Økonomi: – Situasjonen er fortsatt svært bekymringsfull

Alle sykehus strever med økonomien på grunn av betydelig strammere rammer. For Stavanger universitetssjukehus (SUS) er situasjonen kritisk fordi det i tillegg bygges nytt sykehus på Ullandhaug. 

– Helse Stavanger er byggherre og har det totale ansvaret for Norges største landbaserte byggeprosjekt. Merkostnadene som følge av uforutsette hendelser som pandemi og krig er per nå på rundt 500 millioner kroner. Vi forventer at dette vil bli høyere, sier administrerende direktør Helle Schøyen.

Regjeringen har de siste ukene varslet både en pris- og lønnsjustering av statsbudsjettet for 2023, i tillegg til en budsjettøkning i forbindelse med revidert budsjett som kommer i mai. 

– Selv om vi fortsatt ikke vet hvordan dette vil slå ut for SUS, vil det utgjøre et viktig bidrag til driften vår. Men vi har ingen grunn til å tro at dette vil hjelpe oss med merkostnadene knyttet til bygging av nytt sykehus, sier Schøyen.

Schøyen vil i kommende styremøte be styret om fullmakt til å starte forberedelsene til et salg av tomt og bygningsmasse på Våland.

– Det er dessverre helt nødvendig for at vi skal komme i mål med det nye sykehuset, og for at vi skal klare å gjøre de endringene som trengs for å kunne drive videre på Våland fram til vi får flyttet alt opp til Ullandhaug. Når vi nå må framskynde salget, mister vi egenkapitalen vi skulle bruke på neste byggetrinn, sier Schøyen.

Hun understreker at slik situasjonen er per i dag, er det også helt nødvendig å gjøre omfattende tiltak for å bedre driftsøkonomien.

–  Vi leverer svært gode sykehustjenester til befolkningen i Sør-Rogaland. Det skal vi fortsette med. Men vi må også ta de vanskelige diskusjonene om hvordan vi kan bevare et så godt tilbud som mulig, samtidig som vi kutter kostnader betydelig. Det må vi gjøre i åpenhet, og med god involvering av ledere på alle nivå, medarbeidere, tillitsvalgte og vernetjeneste, sier Schøyen. ​

Selv om situasjonen er svært alvorlig, velger hun å være optimistisk.

–  Det gir ingen mening at vi skal dele driften mellom Ullandhaug og Våland på ubestemt tid. Det er ikke bra for pasientene, ikke for medarbeiderne våre, og det er i tillegg dårlig samfunnsøkonomi. Jeg opplever et betydelig engasjement blant våre lokale folkevalgte på tvers av partigrenser. Jeg tror og håper at regjeringen tar grep for å bedre en umulig situasjon, sier Schøyen. 

​

​​Fakta om sykehusøkonomi

​​​Sykehusene får et årlig oppdrag og et tilhørende kronebeløp. Pengene skal brukes til å dekke driftskostnader og investeringer. Inkludert i investeringer ligger kjøp av utstyr som trengs for å utrede og behandle pasienter som for eksempel MR-maskiner, re​spiratorer og ulike typer inventar, små og store endringer i bygninger, samt investeringer i nye bygg.   Til nye bygg har sykehusene mulighet til å låne penger. Bygg finansieres med 30 prosent egenkapital og inntil 70 prosent lån fra Helse- og omsorgsdepartementet (for SUS sin del skjer det via Helse Vest). Egenkapitalen må sykehusene sette av fra det årlige driftsbudsjettet. Lånet skal betales tilbake med renter.

Om Nye SUS

​​Første byggetrinn av nytt sykehus er med 125 000 kvadratmeter landets største byggeprosjekt. Da forprosjektet ble godkjent i 2017, var det lagt til grunn en prisvekst på tre prosent årlig. Denne prognosen ble utarbeidet i dialog med Helse Vest og Helse- og omsorgsdepartementet. Som følge av pandemi og krig, har dette endret seg dramatisk. Siden 2021 har prisveksten ligget stabilt på over syv prosent. Det har en stor konsekvens for kostnadene på byggeprosjektet på Ullandhaug. I mai 2022 ble styret i Helse Stavanger informert om en mulig kostnadsoverskridelse på rundt 500 millioner kroner for Nye SUS. Det ble samtidig informert om at vedvarende høy prisvekst vil øke risikoen for større overskridelse. Når styret får en oppdatert prognose i løpet av våren, kommer merkostnaden mest sannsynlig til å ligge betydelig høyere.

Styremøte 21. februar
Relevante saker til behandling i styremøtet 21. februar:

Forprosjektrapport for Mellomfasen

Forberedelse av salg av tomt og bygningsmasse på Våland

Konsekvenser av økt økonomisk risiko