Linda Buettners praksispris til covid-19-avdeling

Med koronaviruset fikk Fyllingsdalen sykehjem en enorm utfordring. Den tok de på strak arm.


Bilde av en fornøyd gjeng med pasienter og ansatte

En fornøyd gjeng med pasienter og ansatte

– Vi som jobber ved covid-19-avdelingen har de siste månedene stått i en spesiell arbeidshverdag, hvor alle våre pasienter har vært isolert på rommene. Enkelte pasienter har vært i isolat opptil fem uker, sier Kjersti Viskedal, avdelingsleder ved Fylllingsdalen sykehjem i Bergen kommune.

En annerledes pris

Linda Buettners praksispris handler om å skape «den gode dagen» for personer med demens. I sju år har Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) delt ut prisen til sykehjem som har skapt noe nytt og spennende. Vinneren får tildelt en gave på 10.000 kroner. 

Nærhet, lekenhet, kreativitet og vilje til utvikling har vært kjennetegn på tidligere vinnere. Går det an under koronakrisen? Ingen samlinger i fellesstuen. Ingen fellesmåltider. De vanlige aktivitetene måtte avlyses. I år var det kanskje aller viktigst å normalisere hverdagen når krisen var størst. SESAM ønsket derfor å dele ut en ekstra Linda Buettners praksispris til sykehjem som hadde gjort noen gode tiltak eller endringer i struktur som følge av pandemien. Vinneren ble Fyllingsdalen sykehjem. Juryen beskriver vinneren slik:

Avdelingen har klart å ivareta den enkelte pasient med personsentrert omsorg og tilpasset aktivitet i en krevende situasjon. De har lagt om rutiner og maktet å ta imot pasienter på en god måte, noe det står respekt av.

Ble covid-19-avdeling

I mars trakk regjeringen i nødbremsen og endret hele Norge på få dager. Koronakrisen gjorde at sykehusene Haukeland og Haraldsplass i Bergen trengte avlastning. Dermed ble Fyllingsdalen sykehjem bedt om å gjøre akuttavdelingen sin om til en covid-19-avdeling.

På kort tid måtte avdelingen skaffe nytt utstyr, lage nye prosedyrer og de ansatte måtte læres opp: blant annet i bruk av smittevernutstyr. Første pasient ble lagt inn allerede 13. mars, dagen etter at de mest inngripende tiltakene ble innført i Norge. 

– Pasientene som kom i denne perioden var korttidspasienter som stort sett var mentalt friske og klarte mye selv. Fokuset ble da mest på klinisk oppfølging og sosial stimulans, sier Viskedal.

Behov for all kompetanse

Men så kom enda en utfordring. Denne gangen gjaldt det å ta imot smittede langtidspasienter: disse hadde mye større behov for omsorg enn det avdelingen var rigget for. Flere var sengeliggende, og hadde behov for mye hjelp med egenomsorg. Andre hadde demensdiagnoser og uro. 

– Selvsagt sa vi ja. Vi fikk låne tre sykepleiere fra andre avdelinger, fysioterapeuter samt økt renhold. Det var mye å koordinere for meg som leder, men betryggende å ha personell på plass, sier Kjersti Viskedal.

Utfordringene toppet seg en helg da flere av pasientene ble akutt forverret: erfaringer ble gjort og personalet fikk lært mye om hvordan forløpet i sykdomsbildet hos en koronapasient plutselig endrer seg. Her fikk de bruk for all sin kompetanse!

Den gode dagen på isolat

Isolat innebærer mye alenetid for pasientene, som allerede er syke og i en sårbar situasjon. Flere hadde demensdiagnose.  Mange har vært redde, og ikke helt forstått hvorfor de måtte holde rommet. Personalet har vært kledd i smittevernutstyr fra topp til tå, som også kan oppleves skremmende. Men avdelingen har prøvd å kompensere dette med hyppige tilsyn og god tid inne hos pasientene for å gi en dem en opplevelse av å ikke være alene. Særlig fysioterapeutene hadde god tid og var ofte dagens høydepunkt med prat og trening.

– En pasient sa at «jeg ser ikke smilet deres, men jeg ser det på øynene deres». Det var godt å høre. Denne spesielle situasjonen har gjort at vi har måttet tenke nytt, sier avdelingslederen.

Mange pasienter har slitt med matlysten, og personalet har derfor stått på kjøkkenet og laget den maten pasientene har ønsket seg. Ernæring har vært en viktig faktor i tilfriskningen hos disse pasientene. 

TV, radio, bøker og ukeblader ble viktige i hverdagen, og avdelingen brukte nettbrett til kontakt mellom pasient og pårørende. Dessuten hadde personalet som mål å ringe pårørende daglig, for å gi oppdatert informasjon om pasientens tilstand.

– Pårørende har gitt tilbakemeldinger på at det har vært godt å få se sine. Mange bilder har satt seg i hodet etter å ha sett nyheter fra blant annet Italia, hvor situasjonen har vært mye verre enn her. Da har det vært godt å se mor eller far på facetime, i en ren seng på et rent rom, uten mye ledninger og slanger, legger hun til. 

Fri som en popstjerne

En dag i mai var det fest på avdelingen da to godt voksne damer med demens var blitt friske og kom ut etter fire og fem uker i isolasjon. 

– Personalet stilte seg i gangen med flagg og jublet da damene kom ut av rommene. Stuen var pyntet med blomster og flagg, bordet dekket med stettglass. Den ene pasienten sa at «hun følte seg som en popstjerne». Det var godt for pasientene å komme seg ut i «den virkelige verden», med omgivelser som ikke var preget av smittevernutstyr, avslutter Viskedal.