjonen​: Svar på vevsprøve som ble tatt under operasjonen, per telefon eller brev. Fra urolog, urologisk poliklinikk.
  • ​6 uker etter operasjonen: Blodprøver, informasjon. Hos urolog, urologisk poliklinikk
  • Blodprøver og informasjon hos kreftsykepleier/urolog, urologisk poliklinikk
  • PSA-kontroll hos fastlege
  • Hvert halvår etter 3 år: PSA-kontroll hos fastlege
  • Hvert år livet ut: PSA-kontroll hos fastlege

Der det er planlagt blodprøver, skal du ta blodprøver hos fastlegen din ca 1 uke før konsultasjonen. Du får brev fra sykehuset om når timen på urologisk poliklinikk er.

Opplæring med uroterapeut eller sykepleier

Kateterets funksjon

Kateteret skal sikre at blæren blir tømt for urin mens såret i urinrøret gror. Kateteret har en ballong og to hull i den enden som ligger i urinblæren. Kateterballongen fylles med væske når kateteret er lagt, og hindrer dermed kateteret fra å skli ut. Urinen vil renne ned i posen som er koblet til kateterslangen. I bunnen av posen er det en tappekran. Du vil bli vist hvordan du tømmer urinposen før du blir utskrevet fra avdelingen.

Hygiene

Vask hender før berøring av urinrørsåpning, kateter og tappekran. Ha god hygiene nedentil. Trekk forhuden tilbake og vask kateter, penishode og forhud forsiktig med mild såpe og vann. Tørk og trekk forhuden frem igjen. Det er ingenting i veien for å dusje med kateter. Kateter og pose tåler fint vann. Dersom det kommer skorpe/ blodrester på kateteret, så vask det med lunket vann.

Kateterplassering og tømming av urinpose

For å unngå drag mot det nyopererte området og urinrøret, blir kateteret festet med tape på skrå mot lår/ hoftekam. Urinposen skal alltid være under blærenivå, for å sikre at urinen renner fritt. Når du er oppe, festes urinposen til leggen med spesielle festebånd. Urinposen tømmes ved å åpne tappekranen. Tøm den regelmessig så den ikke blir for full. Tappekranen skal heller ikke være i berøring med gulvet (Folkehelseinstituttet, 2013, side 14).

Blod i urinen og blod/ urinlekkasje langs kateteret

Blod i urinen er helt normalt når du er nyoperert. Urinen kan klarne opp mens du er på sykehuset, men det kan komme episoder med blodig urin senere også. Ballongen som holder kateteret på plass tetter ikke helt igjen og derfor kan det sive både litt blod og urin på utsiden av kateteret. Kateteret irriterer blæren slik at blæremuskulaturen kan trekke seg sammen og du kan kjenne vannlatingstrang. Dette kan også resultere i lekkasje langs kateteret. Bruk gjerne et innlegg for å hindre lekkasje til benklærne.

Tett kateter

Kontakt oss eller nærmeste sykehus hvis det kommer lite eller ingen urin i posen. Det kan være et tegn på at kateteret er tett. Du vil i så fall kjenne spreng over blæren og/eller magesmerter og stramhet i buken. Det kan hjelpe å bevege seg eller endre kroppsstilling. Sjekk at det ikke er knekk på slangen da det vil hindre urindrenasje. Dersom du er i kontakt med helsevesen pga problemer, gi dem beskjed om at du er nyoperert i urinrøret.

Urinveisinfeksjon

Kontakt fastlege hvis du får feber, grumsete, illeluktende urin og/ eller føler deg dårlig.

Luftsmerter

Det er vanlig med luftsmerter i magen. Du kan da føle deg stinn og oppblåst. Aktivitet vil hjelpe for å få luften til å komme ut og magen i gang. Prøv å unngå treg avføring og dermed unngå å måtte presse hardt for å få den ut. Måter å gjøre dette på er å drikke godt, spise variert kost og være i aktivitet. Ikke sett Klyx eller stikkpiller i endetarmen etter operasjonen. Mykgjøring av avføring skal skje via mat og drikke. Milde avføringsmidler får du kjøpt på apoteket (Duphalac og Lactulose).

