Storsatsing på prostatakreft

​

– Målet med vår omfattende forskning er å finne så mange som vi kan av de med aggressiv kreft. Samtidig ønsker vi å redusere undersøkelsesbehovet, spesielt antallet som må ta vevsprøve av prostata, for menn som ikke har prostatakreft eller som har den «snille» formen for kreft, sier Svein Reidar Kjosavik.

Kjosavik er leder for prosjektene for bedre diagnostikk av prostatakreft ved SUS som nylig har blitt tildelt 6,4 millioner kroner gjennom en stor felles satsing innenfor persontilpasset medisin fra nordiske forsknings- og innovasjonsråd.

Usikker PSA-test

De aller fleste som får diagnosen prostatakreft har en «snill» type, som ikke trenger behandling. For disse pasientene er undersøkelsene som må til for å stille diagnosen en unødvendig belastning. Det samme er usikkerheten og bekymringen som følger med.

– Diagnostikk av prostatakreft har vært en stor utfordring fordi dagens verktøy er for dårlig. I dag brukes PSA (prostataspesifikt antigen), som er en lite sensitiv og lite spesifikk test. Det betyr at du kan ha en forhøyet PSA uten å feile noe alvorlig, og du kan ha en aggressiv prostatakreft selv om PSA er normal, forteller Kjosavik.

Fordi dagens prøve kan være normal selv om man har en aggressiv kreftform, hender det at man ikke oppdager tilfeller av alvorlig prostatakreft.

Ny og forbedret test

– Den nye blodprøven (Stockholm3-testen, utviklet av Karolinska Institutet) inneholder blant annet mer enn 100 gentester. Testen tar pasientens personlige genetiske profil med i betraktningen – i tillegg til blant annet PSA. Det gjør denne testen mer sensitiv og mer spesifikk, sier Kjosavik.

I Sør-Rogaland har testen vært i bruk på legekontorer siden høsten 2017, som den første regionen i verden. Stavanger universitetssjukehus har hatt et tett samarbeid med Karolinska Institutet i Stockholm i arbeidet med å forbedre alle steg i den diagnostiske prosessen av prostatakreft.

Den nye bevilgningen fra Nordisk Forskningsfond bringer nå arbeidet inn i en ny fase.

– Dette forsterker det nordiske forskningssamarbeidet vi ved Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger har omkring prostatakreft. Vi tror arbeidet kan bidra til en ny standard for diagnostikk av prostatakreft i Norden, på sikt også i andre deler av verden, sier forskningsdirektør ved SUS, Svein Skeie.

Kunstig intelligens til bildetolkning

En av oppgavene framover blir å utvikle avansert datateknologisk kunstig intelligens for å forbedre diagnostikken av prostatakreft ved hjelp av MR.

– MR-bilder inneholder mye mer informasjon enn det man kan se med blotte øyet. Et digitalt støtteverktøy vil hjelpe radiologer å tolke MR-bilder av prostata for å bedre oppdagelsen av kreft og minke behovet for biopsi av pasienter som ikke har kreft, sier Kjosavik.

Dette arbeidet skal skje sammen med nordiske samarbeidspartnere, men ledes av forskere ved Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger. Ved SUS pågår det allerede fire doktorgradsprosjekter, og det ventes flere.

SUS har også fått ansvaret for å bygge opp et senter hvor man tar i bruk fremskrittene som gjøres for diagnostikk av prostatakreft i Norden.

Persontilpasset medisin

Persontilpasset medisin handler om nøyaktig og målrettet forebygging, diagnostisering og behandling som muliggjøres på grunn av bioteknologi og digitalisering. Hver og en av oss har en unik biologi og genetisk profil som er viktig for vår helse, for hvilke sykdommer vi utvikler og hva slags behandling vi trenger.

Fakta

• NorDCaP er navnet på prosjektet der Stavanger universitetssjukehus er partner, sammen med Karolinska Institutet, Århus Universitet og Megiläinen i Helsinki. Prosjektet ledes fra Karolinska Institutet i Sverige.
• Hovedideen bak NorDCaP er å implementere en persontilpasset behandling som vil sikre bedre og mer nøyaktig diagnose av prostatakreft. Dette vil gi bedre livskvalitet og øke antallet som overlever prostatakreft. Behandlingen vil også gi høyere kvalitet i pasientomsorgen og et mer kostnadseffektivt og bærekraftig helsesystem.
• Bevilgning og finansiering: Totalt ca. 2,3 mill. EUR, ca. 6,4 mill. NOK til den norske partner fra Forskningsrådet og NordForsk. Øvrig finansiering fra nordiske forskningsråd.

Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten (Helsedirektoratet, pdf)