Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Hud-mot-hud trumfer kuvøser for premature barn

Øyeblikkelig og vedvarende hudkontakt rett etter fødsel mellom prematurt fødte barn og forelder, er forsket på noen steder verden, også på SUS. Verdens helseorganisasjon (WHO) har nå konkludert med at øyeblikkelig hud-mot-hud etter fødsel er bedre enn moderne kuvøser etter tidligfødsler.

Publisert 20.01.2023
Sist oppdatert 03.02.2023


Fire kvinner smiler til kamera

PhD-kandidat og overlege Karoline Lode-Kolz, forskningssykepleier Kirsten Engevik, barnelege Hanne Markus Pike og prosjektleder, professor og nyfødtoverlege Siren Rettedal. Foto: Lærdal Medical.

Kuvøsene var lenge førstevalget for premature barn. Etter innføringen av kuvøsen på slutten av 1800-tallet var det lenge enighet i fagmiljøet om at dette var den mest effektive metoden for å berge livet til de for tidlig fødte barna. 

Sykehus i lavinntektsland hadde ikke midler til å anskaffe nok kuvøser. De nyfødte ble derfor lagt hud-til-hud så snart de virket stabile, gjerne etter noen dager eller uker. 

– Man så at barna som ble lagt hud-til-hud hadde større sjanser for overlevelse. Dette konseptet kalles i dag kengurumetoden, og er siden utviklet og tatt i bruk i fødeavdelinger også i høyinntektsland, sier Karoline Lode-Kolz. Hun er overlege, barnenevrolog og klinisk nevrofysiolog ved nevrosenteret på SUS. 

Fra lavinntektsland til høyinntektsland

I 2017-2020 initierte Verdens helseorganisasjon (WHO) en forskningsstudie i lav- og mellominntektsland hvor premature barn ble lagt hud-til-hud øyeblikket etter fødsel og kontinuerlig gjennom hele intensivoppholdet. 

– Resultatene viste at dødeligheten blant disse barna sank dramatisk. Det neste steget ble derfor å undersøke hvilke effekter kengurumetoden kan ha for barna i høyinntektsland. I Skandinavia har vi svært lav dødelighet hos premature barn, og vi ville derfor undersøke andre effekter og fordeler av øyeblikkelig hud-mot-hud og sammenligne dem med behandling i kuvøser, sier professor, overlege og prosjektleder Siren Rettedal. 

Siden 2014 har forskere fra Stavanger universitetssjukehus og Karolinska instituttet i Stockholm samarbeidet for å utvide kunnskapen om bruk av øyeblikkelig og vedvarende hud-mot-hud med mor eller far etter fødsel for premature barn i høyinntektsland sammen med forskerne i WHO sin studie. 

– Vi har målt hjerterytme, puls, temperatur, stress, hjerneutvikling, tilknytningen mellom mor og barn og kognitiv, psyko-motorisk og sosial utvikling frem til 2 års alderen. Resultatene fra de seks første timene etter fødsel viste at premature barn ikke utviklet lav kroppstemperatur og hadde mindre risiko for episoder med forhøyet kroppstemperatur når de ble behandlet i øyeblikkelig hud-mot-hud. Barnets hjerterytme, oksygenmetning og respirasjon er også minst like stabile eller mer stabile ved bruk av øyeblikkelig hud-mot-hud, forteller Rettedal. ​

En kvinne har sitt nyfødte premature barn inntril brystet og gråter

De premature barna har stor nytte av direkte hudkontakt. Foto: Privat.

Resultatene fra oppfølgingen er fremdeles under arbeid da de siste studiebarna blir to år til sommeren. Da vil forskningsteamet blant annet se nærmere på samspill, søvn, hjernes modenhet og epigenetikk, altså hvordan genene forandrer hvordan de uttrykker seg.

Les mer på sus.no: Hud-til-hud-kontakt rett etter fødsel redder liv

Verdens helseorganisasjon med nye retningslinjer

Inntil nå har WHO sine retningslinjer vært at man skal tilby hud-mot-hud eller kenguru-metoden så snart det premature barnet er stabilt. I november 2022 publiserte WHO nye globale retningslinjer for prematurt fødte barn. Øyeblikkelig hud-mot-hud etter fødsel er nå den nye Gullstandarden.

– Dette er et paradigmeskifte, og en helt ny måte å behandle premature nyfødte barn på. Det er stort at mange flere barn overlever på verdensbasis, og det blir interessant å se om dette kan gi premature barn en bedre utvikling senere i livet også hos oss i høyinntektsland, legger Lode-Kolz til.

Helsedirektoratet planlegger en revidering av de norske faglige retningslinjene i 2023.

​​Fakta

  • Forskere på SUS har deltatt i Verdens helseorganisasjon sin studie i lav- og middel inntektsland, og den pågående IPISTOS-studien (Immediate parent-infant skin-to-skin study). IPISTOS-studien er en internasjonal klinisk studie, som gjennomføres i samarbeid mellom SUS og Karolinska Institutet i Stockholm. 
  • Forskningsteamet på SUS er et tverrfaglig team med Siren Rettedal (nyfødtoverlege og professor i nyfødtmedisin ved Universitetet i Stavanger), Hanne Markus Pike (barnelege), Kirsten Engevik (forsknings- og fagsykepleier), Karoline Lode-Kolz (overlege, barnenevrolog og klinisk nevrofysiolog), Karen Hovland Instebø (spesialist i klinisk nevropsykologi), Henriette Tokvam (spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi), Hanne Brit Hetland (biostatistiker), med god hjelp fra teknikere fra avdeling for klinisk nevrofysiologi og alle medarbeiderne på nyfødtintensiv, barn og foreldre. ​
  • Lærdal Foundation har bidratt som sponsor. 

Forskerne ønsker å takke de som har gjort studien mulig på Stavanger universitetssjukehus: foreldre, barn, helsepersonell og ledere på 3D, BUP, avdeling for fysioterapi, biostatistikk og klinisk nevrofysiologi. ​