Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Måltidsråd til foreldre
Små barn med spisevansker ser ut til å være en økende gruppe ved Barneklinikken. Vi møter mange familier som strever med dette og erfarer at det finnes lite tilgjengelig materiell. Mange foreldre kan føle seg alene med problemene. Her vil du få kunnskap om barns normale spiseutvikling og gode råd for deg som har små barn med ulike former for spisevansker. Vanskene opptrer i ulike faser og på forskjellige måter. Alle rådene passer ikke for alle, men vi håper du vil finne noe som kan være til hjelp og støtte i din hverdag.
Små barn med spisevansker ser ut til å være en økende gruppe ved Barneklinikken. Foto: Colourbox.
Hvem har ansvar for barnets spising?
Små barn er flinke til å regulere inntaket av nok mat og drikke etter sitt behov.
Hvis man som forelder griper inn og prøver å styre for mye, kan det bli vanskelig for barnet å vite hva som er passe mye mat. Når foreldre fokuserer på “interne signaler” som sult - og metthetsfølelse, og snakker med barnet om hvordan disse følelsene kjennes, hjelper en barnet med å vite hvor mye det skal spise. Da blir det lettere for barnet å gjenkjenne følelsene i egen kropp. Når barnet er tydelig sultent kan vi for eksempel si: ”Nå er du nok sulten, nå skal vi spise”. Under måltidet kan vi gi støttende kommentarer som: ”Når vi spiser blir vi mette i magen”, ”så godt det smakte”, ”du klarer det, jo”. Når barnet har spist, kan vi hjelpe det med å gjenkjenne følelsen i egen kropp ved å si: ”Nå er du mett. Kjenner du at magen er full?”
Oppmuntring og kommentarer
Barnet trenger heller oppmuntrende, konkrete kommentarer og støtte enn skryt som at: ”Du er flink”. Når foreldre fokuserer på “eksterne signaler”, feks. at barnet må spise opp det som er på tallerkenen eller motivere barnet til å spise opp alt ved å utlove belønning, kan det føre til at barnet stoler mindre på sin egen appetittregulering. En støttende foreldrestil vil skape motivasjon og mer opplevelse av trivsel og mestring hos barnet. La barnet avgjøre hva det vil spise av det som blir servert og hvor mye. Ikke prøv å tvinge eller bestikke barnet til å spise mat det ikke har lyst på.
Det er foreldrenes ansvar å servere mat med riktig næringsinnhold, men når maten er handlet inn, tilberedt og servert, da er det barnet som bestemmer!
Rutiner
Fast spiseplass og faste måltider er bra for barnet. Server mat ved spisebordet. Det er fint hvis barnet assosierer mat med et bestemt sted. Et hyggelig dekket bord øker appetitt og trivsel. Det er positivt hvis man tidlig lærer seg å spise sammen med andre ved bordet. De andre fungerer som gode rollemodeller. Gjennom måltidet får barnet også erfaring med språk, samhandling og selvstendighet.
Server maten på tidspunkter som passer barnet og prøv å begrense spisingen til faste måltider. Hvis barnet får mat i tide og utide, lærer de seg at man ikke trenger å spise når hovedmåltidene serveres. Barn trenger ikke tilbud om mat når det ikke er sultent. Vann mellom måltidene er bra!
Hvor mye mat barnet trenger, varierer fra dag til dag, avhengig av hvor aktivt det er og hvor mye det vokser. Så lenge barnet vokser, trives og utvikler seg normalt, er det ingen grunn til uro. Barn har en medfødt appetittregulering - men den kan settes ut av spill pga sykdom eller store endringer i barnets liv.
Det er viktig at spedbarnet får mat når det er sultent. Det gir barnet anledning til å assosiere sultfølelse med måltidets start og metthetsfølelse med måltidets slutt. Dette er et viktig ledd i utviklingen av energireguleringen og spiseatferden. Når barnet blir eldre, begynner omgivelsene og sosiale faktorer å spille en større rolle for spiseatferden. Men det grunnleggende er at det er bra å spise når man er sulten og å spise til man er mett.
Gode måltidsråd til foreldre
Spis sammen sammen med barnet! Når barnet er 7-8 måneder gammelt kan det sitte i egen stol. Barnet har behov for god støtte til rygg, bena i 90’ og god støtte til føttene.
Sitt slik at du ser ansiktet til barnet. Da er det lettere å følge barnets initiativ.
Når barnet ser at andre spiser samme mat, så øker lysten til å spise.
Allerede fra 4-5 måneders alder kan barnet få smake litt på din mat når det viser interesse for det. Dette skal ikke erstatte morsmelk eller morsmelkerstatning (barnets hovedernæring).
Hold barnet med selskap, oppmuntre og støtt barnet. Vis positiv interesse for barnet og dets spising.
Introduser ny mat trinn for trinn. Tilby samme smak en gang pr dag/annenhver dag inntil 10 ganger. Noen barn trenger så mange repetisjoner for å bli trygge på ny mat. Gi små mengder i denne fasen. Følg barnets lyst og initiativ.
Server ny mat sammen med annen kjent og godt likt mat (liknende konsistens og smak). Skap gjerne en trivelig måltidssituasjon. Maten smaker mye bedre da!
Det er viktig at barnet får prøve å spise selv - enten med hendene eller med skje. Barnet erfarer og lærer gjennom alle sanser: Lukte, smake, se, høre og føle.
Litt større barn blir mer positive til mat hvis de selv får være med å lage den.
For barnet bør ikke måltidet vare lenger enn 20 minutter.
Ikke gi barnet annet enn vann mellom måltidene. Dette for å hjelpe barnet til å kjenne sult - og metthetsfølelse.
