Sterilitet innebærer i praksis fravær av alle former for levende mikroorganismer og sporer.
Det finnes tre renhetsgrader: Rent, desinfisert og sterilt. Utstyr som ikke bryter hudbarrieren skal være rent, f.eks stetoskop, blodtrykksapparat og krykker. Utstyr som er i kontakt med slimhinner skal være desinfisert, som utstyr til øre-nese-hals, gastroskop og rektoskop. Utstyr som kommer i kontakt med blodbanen eller vev som normalt er sterilt skal steriliseres, for eksempel kirurgiske instrumenter.
Sterilsentralen er en del av operasjonsavdelingen og ligger i T-etasjen i sydbygget. Det er små satellitter enkelte steder, som i operasjonsavdelingen til øre-nese-hals og hos dagkirurgien i Hillevåg. Sterilisering av instrumenter har alltid vært operasjonssykepleiernes oppgave. Derfor er det alltid en operasjonssykepleier som er faglig ansvarlig for sterilsentralen. Alle operasjonssykepleierne har en praksisperiode i sterilsentralen som en del av utdanningen sin. Sterilsentralen utdanner egne teknikere som gjør steriliseringsoppgavene.
Sterilsentralens ansatte har alltid et smil på lur og et godt samhold seg i mellom. Fra venstre: Margrethe Rullestad, Marianne Evelyn Pedersen, Linda Sletthaug, Ann Elin Abrahamsen Haugen, Anne Lise Teig Efteland, Siv Ekkje Knudsen og Birgit Olavesen Melby.
– Vi steriliserer for alle operasjonsavdelingene og poliklinikkene, dagkirurgiske enheter og sengeposter. Alle er kunder hos oss, forteller Elisabeth Haga Jacobsen. Hun var leder for sterilsentralen i mange år og tar oss med på omvisning.
– Lokalene har ikke forandret seg på 30 år, vi ønsker oss mer funksjonelle arealer slik at vi kan øke aktiviteten på dagtid. Når behovet blir større må vi utvide åpningstiden. Nå har vi folk på jobb fra 07.30-22.15. Etterhvert kan det bli aktuelt med døgndrift 365 dager i året. Ca. 30 ansatte jobber nå i sterilsentralen, men da den åpnet i 1983 var det 8.
– Da sterilsentralen åpnet ble husmødre spesielt bedt om å søke jobb. Man antok at husmødre var flinke til å være nøye. I dag ansettes fortrinnsvis personer med fagbrev som helsearbeider eller fagbrev i renhold. Sterilsentralen gir nye ansatte en grundig opplæring som tar to år og består av teoriopplæring og en opplæringsperiode i hver stasjon eller ledd i steriliseringsprosessen.
I sterilsentralen skjer dette:
Rengjøring, desinfeksjon, kontroll, pakking, sterilisering og så lagring eller direkte distribusjon av sterilt utstyr til avdelinger som har pasientbehandling.
Her er operasjonsutstyr nettopp kommet ned i en egen heis fra operasjonsavdelingen til sterilsentralen. Instrumentene blir i dette rommet vasket i egen instrument-vaskemaskin på 86 grader. De fleste virus og bakterier blir drept, men utstyret er ikke sterilt bare vasket og desinfisert. Siv Ekkje Knudsen triller trallen bort til Suphatson Kraiwiang som står med ryggen til, bøyd over forstørrelsesglasset i neste bilde.
Instrumentene blir nøye kontrollert og de med synlig skitt får en ekstra runde med manuell rengjøring.
I Sterilsentralen er det mye støy som ringelyder, durelyder og trykkluft.
– Teknikerne må jobbe konsentrert og nøyaktig, det er lett å bli sliten i hodet av støyen. Derfor tar vi ofte korte pauser, sier Haga Jacobsen.
Sterilsentralen er en viktig brikke i det infeksjonsforebyggende arbeid på sykehuset. Steriliseringsprosessen bryter smittekjeden. Det er en fysisk barriere mellom de forskjellige sonene rent / urent for å unngå krysskontaminering i sterilsentralen.
Her er produksjonsrommet i sterilsentralen.
Ferdig vasket og desinfisert utstyr blir lagt i rist med en unik strekkode. Det er ulike farger på strekkoden. Rødt haster, oransje er kompliserte og hvitt betyr en vanlig rist. Teknikerne skanner strekkoden og får ut en liste over instrumentene som skal være i. De sjekker og gjør en kvalitetskontroll av instrumentene, før de blir lagt systematisk i risten.
