Nevrolog Soffien

Akuttbehandling av hjerneslag er for meg det nærmeste man kommer mirakuløs helbredelse og "hallelujaopplevelser" innenfor medisinfaget. Jeg synes det er fantastisk å jobbe med et fagfelt som gir så store muligheter til å utgjøre en forskjell. 

Mitt første møte med nevrologien var gjennom ekstravakter og sommerjobb på Haukeland universitetssjukehus og SUS ved siden av medisinstudiet ved Universitetet i Bergen. På nevrologisk avdeling ved SUS var det mange som hadde en lidenskapelig interesse for faget. Det var noe av grunnen til at jeg søkte på samme avdeling i 2015, etter turnustjenesten min. 

Jeg ble raskt tilknyttet det utrolig dyktige miljøet rundt hjerneslagsbehandling, og fikk anledning til å ta en utdanning innenfor kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Skottland. Da arbeidet jeg sammen med teamet på SUS for å forbedre akuttbehandlingen av hjerneslag, blant annet gjennom bruk av simulering. Vi innså at det var behov for mer forskning på kvalitetsforbedring og simulering. Det ble utgangspunktet for ph.d.-prosjektet og forskningskarrieren min.   

Parallelt med ph.d.-prosjektet og spesialiseringen i nevrologi ble jeg ble kjent med muligheten for å ta en videreutdanning innenfor slagmedisin gjennom Master of Stroke-graden i Sveits. Å få muligheten til å lære av verdens fremste eksperter på hjerneslag har vært helt fantastisk. I tillegg til kompetansen, har det gitt oss et stort globalt nettverk. Vi har allerede igangsatt samarbeidsprosjekter med flere av underviserne og medstudentene på programmet. 

En typisk dag starter med at jeg vekkes av én av tre vekkerklokker i huset (to barn og én alarm). På dagtid avhenger arbeidsoppgavene mine av om jeg har forskningstid eller klinisk arbeid. På en typisk dag i klinisk arbeid vil jeg si at jeg veksler svært hyppig mellom de ulike rollene. Jeg holder mye foredrag og en del av tiden mellom pasientene kan gå til å planlegge foredrag, undervisningsplaner, organisere simulering, skrive søknader, prosedyrer, møter og svare på e-post. I forskningstid prioriterer jeg ofte arbeid som krever mer uavbrutt oppmerksomhet, som å lese seg opp på et tema, bearbeide data eller skrive lengre sammenhengende tekster. Jeg er en fundamentalist når det gjelder to-do lister, som jeg stort sett lager på ukesbasis.   

Ettermiddag og kveld før leggetid er stort sett forbeholdt barna. Ettersom jeg går i to vaktsjikt både som nevrolog og beredskapsvakt for hjerneslag, hender det at jeg også må veksle raskt mellom rollen som småbarnsforelder og vaktgående lege. Et eksempel på en slik situasjon var da jeg nylig skulle fungere som nisse med full utkledning på en stor nissefest i barnehagen, samtidig som jeg hadde slagvakt. Det ble heldigvis ingen oppkall, men det kunne ha blitt en interessant utrykning. 

Til å være en sykdom som er anslått å skulle ramme 1 av 4 nålevende voksne globalt, er det for lite kunnskap om symptomene på hjerneslag i befolkningen. Hjerneslag er en av de viktigste årsakene til invaliditet hos voksne og har en helt enorm byrde. Det å kommunisere dette ut slik at feltet også blir prioritert for å bedre forebygging, folkeopplysning, akutt behandling og oppfølging er veldig viktig. Vi har jobbet mye med å forbedre behandling innenfor sykehusets fire vegger med en tanke om at det ikke skal stå på oss når pasienten først tar kontakt. 

At vi oppnådde å behandle hjerneslagpasienter på SUS så effektivt at behandlingen her blir omtalt som verdensledende, er jeg stolt av. Alle som har arbeidet med forbedring på tvers av yrkesgrupper vet at det krever en enorm innsats av alle involverte. Det krever en kultur for forbedring som ble etablert lenge før jeg begynte på SUS, og som jeg er stolt over være en del av. 

Jeg er også stolt av at vi har kunnet vise at simuleringstrening bidrar til raskere hjerneslagsbehandling, bedre funksjon hos pasientene og flere overlevende. Jeg er sikker på at resultatene vi har publisert har bidratt til å senke terskelen for å gjøre tilsvarende forbedring ved andre sykehus. I neste rekke er jeg sikker på at dette bidrar til bedre behandling, tryggere ansatte og pasienter langt utenfor Stavanger. Det har sannsynligvis uansett bidratt til litt sunn konkurranse: Jeg fikk nettopp høre at et større sykehus i Bristol har en plakat i akuttmottaket hvor det står «Let’s beat Stavanger». De sikter da til behandlingstidene vi har ved akutt hjerneslag.  

Nevrologifaget er en herlig kombinasjon av sjeldne diagnoser og hyperakutt medisin hvor det må tas raske gode avgjørelser for å gi pasienten de beste mulighetene. Dersom man ønsker å gjøre en forskjell, er hjerneslag et av de feltene innenfor medisinen hvor man kan gjøre den største forskjellen.