Skrøpelige eldre

I Norge defineres eldre som de over 75 år. Denne aldersgruppen utgjør nå kun 7% av befolkningen, men er storforbruker av både spesialist og primærhelsetjenester. Risiko for sykehusinnleggelse og død hos hjemmeboende pasienter øker med grad av Skrøpelighet blant eldre pasienter med hjemmesykepleie | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no). Personer over 75 år står for 25% av sykehusinnleggelsene og utgjør også flertallet av ferdigbehandlede pasienter som blir liggende i sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. Befolkningen i aldersgruppen 80 år og eldre vil nesten dobles frem mot 2035. Dette vil legge press på ressursene både i kommunal helse- og omsorgstjeneste og i sykehusene.

Grafene under viser andel av den norske befolkningen som er henholdsvis 75–84 år og 85 år eller eldre, fordelt på opptaksområde, gjennomsnitt pr. år for 2013–2015. Gjennomsnittlig antall innbyggere i de to aldersgruppene til høyre. (Kilde: Eldrehelseatlas).

I Nasjonal Helse og sykehusplan (2020 –2023), beskrives at skrøpelighet kjennetegnes ved blant annet redusert muskelstyrke, utilsiktet vekttap- og redusert motstandskraft mot sykdom. Pasientene har som regel et tilbud fra kommunal pleie- og omsorgstjeneste og legges hyppig inn på sykehus som øyeblikkelig hjelp for ulike tilstander. Blant de vanligste årsakene for innleggelse er fall, influensa og lungebetennelse, samt lidelser i sirkulasjonssystemet. Skrøpelige eldre er dog ingen ensartet gruppe og begrepet skrøpelig er ikke lett å definere. Det er gjort mange forsøk på nettopp det, og flere såkalte «frailty scores» brukes internasjonalt både i forskning og i klinisk praksis. Hospital Faility Score består av en liste med noen a priori ICD-10-koder som er sentrale indikatorer på skrøpelighet, for eksempel demens, delirium eller underernæring. I tillegg er det laget en liste på 109 koder hvor hver kode er gitt en empirisk beregnet vekt for skrøpelighet. Dette gir en indeks for skrøpelighet for personer med kontakt med spesialisthelsetjenesten.

Spesialist- og primærhelsetjenesten har ulikt fokus knyttet til den enkelte pasient sin sykdom og sykdomsforløp. Spesialisthelsetjenesten er i hovedsak diagnosefokusert, mens primærhelsetjenesten i større grad forholder seg til den enkelte sitt funksjonsnivå. Pasienter med spesifikke diagnoser er hyppige i spesialisthelsetjenesten hvor de samles og behandles på spesialavdelinger med spesialisert personell, mens pasientgruppen i primærhelsetjenesten er spredt utover mange kommuner. Den enkelte fastlege og/eller helsearbeider i kommunen kan derfor ha få pasienter med samme sykdom.

Pasienter definert som «skrøpelige eldre» som innlegges i spesialisthelsetjenesten, blir i dag hovedsakelig behandlet for den lidelsen de kommer inn med, for så å bli tilbakeført til hjemmet eller til institusjon i kommunen. Akuttinnleggelser i sykehus er krevende for denne pasientgruppen, og en del av disse innleggelsene kunne kanskje vært unngått ved rett bruk av legemidler og behandling og/eller oppfølging av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Den generelle økningen i eldre, og spesielt skrøpelige eldre, er omtalt som en viktig premiss i strategiarbeidet som ledet frem til Helse Vest sin overordnede strategidokument «Helse 2035». Her beskriver man utfordringene i et langt perspektiv med tilsvarende handlingsplaner.

I NHSP 2020 - 2023 har man på nasjonalt nivå påpekt samme utviklingstrekk og poengtert behovet for å jobbe tett sammen med kommunene for samlet sett å kunne løse utfordringene helsetjenesten står overfor. I motsetningen til Samhandlingsreformen fra 2013 hvor helseforetakene og kommunene ble parter i juridisk bindende avtaler som skulle sikre rett behandling til rett pasient på rett nivå snakker man i NHSP om partnerskap mellom foretak og kommuner.

På bakgrunn av Statistisk sentralbyrås omfattende analyser av befolkningsutviklingen, viser prognosene at vi blir flere eldre frem mot 2035. Den generelle veksten er estimert i SSBs hovedalternativ på 12 % til 2035, mens eldre over 70 år øker med 57 %. Selv om vi blir flere eldre, er det indikasjon på at betydelig funksjonsreduksjon skjer siste leveår før død - uavhengig av alder. Dette vil bety at økt levealder hovedsakelig vil bestå av funksjonsfriske år, mens tid med funksjonsreduksjon og redusert helse vil utgjøre en kortere del av livet. Denne hypotesen kalles «Compression of morbidity».

Kartet over viser den demografiske utviklingen i 2018 og 2035 basert på SSBs framskrivninger. Forekomsten av skrøpelighet blant hjemmeboende med alder 65+ er ca. 15 %, men er sterkt stigende med alder slik at omlag halvparten av de over 80 år kan karakteriseres som skrøpelige. Blant mennesker over 90 år har mer enn hver tredje person utviklet demens. En eldre befolking gir flere personer med demens og dermed også et større behov for kompetanse og ressurser knyttet til denne diagnosen. Aldring og helse er en nasjonal kompetansetjeneste som arbeider spesielt med aldersrelaterte tilstander og sykdommer. Kompetansetjenesten har utviklet en tjeneste kalt Demenskartet.no, hvor man kan se demensforekomsten på nasjonalt, fylkes- og lokalt nivå. Forekomsttallene er her kombinert med befolkningsframskrivningstallene fra SSB, slik at man kan se forekomsten i dag, i 2025, i 2030, 2040 og 2050. Dette kan være et godt verktøy for å kunne planlegge de ulike omsorgstilbudene med tanke på at folk skal kunne bo hjemme lenger.

En befolkning bestående av en stor andel eldre, vil ha færre i yrkesaktiv alder. Dersom helsetjenester skal ha et tilsvarende nivå på tjenestene som i dag tilbys, må en større andel av befolkingen jobbe innen helse- og omsorgstjenester. SSB anslår at antall årsverk må øke med 35 % fram mot 2035 for å dekke fremskrevet behov, hvilket vil legge beslag på nesten halvparten av veksten i arbeidsstyrken.