Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Starter behandling for gamingavhengige

Unge som bruker gaming - eller dataspill - til å dempe andre psykiske plager, får et nytt behandlingstilbud fra 1. januar.  Det er ruspoliklinikk ung Sandnes, som er en del av Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige ved Stavanger universitetssjukehus, som står bak det.

Mirjam Klingenberg.
Publisert 15.12.2020
Sist oppdatert 06.12.2022

​- For mange unge er ikke dataspill - eller såkalt gaming - et problem. Vi har snakket med foreldre som er bekymret for ungdommene sine når de spiller mye. Men hvis de gjør andre ting på fritiden, treffer venner og går på skolen som normalt, så er de trolig ikke avhengige. Vi vil snakke med dem som bruker gaming til å dempe andre psykiske plager, sier Mette Idsøe, som er leder/fagleder ved Ruspoliklinikk ung Sandnes.

Behandlingstilbudet skal være i gang fra 1. januar 2020. Det retter seg mot dem mellom 15 og 30 år som sliter med dataspillavhengighet (gaming) og selv ønsker hjelp. 

spiller tvspill

Foto: Colourbox

Et problem når det går på bekostning av andre ting

For gamingavhengighet kan bli et problem for noen. Det kan føre til ensomhet, økonomiske vansker og psykiske plager.

- Gamingavhengighet vil si at du mister kontroll over gamingen, at gamingen tar for stor plass i livet og ødelegger for andre interesser du har og at gamingen fortsetter til tross for negative konsekvenser. Hvis disse vanskene har vart over 12 måneder, ser vi på det som en avhengighet, fortsetter Idsøe.

Det anslås at mellom tre til seks prosent av unge voksne i Norge har et vedvarende problem med gaming.

Dette består behandlingen av

Fastlege, barneverntjeneste eller konsulent ved NAV-kontor kan henvise for behandling av spillavhengighet.

Behandlingen består av samtale- og atferdsterapi, bygget på motiverende intervju og kognitiv atferdsterapi. Behandlingen er individuell og består av polikliniske samtaler, det vil si at ungdommen snakker jevnlig med en behandler. Det varierer hvor ofte ungdommen har disse samtalene. Det er vanlig med en gang i uken. Samtalene varer som oftest en times tid.

I disse samtalene vil de 

  • snakke om forholdet til gaming
  • forsøke å forstå hvorfor personen spiller
  • undersøke hvilken funksjon gamingen har
  • undersøke hvordan gamingen påvirker hverdagslivet
  • snakks om motivasjonen for å forandre gamingvanskene

For yngre pasienter og pasienter som bor sammen med sine foreldre, er det ofte naturlig å involvere foreldre eller pårørende i behandlingen. Behandlingen består da av både individuelle samtaler og familiesamtaler.

Behandlingsperioden vil variere i lengde, intensitet og hyppighet. Det avhenger om personen har andre psykiske lidelser og hvor klar den er for endring.

Kontakt

Inntaks- og oppstartsteam, telefon 94 78 46 92.

Ruspoliklinikk ung Sandnes (RuPo Sandnes), telefon 51 51 40 70.

Mette Idsøe, leder/fagleder ved Ruspoliklinikk ung Sandnes, telefon 412 16 031.

Se også sak i Aftenbladet om behandlingen.