Smerter

Du kan få smerter i skuldre/ nakke, sårsmerter og smerter/ ubehag mellom pung og endetarm. Vanlig smertestillende hjelper (f. eks Paracet). Ubehaget mellom pung og endetarm kommer fra operasjonsområdet og er mest uttalt når du sitter.

Blødning

Det er lite blødning forbundet med operasjonen. Etterpå vil du som nevnt se blod i urinen og en sjelden gang blødning under huden. Det kan ses som blålig hud på flankene, evt kan det også sige ned i pung og penis. Det er ufarlig og vil forsvinne av seg selv.

Opera​​​sjonssår

Sårene er sydd innvendig med tråd som forsvinner av seg selv, samt agraffer (metallklips) som fjernes etter 10-12 dager. Sårene holdes i tillegg sammen med en tape og en liten bandasje over. Den innerste tapen kan sitte på til den løsner av seg selv. Du kan dusje. Det anbefales da at du fjerner bandasjene før dusjen eller tar på en dusjbandasje (plast) og legger på nye bandasjer etter dusjen (Stell av operasjonssår, 2018).

Akti​​vitet

Du kan gå turer og være i lett aktivitet. Ikke utfør aktiviteter som medfører ubehag eller smerte fra operasjonssåret. Unngå sykling i 8 uker. For å redusere faren for blødning fra urinrøret og brokk i operasjonssåret ved navlen, skal du ikke løfte tungt (ikke over 5-10 kg) i 4 uker.

Bekkenbunnstrening/​​ knipetrening

Bekkenbunnstrening skal IKKE utføres mens du har innlagt kateter. Du kan gjerne begynne før operasjonen og begynne igjen forsiktig etter at kateteret er fjernet.

Vannlating og urinlekkasje ​​etter at kateteret er fjernet

Når kateteret fjernes på poliklinikken vil blæren din bli fylt opp med vann først. Etterpå vil vi se på hvordan blæren din tømmes og om den tømmes fullstendig. Det kan svi litt de første gangene du later vannet etter kateterfjerningen og du vil kjenne vannlatingstrang ved mindre volumer enn tidligere. Det vil gradvis komme seg. Ta deg god tid på toalettet og kjenn etter at blæren kjennes tom ut. Det er ikke uvanlig å se blod i urinen. Drikk godt da også, slik at du får god gjennomskylling av blæren. Får du illeluktende urin, evt. feber, svie ved vannlating og vedvarende blod i urinen, bør du levere urinprøve til fastlegen din for å fastslå eller utelukke urinveisinfeksjon.

Du må regne med urinlekkasje etter kateterfjerning. Du får resept på truseinnlegg/ bleier. For å styrke muskulaturen og raskere bli kvitt evt urinlekkasje anbefaler vi at du trener bekkenbunnen. Hvor mye lekkasje det blir, eller hvor lenge den vil vare, kan vi ikke si nøyaktig.

Histologisv​ar

Svar på selve operasjonsresultatet får du etter ca 3- 6 uker.

Ereksjonssvikt og ereks​​jonsfremmende behandling

Etter kateterfjerning kan du stimulere deg seksuelt og prøve å oppnå orgasmefølelse, men det vil ikke komme ut noe sæd. Dette er på grunn av at hele eller deler av sædblærene også blir fjernet under operasjonen. Hvis det er mulig, utføres operasjonen slik at ereksjonsnervene blir bevart. Hvis de blir bevart, kan potensen komme tilbake, men det kan ta lang tid – opptil 3 år. Det finnes flere typer ereksjonsfremmende behandling; tabletter, medisin som settes inn i urinrøret, vakuumpumpe og sprøyter. Dersom du ønsker det, kan du få hjelp og opplæring til bruk av slik behandling. Det anbefales ereksjonsfremmende behandling kort tid etter kateterfjerning for å prøve å stimulere denne funksjonen slik at evt. spontane ereksjoner kan komme raskere tilbake (Brennhovd & Borg 2014). Dette gjør man for å unngå fibrose i svamplegemene og simulere spontane ereksjoner. Vakuumpumpe skrives det rekvisisjon på allerede under innleggelsen dersom du er interessert i det.

