Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Behandling

Ankelprotese

Pasienter som har et ødelagt ankelledd som følge av artrose, leddgikt eller tidligere skader vil bli vurdert med tanke på operativ behandling.

Artrose i ankelleddet er langt mer sjeldent enn artrose i hofte og kne. Men cirka 1 prosent av befolkningen har slitasje/artrose i ankelleddet. Det skyldes som oftest tidligere skade på ankelen (brudd, mange overtråkk, ustabil ankel) og leddgikt, eller at man utvikler artrose uten at det er en klar underliggende årsak. Symptomene på ankelartrose er stivhet og smerter. Til å begynne med er smertene i hovedsak i startfasen av fysisk aktivitet. Senere vil man også ha smerter ved all belastning og i hvile. Ankelen kan hovne opp, og mange vil oppleve redusert bevegelighet.

Operasjon

Dersom en mener en operasjon er nødvendig vil noen pasientar bli tilbudt protese, mens andre vil få avstiving av ankelleddet. De to inngrepene har sine fordeler og ulemper som vil bli diskutert nøye med deg.

Operasjon med ankelprotese er en relativt sjelden operasjon (færre enn 100 per år i Norge), og resultatene er ikke fullt så gode som med proteser i hofte og kne.

Ankelprotese er et inngrep som tilbys pasienter med langtkommet ankelartrose. Ved et slikt inngrep fjerner man den gamle, slitte brusken og erstatter leddet med metall og plast som skal gro inn i beinet. Det er en rehabiliteringsperiode på drøye 3 mnd., men på sikt vil man kunne fungere tilnærmet normalt.

Henvisning og vurdering

Fastlege henviser til ortoped for vurdering.

Se ventetider (helsenorge.no)

Før

Det er viktig at du holder deg i aktivitet helt fram mot operasjonen. Om du ikke har fått beskjed om noe annet, så bør det vonde leddet bli bevege og belastet så godt det lar seg gjøre. Dette gjør knoklene sterkere og gjør opptreningen etter operasjonen enklere.

Forebygging av infeksjon

Infeksjon er en fryktet komplikasjon til protesekirurgi. Disse tiltakene kan minske risikoen:

  • Et variert og næringsrikt kosthold i forkant av operasjonen.
  • Dersom du røyker bør du slutte, eller i alle fall redusere forbruket fra 4 uker før operasjonen til såret er helt grodd 3-4 uker etter operasjonen. Det samme gjelder dersom en har et overforbruk av alkohol.
  • Dersom du har diabetes må du være ekstra nøye med å kontrollere og regulere blodsukkeret i forkant av operasjonen, gjerne i samråd med fastlegen.
  • Pågående infeksjoner (f.eks. neglerotsbetennelse, urinveisinfeksjon, hudinfeksjon, tannrotsbetennelse eller lignende) eller åpne sår - øker sjansen for å få infeksjon i proteseleddet. Slike infeksjoner må derfor være ferdigbehandlet i god tid før operasjonen.

Medikament

Noen medikament skal stoppes et antall dager eller uker før operasjonen. Dette vil du få beskjed om ved forberedende undersøkelser før operasjonen.

Oftest bruker vi spinalbedøvelse ved denne typen kirurgi, men i blant blir det nødvendig med narkose. Da må du faste.

​​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjon/undersøkelse, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.

Frem til 2 timer før operasjon/undersøkelse kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før. Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før
Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.


 

Smykker

Ringer, klokker, piercing, kontaktlinser, sminke og neglelakk må fjernes før operasjonen. Briller, høreapparat og tannproteser kan du ha på deg/med deg. Mobiltelefon skal ikke følge med til operasjonsavdelingen.

Medisiner

Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig til sykehuset (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner (Albyl, Plavix, Efient, Brilique, Marevan, Xarelto, Eliquis, Pradaxa, Persantin). Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk. Dersom du bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom må disse tas med.

Under

Noen uker før operasjonen vil du møte en anestesilege og kirurgen som skal operere deg. Du vil få informasjon om hva som skal gjøres, hvilket resultat du kan forvente av operasjonen, og om potensielle komplikasjoner knyttet til operasjonen og bedøvelsen.

Om du er usikker på om du ønsker operasjonen, må du formidle dette tydelig til kirurgen. Det er ikke for sent å ombestemme seg, og ved usikkerhet kan det ofte være fornuftig å utsette operasjonen.

På operasjonsdagen vil du bli fulgt til operasjonsavdelingen. Her vil du bli tatt i mot av en anestesisykepleier som fører deg videre. Den vanligste bedøvelsen ved operasjoner i beina er ryggbedøvelse (spinal).

Operasjonen varer i 1-3 timer avhengig av metode. Like før, under og etter operasjonen får du antibiotika for å forebygge infeksjon. Når operasjonen er ferdig vil det bli lagt på en gipsbandasje fra tåballer til øverst på leggen.

Etter operasjon

Når operasjonen er ferdig blir du liggende på oppvåkningen i noen timer i mens bedøvelsen går ut av kroppen. Etterpå blir du flyttet til sengepost.

