Urinblæren

Urinblæren er som en tøyelig sekk og består av muskelvev (kalles detrusor, eller detrusor muskel). Den er anderledes enn musklene f.eks. i armene og leggene våre ved at den ikke direkte kontrolleres av hjernen, men indirekte via reflekser. Dessuten finnes det rundt urinrøret en delvis viljestyrt ring-muskel (sfinkter) som er sammentrukket for å kunne holde tett. Ved 5-6 års alder vil de nedre urinveiene fungere på følgende måte:                                                                                         
​

1. Når blæren fylles opp og den avslappede detrusor-muskelen tøyes ut, blir man gradvis mer tissetrengt (men det er ingen hast).
2. Barnet finner et toalett og forbereder tissing. Detrusor er fortsatt avslappet.
3. Når barnet bestemmer seg for å tisse, settes detrusor i gang via reflekssignaler fra hjernen.
4. Detrusor presser ut urinen, samtidig som sfinkter-muskelen slapper av.
5. Sfinkter er avslappet så lenge som detrusor arbeider, og detrusor fortsetter å arbeide inntil blæren er tom.

Vanlige forstyrrelser i blærefunksjonen

Den vanligste blæreforstyrrelsen i barnealderen er overaktiv blære, det vil si at detrusor-muskelen har tendens til å trekke seg sammen uten forhåndsvarsel, og kanskje uten å være mer enn halvfull. Dette resulterer i at barnet føler en plutselig, uventet og sterk trang til å tisse; urgefølelse. Noen ganger kommer en mindre eller større mengde urin ut i klærne. Foreldrene tenker ofte at barnet ikke merker når det er tid for å gå på toalettet, men sannheten er at blæra ikke forteller barnet at den er i ferd med å trekke seg sammen. Andre barn får vanen med å utsette blæretømmingen så lenge som mulig ved å bruke forskjellige slags manøvre, som for eksempel å sitte sammenkrøket med hælene presset opp i skrittet. 

Forstoppelse kan også forårsake overaktiv blære. Årsaken er at den utvidete endetarmen kan trykke på blæra bakfra. Hele 30 prosent av barn med urininkontinens blir tørre ved hjelp av god behandling mot forstoppelse. 

Et annet vanlig problem er at blæra ikke blir helt tømt. Dette er vanligst hos barn som trekker sammen sfinkter-muskelen mens de tisser, eller at de av gammel vane venter for lenge før de går på toalettet. Hvis blæra ikke er tilstrekkelig tømt, er det en klart økt risiko for blærebetennelse. 

Enkle tiltak for å bedre barnets evne til å få kontroll på vannlatingen sin                                                       

Blæreproblemer kan ofte behandles ganske enkelt - alt handler om å hjelpe barnet til å få kommandoen over hans/hennes egen blære. Her er noen grunnleggende råd/strategier:

• Gå ofte på toalettet, hver annen time eller om​trent seks ganger hver dag (når du står opp om morgenen, midt på formiddagen, omkring lunsj, midt på ettermiddagen, sent på ettermiddagen og før sengetid).
• Ikke ha hastverk når du tisser! Gi blæra tid til å tømme seg fullstendig. Sitt med god støtte for begge lår og føtter.
• Ikke drikk for lite. Omtrent en liter med væske (mest vann) per dag er nok.
• Gutter kan stå eller sitte. Det er anbefalt at man sitter, for da slapper man bedre av i bekkenbunnen.
• Vær oppmerksom på tegn til forstoppelse.
• Forklar for barnet hvordan blæra virker. Dette vil øke hans / hennes evne til samarbeid.
• Unngå å presse urin ut med bekkenmuskulatur. La strålen renne fritt uten å trykke.