Stort internasjonalt forskningsprosjekt på demens til SUS
De neste fire årene skal Stavanger universitetssjukehus (SUS) lede et omfattende EU-prosjekt. Målet er å endre måten vi diagnostiserer Alzheimers sykdom på, og oppdage sykdommen før symptomene viser seg. Dette er et av de største forskningsprosjektene som et norsk sykehus har fått ansvar for noensinne.
I 2023 lever over 100 000 nordmenn med demens. I Europa er antallet 7 millioner, og tallet forventes å doble seg og nå 14 millioner i 2050. Dette vil kreve betydelige ressurser av et presset helsevesen, både i form av flere pleiehender og økte kostnader.
Selv om det per i dag ikke finnes en kur for Alzheimers sykdom, gir letingen etter medisiner håp. Disse medisinene forventes å være mest effektive på de tidlige stadiene av sykdommen.
Tidligere diagnose er nøkkelen
Gjennom biologiske prøver, nettbaserte tester og kunstig intelligens skal forskere utvikle en ny screeningmetode som kan oppdage sykdommen før symptomene oppstår.
– Å oppdage tegn til demenssykdom tidlig, er nøkkelen for å bremse progresjonen. Dessverre blir flertallet av de med risiko for å utvikle sykdommen ikke oppdaget i tide. Gjennom prosjektet vårt vil vi endre dette, slik at disse kan få forebyggende behandling så tidlig som mulig, sier Dag Årsland.
– Tidlig funn av demensrisiko kan gi tidlig innsats for å ivareta helse og mestring så lenge som mulig. Det betyr mye for de det gjelder. Å oppdage sykdommen tidligere gjør også at vi kan stille beredt når vi etter hvert får en kur. Med metoder som avdekker sykdommen før den har satt synlige spor, kan vi sette i gang behandling og stoppe demenssykdommen før den gjør stor skade. Det er da vi får de store gjennombruddene, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen.
Kan minimere belastningen på sykehus
I dag foregår utredningen av demenssykdom i spesialisthelsetjenesten. PREDICTOM-prosjektet vil forsøke å endre dette, ved at pasientene kan gjøre deler av testingen i sitt eget hjem.
Biologiske prøver som spytt, avføring og blod via stikkprøver i fingeren vil bli samlet inn hjemme hos deltakerne eller hos fastleger. Prosjektdeltakerne skal også gjennomføre nettbaserte tester av hukommelse og reaksjonstid. Bruk av hjemmetesting og testing hos fastlege vil i framtiden kunne redusere belastningene på sykehusene.
– Hvis prosjektet vårt lykkes, vil det føre til betydelige besparelser både i kostnader og tid, sier Dag Årsland.
Over 4000 deltakere vil delta i PREDICTOMs forsøksprosjekt. Utvalget vil settes sammen av en gruppe mennesker fra tidligere forskningsprosjekter som PROTECT UK, PROTECT Norge og Radar-AD, i tillegg til personer fra områdene til andre deltakende sentre i studien i Tyskland, Frankrike, Sveits, Belgia og Spania.
Etter at prøvene er samlet inn, sendes de til forskerteamet. Der vil kunstig intelligens-teknologi behandle deltakerprøvene, og andre prøver som cerebrospinalvæskeprøver, avbildninger og elektrofysiologiske data, og generere risikovurderinger. Disse risikovurderingene vil danne grunnlaget å gi pasienter forebyggende behandling.
Samarbeid mellom sykehus, akademia og næringsliv
Prosjektet har en budsjettramme på 21,7 millioner euro (250 millioner kroner), som skal fordeles på 30 samarbeidspartnere fra Europa, Asia og USA. SUS er prosjekteier og koordinator for prosjektet – et av de største som et norsk sykehus har fått ansvar for noensinne.
– Dette er en viktig og fortjent anerkjennelse av det høye nivået på norsk demensforskning. Nasjonalforeningen har i en årrekke jobbet for og vært pådrivere for økt samarbeid mellom demensforskere internasjonalt, så prosjekter av denne type heier vi på, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
– Vi er veldig glade for å ha et så sterkt team med førsteklasses ekspertise innen ulike felt, inkludert IT, kunstig intelligens, medisin, aldringsforskning, og fagpersoner fra både små og store bedrifter, legger Dag Årsland til.
Om PREDICTOM
- Forskningsprosjektet heter PREDICTOM. Det står for Prediction of Alzheimer’s disease using an AI driven screening platform.
- SUS har fått midlene etter en søknad til Innovative Health Initiatives program (IHI). Dette er en del av EU sitt forskningsprogram Horisont Europa. Med IHI har EU laget et program hvor de sammen med næringslivet går sammen om å finansiere store forsknings- og innovasjonsprosjekter som adresserer globale helseutfordringer ved å foreslå nye løsninger som har potensiale til å endre dagens praksis. Et krav i disse utlysningene er at akademia (inkludert helsesektoren) og næringsliv skal jobbe sammen om prosjektene.
- SUS har med seg tunge aktører fra næringslivet som skal være med å utvikle teknologien, og brukere og pasientorganisasjoner som skal bistå med å definere de viktige rammebetingelsene.
- Disse deltar: Altoida Inc, Alzheimer Europe, ALZpath Inc, BrainCheck Inc, Center for Research and Technology Hellas, Foundation Lygature, Fraunhofer-Gesellschaft research organization, GE HealthCare, GN Hearing AS, Health Research Institute Hospital La Fe Spain, Helse Stavanger HF (Stavanger University Hospital), Icometrix Nv, Joanneum Research Forschungsgesellschaft mbH, Kings College London, Klinikum der Universität München, Ludwig-Maximilians-Universitaet Muenchen, Muhdo Health Ltd, National Institute for Health and Care Excellence, Novo Nordisk A/S, Pharmacoidea Fejleszto es Szolgaltato KFT, Qairnel, Siemens Healthineers, The University of Exeter, Universitatsklinikum Erlangen, University of Geneva og Vrije Universiteit Brussel.
Ta kontakt ved pressehenvendelser.
Dette prosjektet har mottatt finansiering fra Innovative Health Initiative Joint Undertaking, under Grant Agreement nr. 101132356. Dette prosjektet mottar støtte fra EUs Horizon Europe forsknings- og innovasjonsprogram, COCIR, EFPIA, EuropeaBio, MedTechEurope og Vaccines Europe.
Innholdet i denne publikasjonen representerer kun forfatterens syn og er hans/hennes eneansvar. Det kan ikke anses å gjenspeile synspunktene til Europakommisjonen. EU-kommisjonen påtar seg ikke ansvar for bruken som kan gjøres av informasjonen den inneholder.