Bekkenbunnstrening

En av bivirkningene etter prostataoperasjon er urinlekkasje. En av forklaringene på dette er at nerver til lukkemuskulatur og bekkenbunn blir påvirket og at vevet i området blir hovent og derfor mindre elastisk. En annen er at selve urinrøret blir kortere. Det er veldig stor variasjon i hvor mye lekkasje det blir og hvor lenge den vil vare. Lekkasjen skjer oftest når du anstrenger deg; som når du reiser deg fra liggende/sittende stilling til stående stilling, går tur eller hoster og ler. Hos de fleste er lekkasjen betydelig redusert eller borte ila 3-4 måneder etter operasjonen, men det kan ta lenger tid også.

Bekkenbunnstrening kan hjelpe deg til å raskere oppnå kontroll over urinlekkasjen. Bekkenbunnsmusklene er en muskelgruppe som ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør og endetarm og skal sammen med lukkemusklene ha kontroll over disse åpningene. Som nevnt, må du gjerne begynne å trene før operasjonen. Da blir du kjent med hvor musklene er og det kan bli lettere for deg å utføre korrekt bekkenbunnstrening etter at kateteret er fjernet.

Det er viktig at du slapper av i setet, lår og magemuskulatur når du trener bekkenbunnen. Er du i tvil, legg en hånd på magen og en på setet for å kjenne om du strammer disse musklene. Er du usikker på om du utfører øvelsen riktig, kan du også stå naken foran speilet når du gjør øvelsen. Dersom du ser at pung og penis beveger seg/ løfter seg noe, har du fått tak i de rette musklene.

Det er viktig å begynne treningen litt forsiktig og øke gradvis. Start med å knipe i 5 sekunder, så slappe av i 5 sekunder og gjenta dette 5 ganger i hver treningsrunde. Når du kjenner at det går greit, skal du øke til 6 sekunder og 6 gjentakelser. Slik øker du etter hvert til du har kommet opp i 10 sekunder og 10 gjentakelser.

Du skal IKKE trene bekkenbunnen de to ukene du har kateter. Når kateteret er fjerner, oppfordrer vi deg til å gjenoppta treningen og utføre den 3-4 ganger hver dag. Man kan da gjøre 8 – 12 rolige knip og hvert sett gjøres 1- 3 ganger (Johansson Schnell, Frisk, Liland Olsen).

OBS! Etter operasjonen kan det være ømt i området. Ikke knip så hardt du kan den første tiden, men kom gradvis tilbake til god styrke på knipet.

Du bør prøve å variere stilling når du trener, en gang sitter du, en annen gang ligger du og en tredje gang står du. Årsaken til dette er at det er gunstig å få tak i musklene på litt forskjellige måter fordi man da får bedre progresjon av treningen. Har du problemer med å finne de rette musklene ved en stilling, dropper du den stillingen. Det viktigste er at du trener. Hver gang du spenner magemusklene økes belastningen på bekkenbunnen fordi buktrykket øker. Ved å knipe før du hoster, nyser, ler, reiser deg osv., kan du hindre lekkasje og samtidig trene musklene.

Informasjon om inkonti​​nensutstyr/ bleier

Du får bleier på blå resept, det vil si at du bare betaler egenandel. På resepten står det inkontinensutstyr og det vil si at du kan kjøpe alle slags bleier og evt. tilleggsutstyr. Resepten kan benyttes både på apotek og bandagist. Resepten er gyldig i 1 år.

Det finnes mange forskjellige typer innlegg/ bleier, slik at du kan få velge det du syns passer ditt behov best. På resepten kan du også få:

  • Kladd (beskyttelse/ underlag) til å legge i sengen eller stolen. 
  • Nettingtruser 
  • Bomullstruser
  • Spesielle truser som har en innebygd bleie (ved liten lekkasje)
  • Sengebeskyttelse

Bruk en så liten bleie som mulig, men den må være stor nok til å samle opp den lekkasjen som kommer. Det gir ikke bedre sikkerhet mot lekkasje å legge to bleier inni hverandre.

