Suksess med tverrfaglig sårdiagnostisk senter på SUS

​

Det er mange årsaker til at pasienter utvikler kroniske sår: redusert blodsirkulasjon, diabetes, traumer, tumorer og immunologiske tilstander. Derfor trenger pasientgruppen helsehjelp fra ulike spesialiteter: medisinsk, endokrinologi/diabetes, kirurgi, karkirurgi, dermatologi og plastisk kirurgi. 

På Stavanger universitetssykehus bestemte de seg for å gå nye veier for at denne pasientgruppen skulle få et bedre behandlingstilbud. 

I februar 2019 startet uttesting av et tverrfaglig samarbeid som satte sårpasienten i sentrum. Testingen ble gjort i samarbeid med SUS2023 OU (organisasjonsutvikling) som et steg på veien mot ytterligere tverrfaglig samarbeid i nytt sykehus.

Hensiktsmessig med tverrfaglige team
- Målet var at nyhenviste sårpasienter skulle få møte et tverrfaglig team allerede ved første konsultasjon, og at man sammen skulle legge en plan for videre behandling. Vi så raskt at dette var en hensiktsmessig måte å jobbe på, sier sårsykepleierne Synnøve Aske Høyland (hudavdelingen), Hanne Rusten Wærnes (hudavdelingen) og Mari Robberstad (endokrinologisk avdeling).

Unikt på nasjonalt nivå
Sykepleierne kommer fra ulike fagfelt, men jobber sammen hver tirsdag. Med seg på laget har de fotterapeut, karkirurg, dermatolog og kirurg og sammen utarbeider de et helhetlig behandlingsopplegg for den enkelte pasient.

- Det vi driver med her på SUS er unikt her til lands, men enkelt sagt samler vi fagfolkene rundt pasienten, sier teamet.

Helhetlig plan og kortere ventetid
- For pasientene er dette veldig bra. De får en samlet tverrfaglig vurdering utført av personell med spisskompetanse og interesse for sår. Tidligere fikk de en vurdering som var stykkevis, delt og spredt over tid og på ulike klinikker. Nå får de rett diagnose og et ferdig behandlingsopplegg på én gang. Tilbakemeldingene på det nye konseptet er veldig gode, sier Thomas Ternowitz, professor og avdelingssjef på hudavdelingen på Stavanger universitetssykehus.

- Ventetiden er gått ned. Før kunne det på det meste være flere måneders ventetid etter henvising, til ulike klinikker og spesialister. Nå er ventetiden under 3 uker og alt skjer samtidig og på et sted. Det er vi stolte av, sier Synnøve Aske Høyland.

På SUS får altså pasienter med kroniske sår en komplett diagnose og en retning for videre behandling på ett sted, og samarbeidet med kommunehelsetjenesten, sykehjem og fastleger er også på rett vei.

- Etter sommeren fikk vi med oss en av landets ledende sårspesialister og kirurger som også er fastlege, nemlig Marcus Gürgen fra Flekkefjord/Helse SørØst. Han gjør også en stor forskjell med sin 30 prosent stilling ved Hudavdelingen, forklarer Robberstad.

Faglige- og kompetanseløft
- Vi får et faglig løft fordi vi hele tiden lærer av hverandre, dette er både faglig inspirerende og kjekt. Tverrfaglig vurdering og diskusjon gir ny innsikt og forståelse for hvordan ulike forhold påvirker om et kronisk sår gror eller ikke. Samlet sett øker dette kvaliteten på behandlingen vi tilbyr og kompetansen deles konstant på tvers, forklarer Robberstad, Wærnes og Høyland.

Telemedisin åpner for digitalt sykehus
- Vi har også et forskningsprosjekt der vi tester ut om telemedisinsk avstandsoppfølging (prosjekt ledet av professor Marlolein M. Iversen ved Høgskolen Vestlandet)  av sårpasienter er et likeverdig alternativ til vanlig poliklinisk oppfølging på SUS, sier Ternowitz. 

Sykepleiere i hjemmebaserte tjenester og ved enkelte legekontor i utvalgte kommuner har fått tilgang til en web-basert kommunikasjonsplattform for deling av sårbilder med sårspesialister på SUS. Slik utveksler de informasjon og justerer sårbehandlingen når dette trengs. 

Hjemmesykepleien tar bilder hos pasienten og disse vurderes av sårsykepleier/fotterapeut på SUS. Fordi tjenesten ikke krever at helsepersonell er tilstede samtidig, utnyttes ledig kapasitet i løpet av dagen. Basert på input fra kommunen fanger SUS opp tilfeller der sårhelingen ikke er som forventet. 

- Ved slike tilfeller kan vi innhente og gi tverrfaglige råd og planlegge videre oppfølging. Vi er godt på vei til det digitale sykehuset, sier Ternowitz.

Gode relasjoner er fordel for pasientene
- Samarbeidet vi har utviklet på tvers av fagområder og klinikker gir oss også muligheter for raskere vurderinger av pasienter. Våre uformelle kanaler fungerer godt fordi vi har tette relasjoner og bruker dem til nyttige formål. Jeg kan for eksempel be kolleger løfte inn en problemstilling i sine fagmøter og få rask tilbakemelding når jeg trenger det, påpeker Wærnes.

Det tverrfaglige sårdiagnostiske senteret bistår fastleger med å utvikle gode sjekklister for sår som ikke vil gro og har også tett samarbeid med sykepleierklinikker i kommunene.

Sparer penger for storsamfunnet
- Tverrfaglig sårdiagnostiske senter er god samfunnsmedisin. Med en aldrende befolkning er behovet for mer kunnskap også utenfor sykehuset. Statistisk sett vil antall sårpasienter øke, bl.a. fordi levealder øker. Når rett behandling igangsettes på et tidlig tidspunkt, er forventningen at sårene gror fortere og at man kan forebygge komplikasjoner. Vi treffer blink fortere når vi jobber tverrfaglig, påpeker Ternowitz og Robberstad.

Mange pasienter har et stort informasjonsbehov og hver konsultasjon for å stille en diagnose tar 1,5 timer. Da er to sårsykepleiere med, en undersøker og en dokumenterer. 

Legene alternerer mellom de tre undersøkelsesrommene på SUS, der det ofte er ulike typer helsepersonell som hospiterer.

Informasjon og undervisning viktig
- Vi driver mye undervisning av både pasienter og helsepersonell. Dette er sentralt for at pasienten skal forstå og ta ansvar i gjennomføringen av eget behandlingsopplegg. Vi vil og sikre at viktig kunnskap sprer seg ut i primærhelsetjenesten. Det krever litt å mobilisere ressurser fra ulike fagavdelinger, men gevinstene kommer. Når pasienten er godt avklart på sårdiagnostisk senter, blir det mindre trykk ved sårpoliklinikkene generelt, sier Thomas Ternowitz.