Hva kan dere gjøre når barnet deres har fått en alvorlig sykdom?

Det er vanlig å beskrive at vi går gjennom ulike faser når vi opplever en krise. I virkeligheten er ikke reaksjonsmønstrene like skjematiske og adskilte i faser som modellen til den svenske psykiateren Johann Cullberg beskriver, men den gir likevel et godt bilde av mange vanlige reaksjoner på kriser:

1. Sjokkfase

Tidsperspektiv timer/dager. Kjennetegnes først og fremst ved  virkelighetsfølelse. Kan oppleves nesten som å delta i en drøm. Realiteten har ikke gått opp for oss: «Dette skjer ikke meg», eller sammenbrudd.

2. Reaksjonsfase.
Tidsperspektiv dager/uker. Kjennetegnes først og fremst ved at alle typer følelser, tanker og adferd kan forekomme, ofte helt eller delvis ukontrollert.

3. Bearbeiding eller reparasjonsfase.
Tidsperspektiv uker/måneder. Kjennetegnes først og fremst ved at opplevelsen gjennomarbeides, tidligere faser og reaksjoner innlemmes i en helhet, og de begynner å bli forstått og satt i perspektiv.

4. Nyorienteringsfase.
Tidsperspektiv måneder/år. Kjennetegnes først og fremst ved ny,  begynnende fremtidstro. Livet begynner å falle på plass igjen, og man klarer å se fremover.

Barnepsykolog Magne Raundalen sier det er tre ting som alltid er viktig for barn i krise:

1. At det får anledning til å uttrykke tanker, følelser og redsel. Barn uttrykker seg på ulike måter, for eksempel gjennom å snakke, gråte, skrive brev, skrive dagbok, blogge, tegne, male, dikte historier og høre på musikk. Sinne kan også være en måte å få ut følelser på. Det er viktig at dere som foreldre klarer å stimulere til åpenhet, men dere kan også få støtte fra helsepersonell, førskolelærer eller lærer til dette.

2. Å forstå det som skjer.
Barnet trenger å få forklart hva kreft er og hva som kommer til å skje  fremover tilpasset sitt eget nivå. Forutsigbarhet er helt grunnleggende for å oppleve trygghet.

3. Forstå hvorfor det reagerer som det gjør, hva engstelse er og hvordan de kan forholde seg til den. Dette er ikke en enkel jobb, men viktig for barnets trygghetsfølelse.

Å være ungdom og få en kreftdiagnose kan være tøft på mange måter.
Ungdom trenger samme støtte, hjelp og omsorg som barn trenger,
men de har i tillegg noen ekstra utfordringer.

Ungdom er i en brytningstid hvor det skjer fysiske, psykiske og sosiale endringer. De er i en løsrivelsesprosess fra foreldrene som er naturlig og viktig for dem. Denne prosessen kan plutselig stoppe opp og blir for  mange satt tilbake når de blir alvorlig syke.

I startfasen av sykdommen er det for mange helt naturlig og nødvendig å være nærmere sine foreldre igjen, fordi livet plutselig blir svært uforutsigbart og utrygt.

Dere som foreldre blir viktige for å gjenopprette mest mulig forutsigbarhet og trygge rammer. Selv om frigjøringstrangen fra foreldrene blir mindre i en periode på grunn av sykdom og behandling, er ikke denne trangen borte for godt.

Vær forberedt på at ungdommen din, etter en periode med kanskje  uvanlig nærhet og binding, kan få behov for å markere avstand og selvstendighet igjen. Dette er normalt og naturlig.

Det er viktig å huske at det meste i ungdommen er friskt, kun en liten del av ham eller henne er kreftsyk.

Venner spiller en sentral rolle i ungdommens liv, og nettopp det å bli utelatt fra vennegjengen fordi han eller hun må være mye på sykehuset, kan være en utfordring. Det er derfor viktig å tilrettelegge for at ungdommen skal fortsette å ha god kontakt med vennene sine i sykdomsperioden.

Venner kan være med på sykehuset og komme på besøk når ungdommen er hjemme.

Ung Kreft er en ungdomsorganisasjon for de som har hatt kreft i ung alder, og unge pårørende. De har flere tilbud til ungdom mellom 15 og 35 år.