Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Medisinske kreftstudier
Medisinske kreftstudier (onkologiske studier) er forskning på ulike typer kreft som ikke gjelder blod- og lymfesystemet.
Hva gjør vi?
Vi jobber med kliniske studier relatert til kreft. I kliniske studier undersøker man effekten av nye legemidler, nye behandlingsmetoder og diagnostiske metoder. Hovedsakelig er studiene våre legemiddelstudier.
Lokalt på SUS er det alltid en lege som har ansvar for studien. Vi har mange kreftleger som er interesserte i å jobbe med forskning. Studiesykepleiere har ansvar for det praktiske, som for eksempel å rekruttere pasienter, følge dem opp i studieforløpet og sørge for at alt det formelle rundt studiet er på plass.
Når man deltar i en legemiddelstudie må man ofte på flere kontroller enn "vanlige" pasienter. Kontrollene kan for eksempel være ekstra besøk hos legen eller flere blodprøver. Studiesykepleiere er også pasientens kontaktperson på sykehuset for studierelaterte spørsmål.
Kliniske legemiddelstudier som er åpne for rekruttering
En studiesom sammenligner dostarlimab med standardbehandling hos pasienter med ubehandlet, opererbardMMR/MSI-H tykktarmskreft uten fjernmetastaser.Pasientene blir randomisert enten til standardbehandling eller til utprøvende behandling.
ParaStop er et forskningsprosjekt som undersøker den smertestillende effekten av Paracetamol ved behandling av smerter hos kreftpasienter som samtidig bruker sterke morfinholdige medisiner.
Kort oppsummert: Pasienten blir randomisert enten til en gruppe som får Paracetamol eller en gruppe som får placebo (en tablett uten legemidler). Studien foregår i én uke, hvor pasienten rapporterer om smertene sine i en dagbok. Hverken pasienten eller behandleren vet hvilket medikament pasienten fikk utdelt.
IMPRESS er et nasjonalt forskningsprosjekt der det gjøres molekylære analyser av kreftceller. Analysene gjøres for å undersøke om det er molekylære forandringer i kreftcellene som medfører at en kan bli behandlet med målrettet behandling i en klinisk studie. Pasienter som er aktuelle for studien: de med kreft som ikke lenger har tilstrekkelig nytte av standard kreftbehandling.
En studie for pasienter med nydiagnostisert hjernekreft. Studien undersøker om legemidlet valgangciclovir, som tilleggsbehandling til standardbehandling, kan bedre behandlingseffekten og overlevelsen. Studienansvarlig er Karolinska instituttet i Sverige.
En studie for pasienter med metastatisk prostatakreft. Studiens hensikt er å undersøke om kartlegging av kreftens arvemasse (DNA) kan anvendes for å velge en behandling som med stor sannsynlighet kan gi god effekt. Studieansvarlig er Karolinska instituttet i Sverige.
En studie for pasienter med nylig diagnostisert operabel brystkreft. Målet med studien er å finne en mer presis metode for å identifisere pasienter som vil, eller ikke vil, ha nytte av cellegift. Tester er utviklet for å prøve å forutsi hvilke personer som trygt kan unngå cellegift. Vi vil finne ut om en slik test kan brukes til å ta stilling til om den enkelte pasienten bør behandles med cellegift eller ikke.
Til pasienter med trippelnegativ brystkreft, som har mottatt neoadjuvant behandling med pembroluzimab og ikke oppnådd fullstendig patologisk remisjon ved operasjon. Pasientene screenes og trekkes ut til enten eksperimentell eller kontrollarm. I eksperimentell arm mottar pasienten studiemedikamentet 2870+pembroluzimab, og i kontrollarmen er det standardbehandling med enten monoterapi pembroluzimab eller i kombinasjon med tablettbehandling.
Studien undersøker om olaparib, eller kombinasjon av olaparib og durvalumab med eller uten UV1-vaksinasjoner, kan forlenge tiden til neste tilbakefall sammenliknet med olaparib alene (standardbehandlingen).
Formålet med studien er å undersøke om det å gi strålebehandling sammen med cellegift og immunterapi forlenger overlevelsen for pasienter med utbredt småcellet lungekreft.
Andre studier åpne for rekruttering (som ikke er legemiddelstudier)
For pasienter med lungekreft eller malignt melanom, som skal starte behandlingen med immunterapi.
Immunterapi kan gi en tykktarmsbetennelse som bivirkning. Hensikten med studien er å undersøke tykktarmens bakterieflora. Det er i liten grad kjent hvorfor denne tarmbetennelsen oppstår, og kanskje kan sammensetningen av tarmbakterier spille en rolle. Det undersøkes også om tarmbakterienes sammensetning etter 1 års behandling er forskjellig mellom pasienter som responderer godt på immunterapi og pasienter som ikke gjør det.
I studien samler man avføringsprøver. Studien er en lokal studie på SUS.
"Kreftceller i blod og beinmarg før og under kjemoterapi hos pasienter med bukspyttkjertelkreft". Denne studien er for pasienter med nyoppdaget lokalavansert eller metastatisk bukspyttkjertelkreft. Pasientene blir som regel funnet av en kreftlege i ukentlig MDT-møte for øvre gastrospesialister. Når pasienten kommer til sin første konsultasjon hos kreftlege, blir de spurt om de ønsker å delta hvis inklusjonskriteriene er oppfylt og pasienten ikke har eksklusjonskriterier for studien.
Studien er en lokal studie her på SUS.
REBECCA er et EU-finansiert prosjekt som kartlegger livskvaliteten til bryst- og prostatakreftpasienter som er rammet av senbivirkninger, som kreft-relatert fatigue, nevropati og osteoporose. Prosjektet har 12 internasjonale partnere, hvor SUS er eneste partner i Norge. Det overordnete målet med prosjektet er å utnytte potensialet til digitale Real-World Data for å støtte klinisk forskning, og for å forbedre eksisterende kliniske arbeidsflyter.
Kun prostata-delen er åpen for rekruttering. Du kan finne mer informasjon om prosjektet på www.rebecca.project.eu
Interessert i å være med i en studie? Spør din behandlende lege.
Vi jobber også med flere andre studier, mer info kommer når vi åpner for rekruttering.
