Velkommen til blodbanken

Her får du en innføring i hva det innebærer å være blodgiver. Tusen takk for at du har meldt deg.

​Hvorfor gi blod?

Blod redder liv, og forlenger livet til pasienter. Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke lages – det må gis. Blod har kort holdbarhet. Derfor trenger blodbanken påfyll av nytt blod hele tiden.

Hvordan foregår det?

Når du ankommer blodbanken, fyller du ut blodgiverskjema og leverer det i ekspedisjonen. Deretter gjennomfører du en samtale med en av blodbankens medarbeidere. Du viser legitimasjon, og dere går gjennom skjemaet du har fylt ut. Vi har taushetsplikt.

Så gir du blod. Det tar mellom 5–12 minutter. Etterpå hviler du i 10–15 minutter. Det er viktig å spise og drikke litt ekstra før og etter du gir blod.

Bivirkninger

Det er helt trygt å gi blod, og det skal ikke være smertefullt. Men noen opplever bivirkninger. Det kan være:

  • blodansamling under huden
    Noen ganger kan området rundt stikket bli misfarga og hovent. Det er ufarlig, men kan være ømt en stund.
  • svimmelhet og besvimelse
    Derfor skal du spise og drikke godt før og etter, ligge behagelig og hvile etterpå. Disse symptomene kan oppstå flere timer etter at du har gått fra Blodbanken.
  • smerter ved stikksted

Gi oss beskjed dersom du opplever ubehag eller bivirkninger underveis eller etter blodgivning.

Du skal ta det litt med ro etter at du har gitt blod. Ikke tren samme dag som du har gitt blod. Ikke utsett deg for fare. Aktiviteter som for eksempel dykking og fjellklatring skal vente til minimum 12 timer etter blodgivning. Du skal heller ikke klatre i stige eller stillas. For enkelte yrker er det egne regler knyttet til blodgivning. Sjekk hva som gjelder på din arbeidsplass.

Hva består blodet av?

Av blodet vi tapper bruker vi tre viktige komponenter:  

  • røde blodlegemer – som frakter oksygen til kroppens celler
  • blodplater – som bidrar til å stoppe blødninger
  • plasma – som består av ulike proteiner som er viktig for kroppens funksjoner

Hvem kan gi blod?

Hovedregelen er at alle friske mennesker mellom 18 og 65 år kan gi blod. Men du må:

  • veie over 50 kg
  • være over 18 år gammel og myndig
  • beherske norsk skriftlig og muntlig
  • ha gyldig legitimasjon med norsk personnummer og bilde

Du skal ha overskudd for å gi blod, og du skal alltid prioritere egen helse først. Blodoverføring må ikke skade verken blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer blodbanken hver blodgiver nøye før de får gi blod. Blodbanken er avhengig av at du er ærlig, og at du oppgir alt som kan være av betydning for din helse. Vi gjennomfører ny samtale før hver tapping for å fange opp endringer.

Du kan ikke være blodgiver hvis du:

  • er kronisk syk eller har hatt alvorlig sykdom
  • bruker faste medisiner (med enkelte unntak)
    Derfor er det viktig at du oppgir alle medisiner du bruker slik at Blodbanken kan avgjøre om du kan gi blod, eller om du må vente. Bruk av naturmedisiner og helsekostprodukter må også oppgis.
  • tilhører en risikogruppe for smitte av infeksjonssykdommer som hiv eller hepatitt
    I mange land er det infeksjonssykdommer som kan smitte med blod. Derfor er det også regler for føde- og oppvekststed, og ved lengre opphold i de landene.

Utfra spørreskjema og blodprøver gjør vi en samlet vurdering av om du kan være blodgiver eller ikke.

Karantene

Du må ha vært helt frisk i to uker før blodgivning. Du må stå over blodgivning, hvis du:

  • føler deg syk eller har symptomer på sykdom
  • er under utredning hos lege, eller venter på prøvesvar
  • har vært i en risikosituasjon for smitte (det kan være bytte av seksualpartner, tilfeldig seksuell kontakt, bruk av sprøyter eller å ha fått piercing eller tatovering)
  •  har vært i land med annen smitte enn i Norge - for eksempel land med malaria, zikavirus eller vestnilfeber

Dette er bare noen eksempler. For mer utfyllende informasjon om for eksempel munnsår, flåttbitt, forkjølelse – se sus.no/giblod. Ta kontakt med blodbanken på telefon, så kan timen din endres.

Hvis du blir syk etter blodgivning

Hvis du blir syk, eller får symptomer på sykdom, innen én uke etter tapping, må du gi blodbanken beskjed så fort som mulig. Det kan nemlig ha konsekvenser for blodet du har gitt og pasientene som mottar blod.

Hvilke tester tar vi av blodet ditt

Som blodgiver testes du for utvalgte smittestoff som vi vet kan gi alvorlige konsekvenser for pasientene som mottar blod. Nye blodgivere testes for:  

  • hiv
  • hepatitt B og C
  • syfilis
  • HTLV i spesielle situasjoner

Alle blodgivere testes ved hver tapping for:

  • hiv
  • hepatitt B og C
  • syfilis dersom det har gått mer enn seks måneder siden sist blodgivning

Du kan være smittet uten å vite det. Det tar tid fra du er smittet til det slår ut på våre smittetester. Det er ikke mulig å teste på «alt», derfor er det viktig at du gir korrekte og fullstendige opplysninger på spørreskjema og under samtalen. Noen ganger kan tester være falsk positive. Da får du innkalling til ny test.

Informert samtykke

Som blodgiver må du signere på et samtykkeskjema hvor du blant annet bekrefter at du har fått informasjon om registrering og behandling av sensitive person- og helseopplysninger. Skjemaet får du første gang du er i blodbanken, og det må leses og signeres før du kan gå videre i godkjenningsprosessen.

Å gi blod er frivillig. Du kan når som helst trekke deg som blodgiver, uten å måtte oppgi en grunn.

Hvor og når kan du gi blod

Du kan gi blod på sykehuset mandag til fredag. Ved tappestasjonene på Bryne, Nærbø, Kverneland og Egersund, kan du gi blod på kveldstid utvalgte dager.

Har du spørsmål?

Har du spørsmål kan du ringe blodgiverekspedisjonen på telefon 51 51 88 15/51 51 88 16/51 51 88 17, eller henvende deg i blodbanken ved inngang 6 på sykehuset. E-post kan ikke benyttes.

 

Fant du det du lette etter?