Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Forholdet til andre kvalitetssystemer

Kvalitetsregistre er et av flere verktøy som brukes for å sikre og utvikle kvaliteten på tjenestene og behandlingen for den enkelte pasient. Det er viktig å bruke disse systemene på en koordinert måte, for å hindre dobbeltarbeid og slik at de utfyller og støtter hverandre.

Pakkeforløp

Pakkeforløp for TSB ble innført 1. januar 2019. Formålet med pakkeforløp er å sikre kvaliteten og forutsigbarheten for behandlingen i TSB, både for pasienter, behandlere og tjenesteledere. Virkemidlene for å få dette til er å definere de ulike fasene i behandlingen, stille krav til hva som skal gjøres i de ulike fasene og sette tidsfrister for når ting skal være gjort. KvaRus er laget slik at registreringsmodulene i KvaRus sammenfaller med fasene i pakkeforløp.

Dersom man bruker registreringsmodulene i KvaRus på de fastsatte tidspunktene i behandlingsforløpet og overfører opplysningene til journal (kopi eller scanning) vil en kunne bruke opplysningene til å oppfylle kravene til innhold i de ulike fasene av pakkeforløpet. Her:  Krav til innhold i basiskartlegging og evalueringspunkt i Pakkeforløp TSB vil dere se hvordan kravene til basiskartlegging og evalueringspunkt i pakkeforløp korresponderer med innholdet i Kvarus basisregistrering og målepunkt.

Dersom man bruker registreringsmodulene i KvaRus på de fastsatte tidspunktene i behandlingsforløpet og overfører opplysningene til journal (kopi eller scanning) vil en kunne bruke opplysningene til å oppfylle kravene til innhold i de ulike fasene av pakkeforløpet.

Individuelle utredningsverktøy

I pakkeforløp TSB er det satt et klart skille mellom en basiskartlegging i første fasen av forløpet og individuell utredning i neste fase. Basiskartleggingen skal identifisere og dermed gi grunnlag for den kliniske beslutningen om hvilke utrednings- og behandlingstiltak som bør iverksettes først. Basisregistreringen i KvaRus kan brukes som redskap for å innhente det meste av disse opplysningene og overføre disse til journal. Innholdet i den individuelle utredningen baserer seg på de utredningsbehovene som er identifisert i første fase av pakkeforløpet og videre ut fra hva som kommer fram i senere utredning og behandling. Utredninger blir som regel gjennomført med bruk av standardiserte og validerte utredningsverktøy (tester og skjema). Mange behandlingstiltak har tilgang på slike verktøy gjennom avtaler med egne leverandører, som for eksempel Checkware. På målepunktene i KvaRus skal en registrere hvilke utredninger som er gjennomført, mens resultatene fra utredningene dokumenteres i pasientens journal.

Pasientfeedback verktøy

Feedback-verktøy er ment å brukes etter hver konsultasjon for å gi grunnlag for en løpende evaluering av den behandlingen som gis og hindre uønsket frafall i behandlingen. Det er flere metoder tilgjengelig for denne typen pasientfeedback på behandling ( tsb.no og Norsefeedback.no)
KvaRus målepunkt inneholder et PREM-skjema (PREM = Patient Reported Experience Measures) bygget på mange av de samme spørsmålene som er brukt i de såkalte PasOpp-undersøkelsene (se nedenfor om KEM/PasOpp). I PREM-skjemaet gis pasienten anledning til å evaluere behandlingen i perioden siden basisregistreringen (ved første målepunkt) eller siden forrige målepunkt.

Tidsperspektivet og metodene er altså forskjellig for de to måtene å hente inn pasientenes erfaringer på. Dersom tilbakemeldingene fra pasienten i KvaRus overføres til journal, kan disse brukes som en viktig del av informasjonsgrunnlaget på evalueringspunktene i pakkeforløp.

Dobbeltkartlegging

Det er et stort problem at vi i det norske helsevesenet ikke har klart å rydde opp i de mange tilfellene av dobbeltkartlegging; det vil si at vi ber pasienter og helsepersonell om de samme opplysningene flere ganger, i ulike system, og noen ganger for nesten samme formål. Fra KvaRus sin side har vi tatt initiativ til samtaler med andre aktører, for å finne ut om vi kan redusere unødvendig dobbeltkartlegging. Her er de mest aktuelle eksemplene på slike initiativ:

LAR Statusrapport

SERAF har i oppdrag å samle inn opplysninger for en årlig statusrapport over pasienter i LAR-behandling i Norge. SERAF og KvaRus er enige om å samarbeide om en integrasjon av KvaRus og denne datainnsamlingen. Fra KvaRus sin side er det et mål at vi får integrert de systemene høsten 2021.

Kontinuerlig Elektroniske Målinger (KEM, tidligere PasOpp)

Folkehelseinstituttet (FHI) har fått i oppdrag fra HOD om å implementere et system for innhenting av pasientenes erfaringer fra opphold i døgntiltak (ikke poliklinikk), ved avslutningen av døgnoppholdet.

Kontinuerlig elektroniske målinger (KEM) i psykisk helsevern og TSB - prosjektbeskrivelse (fhi.no)

PREM-spørsmål (Pasient Reported Experience Measures) er en obligatorisk del i alle nye nasjonale kvalitetsregistre. De 15 PREM-spørsmålene i hvert målepunkt i KvaRus er hentet fra PasOpp-skjemaet. KvaRus og FHI vil sammen se på hvordan registreringer i KvaRus og KEM kan koordineres. Ideelt sett bør det utvikles en teknisk løsning for overføring av opplysninger fra det ene systemet til det andre.

Norsk Pasientregister (NPR)

NPR får innrapportert faste opplysninger fra journal, så som forløpsinformasjon, diagnoser, koder for anvendte metoder (NCMP-koder) og koder for foreskrevne medisiner (ATC-koder). Disse opplysningene ville det vært svært bra om vi kunne fått automatisk overført til KvaRus, men da må vi få til den tekniske løsningen for dette. NPR og KvaRus skal se på hvilke opplysninger som kan være relevante å få overført, slik at dette er klart når en teknisk løsning eventuelt foreligger.

Sist oppdatert 07.12.2021