Ereksjonsfrem​​mende behandling

En av bivirkningene etter operasjonen er problem med å få ereksjon. Nervene som påvirker ereksjonen blir enten kuttet eller manipulert med. Hvis det er mulig i forhold til kreftutbedrelsen, utføres operasjonen med nervesparende teknikk. Er nervene bevart, kan ereksjonsevnen etter noe tid (fra uker og måneder opp til 2-3 år) bedre seg. De fleste trenger legemidler og/eller hjelpemidler for å få god nok ereksjon til å kunne gjennomføre samleie. Det er ikke noe fysisk i veien for å gjenoppta seksuell aktivitet kort tid etter operasjonen, men både kreftdiagnose og behandling kan ta på og for noen tar det tid å få tilbake seksuell lyst. Så sant nervene er bevart, kan seksuell stimulering og behandling bidra til at ereksjonsevnen raskere kommer tilbake. Behandling kan være tabletter som svelges, legemiddel inn i urinrøret eller sprøyte i et av svamplegemene. Det kan også være aktuelt å bruke vakuumpumpe. Flere av disse alternativene kan også kombineres. Bekkenbunnstrening kan i tillegg være gunstig og bør utføres regelmessig. Orgasmefølelse og seksuell tilfredsstillelse kan oppleves som før selv om reisningen er dårlig eller borte. Når prostata og sædblærer er fjernet, kommer det ikke ut sæd ifm orgasmen (Aars, H., 2012, s. 73). Noen kan imidlertid oppleve at det kommer litt urin og noe sekresjon fra kjertler som ligger inntil urinrøret, men de fleste opplever at det ikke kommer noe, det vi kaller «tørr utløsning» .

For at vevet/ svamplegemene i penis skal fungere, fylles de regelmessig med blod (morgenereksjoner og nattlige ereksjoner). Hvis blodfylling skjer sjelden eller aldri, vil dette vevet miste sin funksjon. Det anbefales derfor å starte med seksuell stimulering for å prøve å øke blodtilstrømningen til svamplegemene. Det kan føre til at spontane ereksjoner raskere kommer tilbake. Test evnen til ereksjon før oppstart med legemidler. Stimuler deg seksuelt, se om penis blir større og prøv å oppnå orgasmefølelse.

Tablett​​er

Tablettene er fosfodiesterasehemmere (PDE5-hemmere). For at de skal virke, må du være seksuelt stimulert og nerven/ nervene må være bevart.

Sildenafil (Viagra), Vardenafil (Levitra), Tadalafil (Cialis). Hvis en type ikke virker, kan man prøve en av de andre. Noen har effekt av en type, noen av en annen. De finnes i forskjellige styrker. Felles for alle tre, er at de er dyre og dekkes dessverre ikke av trygden.

Virkningsmekanismen er å få glatt muskulatur i penis til å slappe av slik at blodårene kan utvide seg, fylles med blod og gi ereksjon. Blodtrykket i resten av kroppen kan påvirkes av dette. De som bruker Nitroglyserin skal ikke bruke Viagra, Levitra eller Cialis. Andre legemidler kan også påvirkes av PDE5-hemmere. Så ta det opp med fastlegen din. 

Vanlige bivirkninger: Hodepine, kvalme, rødme, nesetetthet, svimmelhet, synsforstyrrelser, tåkesyn, ubehag i mage/ spiserør (Felleskatalogen, 2019).

Legemid​​del som settes i urinrøret

Alprostadil (Bondil) kan brukes alene eller i kombinasjon med Viagra, Levitra eller Cialis. Oppbevares i kjøleskap, men skal romtempereres før bruk. Legemiddelet ligger i en tynn plasthylse og skal føres 2-3 cm inn i urinrøret. Tøm blæren, vask hendene og klargjør plasthylsen. Strekk penis ut og oppover, før hylsen inn i urinrøret, trykk på knappen slik at det lille frøet som ligger i hylsen kommer inn i urinrøret. Trekk så hylsen ut av urinrøret og masser penis noen sekunder. Ereksjonen kan komme ila 5- 10 minutter og kan vare i 30 – 60 minutter. Anbefalt startdose er 500 mikrogram.

