Disputas: Hvordan lykkes med rask respons i sykehus?

Rask respons er avgjørende når en pasients tilstand forverrer seg. Men hva kan man gjøre når systemer som skal sikre dette, ikke fungerer?

I sitt doktorgradsarbeid har Siri Lerstøl Olsen ønsket å øke kunnskapen om hvordan man kan lykkes med såkalte rask respons-systemer (Rapid Respons Systems, RRS) i sykehus.  

Rask respons-systemer er innført i flere sykehus i den vestlige verden for å bedre pasientsikkerheten for innlagte pasienter. Systemene kan bidra til nedgang i hjertestans og dødsfall på sykehus. RRS skal sørge for systematisk overvåkning av innlagte pasienter. Det skal støtte helsepersonell slik at de tidlig kan oppdage om en pasients tilstand forverrer seg, og at de kan varsle personell, ofte fra intensivavdelingen, som kan bidra med riktig helsehjelp. 

RRS har også et administrativt ledd, som sørger for ledelse og ressurser, samt et kvalitetsforbedringsledd som kan følge opp hvordan og at systemet brukes. 

– Ikke alle sykehus lykkes med innføringen, eller klarer å nyttiggjøre RRS. Dette kan føre til manglende overvåking av pasienter, forsinket eller manglende oppdagelse eller respons ved forverring. En konsekvens av dette kan være alvorlige hendelser for pasientene, i verste fall hjertestans og død, sier Siri Lerstøl Olsen. 

Tre hovedfunn i avhandlingen

Sykehusledelsen må sørge for at det finnes riktige ressurser for å lykkes med et RRS. Det må være balanse mellom tilgjengelig helsepersonell og arbeidsoppgaver som skal løses. Det er viktig at helsepersonell har god klinisk observasjonskompetanse, god kunnskap om sykehusets RRS, og evne til å jobbe på tvers av profesjoner i team. 
RRS-strukturen må tilpasses den enkelte sykehusorganisasjonen og hvordan helsepersonell skal jobbe sammen i systemet må være beskrevet tydelig i prosedyrer.
Det må etableres kvalitetsforbedringssystemer for å kontinuerlig kunne følge opp bruken og effekten av RRS. 

For å komme fram til dette har hun gjort en systematisk litteraturgjennomgang og intervjuet helsepersonell i forbindelse med simuleringstrening om rask respons. Hun har også studert pasientjournaler og dødelighetsrater i et sykehus med etablert rask respons-system.

Personalia

Siri Lerstøl Olsen er utdannet lege fra Universitetet i Bergen og er spesialist i akutt- og mottaksmedisin. Hun er avdelingsoverlege i akuttmottaket ved Stavanger universitetssjukehus og overlege ved observasjons- og behandlingsavdelingen.

Kontakt

Siri Lerstøl Olsen
E-post: siri.lerstol.olsen@sus.no

Tidspunkt og sted for prøveforelesning

10.11.2023 kl. 09.15. 
Oppgitt emne: 
"Second victims - do rapid response systems have a role in preventing 'second victim' experiences among healthcare professionals on busy wards?"
Sted: Aula 2 etg sydbygg, SUS
Prøveforelesningen kan i tillegg strømmes her

Tidspunkt og sted for disputas

10.11.2023 kl. 1100
Tittel på avhandlingen:
“Succeeding with Rapid Response Systems in Hospitals A mixed methods research project”
Sted: Aula 2 etg sydbygg, SUS​Bedømmelseskomité
1. opponent: John Asger Petersen, cheflege, Amager og Hvidovre Hospital
2. opponent: Gitte Bunkenborg, forskningsleder, Sjællands Universitetshospital / Institut for Regional Sundhedsforskning, Syddansk Universitet
3. medlem av komiteen: Siri Wiig, professor, Universitetet i Stavanger

Veiledere

Hovedveileder: Britt Sætre Hansen, professor, Universitetet i Stavanger
Medveiledere: Eldar Søreide, dekan, Universitetet i Stavanger
Bjørn Steinar Olden Nedrebø, avdelingssjef, Haukeland universitetssjukehus

Leder av disputasen

Thor Ole Gulsrud, prodekan for forskning og innovasjon ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger

Både disputas og prøveforelesning er åpne for alle interesserte.