Blodprøver – en kjede av venting i alle ledd

Når det nye universitetssykehuset åpner skal blodprøver raskt ekspederes til analyse gjennom rørpostsystemet. Hvordan sikrer vi at dette fungerer godt? Hva kan vi gjøre allerede nå for en smidigere fremtid? 

Blodprøvesprint

Blodprøvesprint

Hvert år blir det gjort 207.000 stikk for å hente ut blod fra pasienter på SUS. Hvem skal ha ansvaret for dette i fremtiden? Kan prosessen gå fortere? Kan vi jobbe smartere med blodprøver?

De fleste er enige om situasjonsbildet; ting tar for lang tid. Det er for lenge å vente på prøvesvar. Pasientforløpene kan gå raskere dersom blodprøvetaking og hele verdikjeden fungerer uten unødvendige flaskehalser. 

- Hvordan kan vi jobbe for å sikre at forløpet blir best mulig? Har vi noen rutiner som fungerer veldig bra og har vi måter å jobbe på som forsinker?  Dette er spørsmål som var temaet for et tverrfaglig møte med folk fra SUS i besøkssenteret for Nye Stavanger universitetssjukehus/HelseCampus, en såkalt designsprint. 

Nye SUS organisasjonsutvikling (OU) stod for opplegget. Sykepleiere, medisinske bioingeniører, alle klinikker og de som utfører blodprøvetaking samlet seg til designsprinten for å finne frem til hensiktsmessige måter å få tatt og levert blodprøver. 

Personalet var klare til å se nærmere på sine egne rutiner og å tenke noenlunde fritt og litt kreativt om dette.

- Det var en visuell prosess der vi lærte mye av hverandre. Og det var gøy å jobbe med andre kolleger enn de vi vanligvis jobber med. Vi løste utfordringer trinn for trinn og fikk ny innsikt, sier Kjetil Hustoft, medisinfaglig rådgiver/overlege på klinikk psykisk helsevern voksne.

- Å være med på en designsprint var kjekt, prosessen var god og det var en inspirerende måte å jobbe på. OU-teamet har en helt annen tilnærming enn oss som har jobbet lenge i sykehuset, og stiller andre spørsmål og åpner for andre diskusjoner, sier Bente Rossavik, fagsjef for sykepleietjenesten.

Hun setter pris på at teamet fikk løse oppgaver, avstemme seg rundt løsningene slik at alle ble hørt, at en intervjuet både pasienter, medarbeidere og andre sykehus, og at hun fikk ny innsikt etter over 20 år som ansatt på SUS.

I designsprinten diskuterte folk hva de legger i god kvalitet rundt det å ta blodprøver. Hva er god ressursutnyttelse og hvordan kan oppgavene løses best mulig? Og hva er faktisk det aller beste for pasienten? Hele prosessen ble gjennomlyst over tre dager, slik at «alle steiner» ble snudd.
Blodprøvesprint - gjengen

Fra venstre, første rad: Wenche Digranes (Kvinne- og barneklinikken), Kjetil Hustoft (Klinikk psykisk helsevern, voksne), Turid Bjoland (klinikk for hode-, hals- og rehabilitering) Fra venstre, bak: Iris Skeie Steine (Klinikk A), Jane Oaland (Mottaksklinikken), Lene Mikkelsen (Klinikk for medisinsk service og ABK), Bente Rossavik (Kirurgisk klinikk), Tina Grønnevik og Linda Halle Nordahl (Nye SUS, organisasjonsutvikling)

- Vi diskuterte utstyret som brukes og hvordan vi får tak i det og hvem som har styr på det. Så gikk vi gjennom rutinene på dag, kveld og natt. Hvordan jobber vi med barn i forhold til voksne? Noen pasienter er vanskelige å få tatt prøver av og noen poster har andre løsninger enn andre. Alt dette og mye mer fikk vi legge under lupen, og målet er å få frem løsninger som er ønsket og ikke minst ensrettet gjennom hele sykehuset, forklarer Tina Grønnevik og Linda Halle Nordahl, prosjektlederne i OU som ledet sprinten.

Resultatet er et tenkt forløp der roller, struktur, ansvar, plan, ressurser og eierskap er definert.

- Det var fint å se at kollegene ønsket sette et ambisjonsnivå for fremtiden der de sikrer at opplæring og gjennomføring er ensrettet etter den standarden og kvaliteten de selv mener skal ligge til grunn. Vårt inntrykk er at det motivasjon rundt oss til å komme i gang, sier Grønnevik og Nordahl.

Veien videre er sak til LG torsdag 1. oktober. Ved beslutning anbefaler arbeidsgruppen at ny løsning implementeres gradvis og kontrollert fra og med høsten 2020 og frem mot 2024. 

Andre sykehus anbefaler også denne gradvise implementeringen da det gir rom for god opplæring med høy kvalitet, tid til å gi trygghet hos medarbeidere som får nye arbeidsoppgaver, samt tid til å foreta nødvendige allokeringer i budsjett. 

- Å jobbe på nye måter er krevende og tar tid. Nå er vi så vidt i gang. Det blir både blodig og gøy fremover!