Bivirkninger: Kan gi smerte i penis, testikler, svie og spreng i urinrøret. Mest ubehag i starten av behandlingen. Erfaring fra pasienter er at smerten avtar når man har forsøkt noen ganger. Svie kan også oppleves av partner; i skjede og i leppe/ munnslimhinne ved oralsex. Bruk glidekrem og evt kondom dersom ubehag for partner. Forlenget ereksjon forekommer sjelden. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner er det en liten risiko for å få blødning fra urinrøret. Bruker du blodtrykksnedsettende legemidler kan du bli svimmel fordi blodtrykket kan senkes ytterligere.

Sprøyte i et av svam​​plegemene i penis

Dette krever det opplæring i. Mange kvier seg og tenker at det er en stor utfordring, men når det først er prøvd, sier mange at tanken var verre enn stikket. For de aller fleste gir sprøytebehandling god ereksjon. Ved riktig sprøytesetting kan ereksjon komme etter ca 5- 10 minutter. Virkestoffet i Caverject er alprostadil, salgsnavnet er Caverject Dual, 10 mikrogram eller 20 mikrogram. Dosene kan justeres. Det kan ta litt tid å finne riktig dose for deg. Man starter med minste dose på 2,5 mikrogram for så å øke dosen gradvis til ereksjonen er god nok til å gjennomføre samleie og at den varer ca 1 time. Ereksjonen vil vare så lenge medisinen virker, altså også etter en orgasme. Sprøyten skal settes inn i ett av svamplegemene, enten på høyre eller venstre side av penis. Den skal IKKE settes på oversiden av penis, i penishodet, ved penisroten, undersiden av penis eller i synlige blodårer.

Bivirkninger: Kan gi smerte i penis og testikler. Hvis dosen er for høy, kan du forlenget ereksjon. Varer den opp mot 3 timer må du forsøke noen tiltak; kald dusj, legg et vått kjølig håndkle over skrittet, gå en rask tur, beveg beina skikkelig. Hjelper ikke dette må du oppsøke lege før det er gått 4 timer for å få motgift. Det er svært viktig at du oppsøker legehjelp hvis ereksjonen varer så lenge. På grunn av faren for å få forlenget ereksjon skal det gå 48 timer mellom hver sprøyte og maksimum settes 3 ganger per uke. Det er også viktig å variere mellom å sette sprøyta på venstre og på høyre side. Før gjerne dagbok slik at du ikke glemmer det.

Vakuumpu​​mpe

Vakuumpumpen skaper et undertrykk slik at blod suges inn i svamplegemene og gir ereksjon. Når penis er fylt med blod, plasseres en ring rundt penisroten for å holde på ereksjonen. En penisring kan sitte på i maks 30 minutter. Når du bruker penisring kan penis få noe mørkere farge og føles litt kald. For å unngå lugging og for enklere å få fjernet ringen, er det lurt å barbere seg rundt penisroten og bruke rikelig med glidekrem. Vakuumpumpen kan brukes for å få regelmessig blodfylling i svamplegemene. Hvis nervene er bevart, kan slik trening være gunstig for å få tilbake spontane ereksjoner og med trening kan du også få pumpen til å fungere så godt at du kan gjennomføre samleie. Det finnes både manuelle og batteridrevne vakuumpumper. De dekkes av folketrygden.

Bivirkninger: Hvis du følger bruksanvisningen, er det få eller ingen bivirkninger ved bruk av vakuumpumpe. Vær litt forsiktig de første gangene og test hvordan den fungerer. Bruk noen minutter på å fylle svamplegemene med blod og ikke overdriv fyllingen. Hvis du bruker blodfortynnende legemidler må du være mer forsiktig og ikke bruke stram penisring. Da er det større risiko for hudblødninger og blodutredelse på penis.

Ereksjonsfremmende behandling kan vare så lenge du har behov for slike lege- og hjelpemidler.

​ 

Denne informasjonen finner du på våre nettsider: www.helse-stavanger.no/RALP

Refera​​nser​









Sist oppdatert 22.05.2023