Angiografi og intervensjon
Angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av et kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.
Undersøkelsen gjør det mulig å påvise skader, forsnevringer, blokkeringer, og utposninger (aneurismer) i årene. Angiografi viser også blodtilførselen til de organene eller områdene blodårene forsyner. Oftest har du i forkant vært til utredning på CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene har påvist endringer som gjør det nødvendig med videre utredning og/eller behandling.
Pasienten blir oftest henvist fra spesialist, som for eksempel karkirurg eller nevrolog. Dersom behandling er påkrevd blir dette gjort for eksempel ved utblokking av forsnevringer i blodåren, og/eller innleggelse av en stent (et rør av metallnetting) for å holde blodforsyningen åpen. Det kan også være aktuelt å lukke skadede blodårer. Det er mange typer behandling å velge i. Hva vi gjør avhenger av de funn vi observerer og hvilke symptomer pasienten har.
Før
Ved graviditet, redusert nyrefunksjon eller kjent allergi mot røntgenkontrast må røntgenavdelingen få beskjed om dette fra deg eller legen/avdelingen som har henvist deg.
Dersom du bruker blodfortynnende medikamenter, har nedsatt nyrefunksjon eller har andre kjente risikofaktorer, vil det på forhånd bli tatt en blodprøve.
Faste
Ved enklere karintervensjonsinngrep, trenger du ikke faste før undersøkelsen.
Ved inngrep som forventes å kunne gi smerter eller kvalme, for eksempel ved tetting av blodårer til faste organer eller svulster, eller hvor det er høyere komplikasjonsfare enn normalt, må du faste før undersøkelsen.
Ved innkalling eller i avdelingen får du informasjon om hvordan du skal gjennomføre faste. Du må også faste hvis du trenger narkose eller bedøvelse (sedering). Dette avgjør vi i samarbeid mellom henvisende lege/avdeling og angiografilaboratoriet.
De fleste angiografi - og intervensjonsundersøkelser krever innleggelse i avdeling eller dagpost. Det står i innkallingsbrevet om du skal legges inn eller om du skal møte på degposten/poliklinikken. Detaljert informasjon om nødvendige forberedelser får du i innkallingsbrevet, eller ved avdelingen du er innlagt.
Før undersøkelsen får du ofte et medikament som gjør deg avslappet.
Under
Undersøkelsen i seg selv medfører oftest lite ubehag. Har du problemer med å ligge flatt på ryggen over lengre tid, kan du få smertelindring. Dersom du har astma, kols eller annet som gjør det vanskelig å ligge flatt kan vi bygge opp under ryggen med puter og lignende.
Begge lyskene blir barbert på sengepost. Innstikksted er som regel den store pulsåren (arterien) i lysken, og området blir vasket med et desinfiserende middel før en dekker med sterilt tøy.
Vi gir lokalbedøvelse før nålen stikkes i arterien og kateteret føres inn. Mange opplever kortvarig lett svie og spreng i forbindelse med bedøvelsen. Et kateter (tynt plastrør), blir ført til aktuelt sted ved hjelp av en ledewire/mandreng. Deretter trekker vi mandrengen ut og vi kan sette kontrast gjennom kateteret. Når vi gir kontrast, vil du kunne føle varme. Dette er helt normalt og går fort over.
Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen. Når vi tar bilder vil du i enkelte tilfeller bli bedt om å holde pusten en kort stund. Mens kateteret ligger på aktuelt sted, blir behandlingen utført. Enkelte av behandlingene kan medføre moderat smerte, men dette er forbigående.
Når undersøkelsen/behandlingen er over trekker vi kateteret ut. Dersom det ligger til rette for det blir det lagt en bindevevsplugg som stopper blødningen. I noen tilfeller komprimerer vi over innstikkstedet for å hindre blødning.
Etter
Hvis det er brukt bindevevsplugg er det som regel nok med to timers sengeleie. I noen tilfeller kan lengre sengeleie være aktuelt.
Det kan bli nødvendig å starte med nye medikamenter etter endt behandling. Dette får du beskjed om under behandlingen og ved utskrivning.
Vær oppmerksom
Angiografi og intervensjon skal kun ordineres av lege når det er god grunn for tiltaket. Årsaken til dette er at undersøkelsen og behandlingsdelen i sjeldne tilfeller medfører komplikasjoner. Dette kan for eksempel være blødning fra innstikkstedet i lysken. Andre relevante mulige komplikasjoner og risikofaktorer vil bli gjennomgått av lege i forkant. Pasienten gir deretter sitt samtykke til gjennomføring.
Kontakt
Sydbygget
Avdeling for radiologi
Oppmøtested
Stavanger universitetssjukehus
Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8
4011 Stavanger
For MR, CT, ultralyd, røntgen og PET/CT:
Inngang 1
For nukleærmedisinske undersøkelser:
Bruk inngang 5 fra Armauer Hansens vei
Når du ankommer sykehuset kan du ankomstregistere deg via tekstmelding som du får fra oss. Du kan betale via Vipps eller faktura/efaktura uten fakturagebyr så snart du mottar SMS med betalingsinformasjon.
Nedenfor finner du adressene til Røntgen Skeiane, Røntgen Eigersund, Røntgen Hillevåg og Brystdiagnostisk senter.
Sydbygget
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger