Leverandør og entreprenører

Adresse: Madlaveien 466, 4020 Stavanger

Beate Ekornes
Prosjektkoordinator
beate.ekornes@sus.no​
Mob: 47 38 55 04

Nye SUS skal som offentlig byggherre innrette sine anskaffelser i henhold til lov om offentlige anskaffelser. 

Tilbudsevaluering vil gjennomføres basert på definerte kvalifikasjonskriterier og tildelingskriterier. Disse vil fokuseres på og reflektere flere elementer i tillegg til pris. Tildeling av leveranser vil skje til den tilbyder som har «det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet».

Det er aktuelt med ulike anskaffelsesprosesser og kontraktstrategier for entreprisene. Det er for eksempel ønskelig å benytte BVP (Best Value procurement) med totalentreprise på anskaffelser av parkeringshusene. Bakgrunnen for å utlyse denne entreprisen tidlig er å kunne benytte parkeringshuset som parkering for entreprenører under gjennomføringen av prosjektet, eller som produksjons- eller logistikkhall for byggeperioden. BVP er en metode for anskaffelse og gjennomføring av prosjekter, der byggherren overlater prosjektering og gjennomføring til den «beste entreprenør/leverandør» basert på gjennomføringsevne, totaloversikt, pris og forståelse av funksjonskrav. Et parkeringshus egner seg til dette, da det er et lite komplisert bygg som krever lite bruker-involvering. Parkeringshuset vil være et av pilotprosjektene i regi av Difi sin satsing på BVP.

For å få mest mulig ut av industrialiseringen og standardiseringen er det vurdert ulike former for samspillavtaler på enkelte av entreprisene. Planen er at rådgivere og entreprenørene sammen vil finne frem til den økonomisk mest fordelaktige produksjonen.  Det er viktig å ha inn elementer av oppgaveforståelse og beskrivelse av samhandling mellom rådgiver og sidestilte entreprenører i tildelingskriteriene. Det vil bli brukt et priselement i disse anskaffelsene som er basert på en mengde-beskrivelse hentet ut av BIM modellen for et mulig løsningsforslag. Det er viktig at priselementet er slik at man sammenligner samme kvalitet fra de ulike tilbyderne. Det er også ønskelig å bruke målbare kriterier for oppfyllelse av kontrakten som insentiv til samarbeid og god gjennomføring.

Råbygg og tett bygg entreprisene er blant de første som må anskaffes fordi samprosjekteringen mellom rådgiver og entreprenør vil ha påvirkning for prosjekteringen av fundamentene.

Enkelte bygg-utstyr leveranser, der utforming er leverandøravhengig, vil også anskaffes tidlig. Typiske leveranser er heis, lager-heiser og søppel-sug. Disse leveransene vil for eksempel ha påvirkning på prosjekteringen av betongarbeid, og vil kontraheres før endelig prosjektering ferdigstilles.

• Overordnet strategi for de enkelte kontraktsområder er som følger:
  Samspillentrepriser for prefabrikkerte elementer som bæresystem og fasader. Disse vil utlyses tidlig for å få til et samarbeid med entreprenører for å oppnå størst mulig gevinst på tid og kost.
  
• BVP (Best Value Procurement)- totalentreprise for parkeringshus og Rigg og drift
  
• Flere sidestilte, byggherrestyrte entrepriser og/eller hovedentrepriser med mulighet for tiltransport av enkelte utstyrsentrepriser
  
• Flere frittstående tverrgående entrepriser på tekniske system
  
• Separate utstyrsentrepriser, både bygg og medisinsk teknisk utstyr.

For enkelte tekniske anlegg vil det bli vurdert å kontrahere separate utstyrsentrepriser hvorav noen kan bli tiltransportert til de tekniske entreprenørene. Dette for å sikre like driftsforhold i hele bygningsmassen. 

Byggeplassen på Ullandhaug vil være aktiv i flere år, og det vil være arbeidsplassen til flere hundretalls arbeidstakere. Riggplassen skal ivareta og sikre at arbeidstakerne blir vernet mot farer, så fokus på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i utførelsen skal være høy. I tillegg skal det etableres et logistikk- og lagringsregime som sørger for mest mulig effektiv fremdrift av byggingen og god logistikk på byggeplassen som er samordnet LEAN prosessene (taktplanlegging).  

Det er ønskelig at riggplassen håndteres av en leverandør som får totalansvar for å ivareta helheten, inkludert logistikkplanlegging, tilgangskontroll byggeplass, opplæringsdelen av SHA på byggeplassen og eventuelt utleie av verktøy/maskiner.

Arbeidene starter med opparbeidelse av infrastruktur for tilkomst og klargjøring av tomt. Dette omfatter et større overvannshåndteringsprosjekt, samt etablering av tilkomstveier og anleggsveier, samt fremføring av strøm, vann og avløp. 

Parkeringshuset for ansatte vil som nevnt bli etablert tidlig for å kunne benyttes til rigg og/eller produksjonslokaler for byggefasen. 

Deretter starter graving og masseforflytninger for å klargjøre byggegropa, og forberedelser til fundamentering og støpning av kulvert og U1 og dekke over U1. Det er planlagt at man tidlig etablerer teknisk sentral i D bygget for å kunne benytte rørføring og forhåpentligvis nødstrømsaggregatet for forsyning i byggeperioden.

Bygningsmassen er stor og fordelt på flere bygg. Råbygget for bygg A, B, C og D er planlagt med standardisert bæresystem og fasadeelementer. Bygg E har en annen oppbygning for å ivareta belasting fra tyngre medisinsk utstyr. Tomten kan angripes fra flere sider og det legges derfor opp til delvis parallell oppføring av råbygg/tettbygg for at arbeidet med å få «tetthus» så fort som mulig. 

Innvendige tekniske installasjoner og bygningsmessige arbeider vil pågå over en periode på flere år. Byggene planlegges systematisk ferdigstilt innen 2022.

I bygg- og anleggsbransjen er det stort fokus på å redusere prosjekterings- og byggefeil samt å søke kostnadseffektive byggeprosesser. Større grad av industrialisering av byggeprosjekter pekes på som et av virkemidlene for å føre bransjen videre i riktig retning. I oppdragsdokumentet fra HOD 2017 til Sykehusbygg HF pekes det på at Sykehusbygg bør legge til rette for, og bidra til økt industriell byggemetode, inklusive entreprisemodeller og anskaffelsesprosesser som understøtter dette. Industrialisering er et vidtfavnende begrep som omfatter både endrede arbeidsformer mellom prosjekterende og utførende aktører, nye arbeidsrutiner på byggeplass samt økt standardisering og prefabrikasjon av bygningskomponenter. 

Prosjektet har hatt fokus på standardisering i prosjekteringen helt i fra skisseprosjektet. Det er lagt opp til en standard rominndeling, med tilhørende standardiserte bærende konstruksjoner i hoveddelen av byggene. Dette gjør bygget robust i forhold til fleksibilitet, elastisitet og generalitet. Dette gir rom for enklere ombygning og tilpasning til endrede forutsetninger i hele byggets levetid, uten at det kreves større konstruktive inngrep. Samtidig vil standardisert bygg-utstyr og standardrom føre til enklere og færre rutiner mht. vedlikehold i driftsfasen.

• I Nye SUS planlegges det med industriell tilnærming av følgende elementer: 
  fasadeelement
  
• bæresystem
  
• sjakter for teknikk - vertikalt
  
• utenpåliggende elementer med tekniske føringsveier inne i sengerom
  
• veggelementer til baderom
  
• aggregater og føringsveier på tak
  
• operasjonssaler
  
• dørmiljø

Det ses på ytterligere områder der dette kan være aktuelt.

Nye SUS har høye ambisjoner om å bruke digitale gjennomføringsverktøy sammen med utstrakt bruk av BIM (Bygnings Informasjons-Modellering). Dette er i tråd med Sykehusbygg HF´s utkast til Helseforetakenes strategi for digitalisering og bruk av BIM.

Modellbasert prosjektering innebærer at BIM brukes aktivt i prosjektering til tegningsproduksjon. Det er også nyttig for å oppnå bedre oppgaveforståelse og innsyn, prosjektering, koordinering, rapportering, kommunikasjon og kvalitetssikring. 

Det er aksept i bransjen for at riktig bruk av BIM sparer tid, gir bedre kvalitet, og dermed også lavere kostnader både i prosjekterings- og byggefasen. Bruk av BIM gjør at man sikrer byggbarhet og har mulighet for å kjøre virtuelle tester og simuleringer i forkant av byggeperioden. Dette vil igjen gi færre feil og tilpasninger på byggeplassen.

Nye SUS har som målsetting at BIM skal benyttes som grunnlag for digital informasjonsutveksling mellom byggherre, prosjekterende, entreprenør, driftsorganisasjon og andre aktører i prosjektet så langt dette er praktisk mulig.  

Det er krav til bruk av prosjektets digitale delingsplattform (webhotell) også for entreprenører. Det er også krav om bruk av prosjektets programvare, opplæring for BIM-viewer, håndtering av BIM-kiosk, og håndholdte enheter for eksempel for rapportering av feil, avvik, fremdrift og tester o.l. 

Lean filosofi og metodikk vil benyttes for å optimalisere gjennomføringen av prosjektet. 

Lean er en prosess/filosofi hvor hovedprinsippet er å eliminere sløsing i en produksjonsprosess, og på den måten redusere produksjonstid, ressursinnsats, svinn, kostnader osv. For å få til Lean metodikk med kontinuerlige forbedringsprosesser, effektivisering av produksjonen og skape god flyt mellom de enkelte faser, fag, aktører og arbeidsoppgaver i et byggeprosjekt, trenger vi verktøy som BIM, digital-delingsplatform og dRofus. For å tilrettelegge for et godt samarbeid i prosjektet skal rådgiver og byggherre, samt entreprenører samlokaliseres i gjennomføringsfasen. 

Det vil bli satt krav til prosjektets involverte rådgivere og viktigste entreprenører om tilstedeværelse på prosjektkontoret, samt krav om deltagelse på samlinger med felles opplæring og forståelse for Lean mentalitet og metodikk. 

Prosjektet har ved standardiseringen av konseptet lagt et godt grunnlag for videre planlegging med LEAN metodikk.

For best mulig å planlegge og verifisere at prosjektet oppfyller funksjonskravene vil det bli benyttet Systematisk ferdigstillelse ved bruk av «systematisk ferdigstillelsesmodulen» i prosjektstøtteverktøyet PIMS. 

Sykehusbygg har et ønske om å standardisere gjennomføringsprosessene i byggeprosjektene. En av strategiene er å få til et standardisert styrings- og oppfølgingssystem. Det er inngått en rammeavtale med Omega AS som er leverandør av prosjektstøttesystemet PIMS. Dette er et fullskala styringssystem utviklet for oljebransjen på 90-tallet for å styre og ha kontroll på store komplekse prosjekter. Omega jobber nå sammen med Sykehusbygg og Statsbygg for å transformere programmet til bruk i kompliserte byggeprosjekt.  

Kilde: Forprosjektrapport SUS2023 (Styresak 45-17), s 231 "Gjennomføringsstrategi"