Det er svært viktig at en kommer seg raskt på beina etter proteseoperasjoner. Fysioterapeuter vil instruere deg og hjelpe deg i gang, men egeninnsats og motivasjon er viktig. Dersom du kommer deg raskt på beina er faren for komplikasjoner som infeksjoner og blodpropp mindre. Du vil få behandling med smertestillende medikament slik at dette skal la seg gjøre.

Etter

Trening og bevegelse

Etter operasjonen er ankelen gipset inn slik at bevegelsestrening av leddet ikke er aktuelt. Treningen på sjukehuset består i å øve på å gå med krykker eller annet ganghjelpemiddel. Vanlig etterbehandling vil innebære at du blir utskrevet med gips beskjed om hvor mye du får belaste den opererte foten.

Kontroller

Etter ca. 3 uker vil du bli kalt inn til sjukehuset for å ta av gipsen, sjekke operasjonssåret, fjerne sting og få på en ny gips. Oftest vil du da kunne belaste foten litt mer fram til neste kontroll som er totalt 6 uker etter operasjonen.

Da tar vi også røntgenbilde, og om det ser fint ut vil du da få lov til å ha full belastning av foten uten gips. En starter da med bevegelsestrening, gjerne med hjelp av en fysioterapeut.

Liggetiden etter en operasjon vil være individuell og variere fra 2 til 5 dagar. De fleste skal bruke sprøyter med blodfortynnande medikament i 1-2 uker samt smertestillende medikament i avtrappende doser etter utreise.

Vær oppmerksom

Ved alle kirurgiske inngrep er det risiko for komplikasjoner:

  • Infeksjon. Vi gjør vårt beste for å forebygge infeksjon, men det skjer likevel hos en liten andel av pasientene. Tegn på infeksjon er:
    • Rødfarge, hevelse og varme i huden. Dette vil du ikke kunne sje på grunn av gipsbandasjen.
    • Væske frå såret kan evt. sees dersom gipsen blir blaut
    • Økende smerter
    • Feber
    • Generell sykdomsfølelse
    • Ved mistanke om infeksjon skal du raskt kontakte sjukehuset.
  • Blodpropp kan skje. Du kan redusere risikoen ved å være mye i aktivitet samt å bruke blodfortynnende medikamenter.
  • Nerveskade kan skje under inngrepet. 


Ikke alle blir fornøyd med sluttresultatet. Noen vil ha mer smerter etter operasjonen enn de forestilte seg, og noen er misfornøyd med evnen til bevegelse. Man kan ikke regne med at bevegelsen blir bedre av operasjonen, men de fleste beholder den bevegelsen de hadde fra før. 20-30 % av de som blir opererte med ankelprotese blir operert igjen med skifte eller fjerning av protesen en eller annen gang før 10 år etter operasjonen.

Kontakt

Vestbygget Ortopedisk avdeling

Kontakt Ortopedisk avdeling

Vestbygget

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Transport

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering på sus.no/parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Praktisk informasjon

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

​Som pasient får du matservering på avdelingen du ligger på. Ligger du på pasienthotellet servere vi måltidene i hotellets restaurant rett ved hovedinngangen. I tillegg kan du kjøpe alt fra dagens middag til småretter, bakvarer og kioskvarer på sykehuset. Kiosken Lyst har døgnåpent og har det meste av det du trenger når du er på sykehuset.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Matservering på avdelingen

Det blir servert frokost, tidlig middag, kvelds og senkvelds på avdelingene. Serveringstidene er satt innenfor faste tidsrammer, og menyen varierer fra uke til uke. Matserveringen gjelder innlagte pasienter. Pårørende og besøk​ende kan benytte kantinen, kiosken eller kafèen​​​. Kjøkkenet tilbyr tilrettelagt kost i henhold til matintoleranser og allergier samt halal- og vegetarhensyn. Kjøkkenet har også en barnemeny.

Flere avdelinger tilbyr matservering i dagligstuen, med buffét-servering. Hvis du av helsemessige grunner ikke kan komme til dagligstuen, får du servert maten på rommet.

Cafè Morgenrød

Cafè Morgenrød serverer frokost, lunsj og middag. Du kan også bestille varmmat, desserter og kaffe fra menyen. «Dagens meny» endres fra dag til dag, med både lunjsretter og middagsretter. Morgenrød har også glutenfrie alternativ.

Kantinen Mattorget

På Mattorget kan du kjøpe varm mat, bakevarer, kaker, pålegg, frukt og drikke. Kantinen har også en variert og innholdsrik salatbar. Kantinen er åpen for alle medarbeidere, pasienter, pårørende og gjester. Du kan betale med både kort og kontant.

Mandag - fredag: 08.30 - 16.30
Lørdag: 10.00 - 16.00
Søndag og helligdager: 11.00 - 16.00 ​

Ved Klinikk psykisk helsevern på Våland kan du kjøpe lunsj på Café Latte(r). De selger påsmurt, varme måltider og har salatbar. Café Latte(r) har åpent hverdager 10.00 - 13.50​.

Kiosken Lyst

Kiosken LYST har et godt utvalg av drikker, påsmurte brødvarer og varmretter. I tillegg selger de små gaver, frimerker og telekort, egenpleieprodukter, bøker, blader og blomster. Butikken er åpen hele døgnet.

Snacksautomater

På sykehuset har vi automater der du kan kjøpe drikke og enkle matvarer hele døgnet.​​