Sterilsentralen - der bakterier kommer for å dø
Sterilsentralen er en lukket avdeling med strenge hygieneregler. På grunn av dette får SUS-ansatte knapt sette en fot innenfor dørene når de kommer med instrumenter. Men sterilsentralens ansatte vil gjerne vise den viktige jobben de gjør. Bli med og se hvordan de profesjonelle bakteriedreperne jobber.
Sterilitet innebærer i praksis fravær av alle former for levende mikroorganismer og sporer.
Det finnes tre renhetsgrader: Rent, desinfisert og sterilt. Utstyr som ikke bryter hudbarrieren skal være rent, f.eks stetoskop, blodtrykksapparat og krykker. Utstyr som er i kontakt med slimhinner skal være desinfisert, som utstyr til øre-nese-hals, gastroskop og rektoskop. Utstyr som kommer i kontakt med blodbanen eller vev som normalt er sterilt skal steriliseres, for eksempel kirurgiske instrumenter.
Sterilsentralen er en del av operasjonsavdelingen og ligger i T-etasjen i sydbygget. Det er små satellitter enkelte steder, som i operasjonsavdelingen til øre-nese-hals og hos dagkirurgien i Hillevåg. Sterilisering av instrumenter har alltid vært operasjonssykepleiernes oppgave. Derfor er det alltid en operasjonssykepleier som er faglig ansvarlig for sterilsentralen. Alle operasjonssykepleierne har en praksisperiode i sterilsentralen som en del av utdanningen sin. Sterilsentralen utdanner egne teknikere som gjør steriliseringsoppgavene.
– Vi steriliserer for alle operasjonsavdelingene og poliklinikkene, dagkirurgiske enheter og sengeposter. Alle er kunder hos oss, forteller Elisabeth Haga Jacobsen. Hun var leder for sterilsentralen i mange år og tar oss med på omvisning.
– Lokalene har ikke forandret seg på 30 år, vi ønsker oss mer funksjonelle arealer slik at vi kan øke aktiviteten på dagtid. Når behovet blir større må vi utvide åpningstiden. Nå har vi folk på jobb fra 07.30-22.15. Etterhvert kan det bli aktuelt med døgndrift 365 dager i året. Ca. 30 ansatte jobber nå i sterilsentralen, men da den åpnet i 1983 var det 8.
– Da sterilsentralen åpnet ble husmødre spesielt bedt om å søke jobb. Man antok at husmødre var flinke til å være nøye. I dag ansettes fortrinnsvis personer med fagbrev som helsearbeider eller fagbrev i renhold. Sterilsentralen gir nye ansatte en grundig opplæring som tar to år og består av teoriopplæring og en opplæringsperiode i hver stasjon eller ledd i steriliseringsprosessen.
I sterilsentralen skjer dette:
Rengjøring, desinfeksjon, kontroll, pakking, sterilisering og så lagring eller direkte distribusjon av sterilt utstyr til avdelinger som har pasientbehandling.
I Sterilsentralen er det mye støy som ringelyder, durelyder og trykkluft.
– Teknikerne må jobbe konsentrert og nøyaktig, det er lett å bli sliten i hodet av støyen. Derfor tar vi ofte korte pauser, sier Haga Jacobsen.
Et eget datasystem passer på at SUS har rett mengde av hver skrue. For mange er unødvendig og dyrt, for få kan man ikke risikere å ha. En egen person vedlikeholder dette systemet. Det er ca. 10.000 ulike instrumenter og ca.2500 ulike rister med kombinasjoner av instrumenter.
Sterilsentralen har de samme utfordringene som for 30 år siden. For eksempel hvordan håndtere den store mengden utstyr og instrumenter.
– Til tross for et nøye system så er det utrolig hva som kan forsvinne eller legges feil. Vi bruker dataprogrammet T-DOC for å holde styr på alt som skruer, muttere, sakser og pinsetter, forteller Haga Jacobsen.
Prosessen tar 1,5 time, men selve steriliseringstiden er 5 minutt. Det tar tid å fjerne all luft for å skape vakuum. Autoklaven fylles så med mettet vanndamp. Dette gjøres tre ganger. Steriliseringstemperaturen er 135 grader, og dampen løser opp celleveggen slik at varmen kan drepe arvestoffet i bakterien.
