Disputas: Gjenoppliving av nyfødte

I dette doktorgradsprosjektet er det samlet data fra gjenoppliving av nyfødte ved Stavanger universitetssjukehus fra 2016 til 2021. Ved bruk av videokamera ble omfanget av gjenoppliving av nyfødte kartlagt, og vi har evaluert hvordan behandlingen er i samsvar med gjeldende retningslinjer. Videre har vi sammenlignet metoder for overvåkning av hjertefrekvens, og målt effekten av pustestøtte under gjenoppliving.

Vi fant at 6.2% av de nyfødte mottok behandling etter fødselen, og at 3.6% fikk aktiv pustestøtte. Bare 0.2% av de nyfødte hadde behov for hjertekompresjoner, noe som bekrefter at de fleste nyfødte responderer på pustehjelp alene. I omtrent to tredjedeler av alle hendelsene ble ikke pustestøtte startet innen de anbefalte 60 sekunder etter fødselen, mye på grunn av tiden det tar før barnet tas med til behandlingsbordet. Målinger gjort under pustestøtte tyder på at det kan være behov for høyere trykk og frekvens ved innblåsinger enn det som er anbefalt i internasjonale retningslinjer. Videre viste vi at EKG var et vesentlig raskere verktøy for å overvåke barnets hjertefrekvens enn pulsoksymeter som er vanligst å bruke. Doktorgradsarbeidet inkluderer også oppdaterte normalverdier for hjertefrekvens etter fødselen.