Dyp konsentrasjon: Annette Håland Gjeseth kontrollerer en reamer. Nummeret på instrumentet skal være likt nummeret på listen.
Her blir hofte- og kne proteseinstrumenter kontrollert og plassert korrekt i risten. Til venstre Anne Lise Efteland og til høyre Annette Håland Gjeseth.
Utstyr til å sette inn kneproteser.
En, to, tre, 8, 36, 1138 det er umulig å si hvor mange skruer og plater som finnes til enhver tid i Sterilsentralen, men det er ca. 2000 unike skruer og plater.
Et eget datasystem passer på at SUS har rett mengde av hver skrue. For mange er unødvendig og dyrt, for få kan man ikke risikere å ha. En egen person vedlikeholder dette systemet. Det er ca. 10.000 ulike instrumenter og ca.2500 ulike rister med kombinasjoner av instrumenter.
Her ser vi et eget utstyrsskap for skruer, og bak står et større skap for lagring av instrumenter. Ved behov sendes skadet utstyr til instrumentmaker i Oslo. Det meste av utstyret er veldig dyrt og det svarer seg å reparere eller slipe instrumentene.
Sterilsentralen har de samme utfordringene som for 30 år siden. For eksempel hvordan håndtere den store mengden utstyr og instrumenter.
– Til tross for et nøye system så er det utrolig hva som kan forsvinne eller legges feil. Vi bruker dataprogrammet T-DOC for å holde styr på alt som skruer, muttere, sakser og pinsetter, forteller Haga Jacobsen.
Helene Jacobsen oljer et Da Vinci instrument før det legges i containeren og steriliseres i autoklaven.
Da Vinci instrumentene krever ekstra inspeksjon og vedlikehold. De er omfattende, med mange små detaljer og deler.
Birgit Olavesen Melby står ved et regulerbart pakkebord. Ristene blir pakket inn i spesialpapir som tåler å bli vått og som slipper gjennom damp.
Ristene blir pakket i to lag papir. Det første er sterkest og har en annen farge enn ytterpapiret.
Her pakker Stefan Lothar Werner Ernst Staschik risten inn i lag nummer to.
Enkelte instrumenter pakkes i pose og forsegles ved hjelp av varme. Posen består av papir på den ene siden og plastikk på den andre.
På de innpakkede ristene som ligger klare til sterilisering, er det en merkelapp med strekkode. Hver rist scannes og registreres i T-DOC.
Sterilsentralen har tre store damp-autoklaver (steriliseringsmaskiner) til høyre i bildet. Disse var nye sommeren 2014.
Autoklaven blir lastet av Suphatson Kraiwiang og Ann Elin Abrahamsen Haugen. Det er plass til 20 rister i en kjøring.
Prosessen tar 1,5 time, men selve steriliseringstiden er 5 minutt. Det tar tid å fjerne all luft for å skape vakuum. Autoklaven fylles så med mettet vanndamp. Dette gjøres tre ganger. Steriliseringstemperaturen er 135 grader, og dampen løser opp celleveggen slik at varmen kan drepe arvestoffet i bakterien.
Hele prosessen data-overvåkes ved hjelp av T-DOC.
Teknikerne tar en ekstra manuell kontroll for å sikre at prosessen gikk som den skulle i autoklavene. Her ser vi Annette Håland Gjeseth.
Trallene lastes ut automatisk og ristene må kjøles helt ned før de kan håndteres videre.
Sterilsentralen har også andre sterilisatorer. Ikke alle instrumenter tåler damp eller høy varme. Dette er en plasmasterilisator som bruker hydrogenperoksid til sterilisering. Den steriliserer for eksempel linser til øye, prober til blodkar og Da Vinci optikker.
Sterillageret har ikke vinduer på grunn av strenge krav til temperatur, luftfuktighet, renhet og luftkvalitet. Graden av renhet er den samme som på operasjonsstuene.
Nina Taksdal på vei til heisen med instrumenter til operasjonsavdelingen.
Ann Elin Abrahamsen Haugen sender utstyr i en egen heis opp til operasjonsavdelingen. Sterile produkter må håndteres slik at de beholder steriliteten fra selve steriliseringsprosessen helt fram til de blir brukt.
