Informasjon til barn
Lilly på sykehus
Elias på sykehus
Greit å vite om venflon
Slik ser et venflon ut når den er lagt inn i blodåren og festet til hånden med et plaster. Venflonen har en forlengelsesslange med korker som kan skrues av og på. De blir åpnet for å gi medisin eller væske.
Det er vanlig å få emla-krem før en skal ha venflon. Den inneholder lokalbedøvende krem som bedøver huden. Sykepleier Ingvild viser et emla-plaster.
På større hender er det lurt å legge emla-plasteret der blodårene deler seg.
Emla plasteret er lett å ta på.
Kim-André har fått emla-krem på hånden og må vente en time før bedøvelsen virker.
Slik ser en venflon ut før den er lagt på plass i blodåren. Framme er en tynn plastslange med en enda tynnere nål inni. Ved hjelp av nålen kan venflonen føres gjennom huden og inn i blodåren.
Når venflonen er på plass i blodåren, blir nålen tatt ut slik som vist her.
Venflonen som ligger i blodåren har bare en myk plastslange. Som du ser på bildet er den så myk at den kan bøyes.
Det er viktig at venflonen er beskyttet og korkene er skrudd igjen når den ikke er i bruk.
For å holde venflonen åpen blir den skyllet før og etter bruk, eller hvis den ikke har blitt brukt på en stund. Her trekker Ingvild opp en sprøyte med saltvann som hun skal skylle med.
Sykepleier skruer av en av korkene på forlengelsesslangen og kobler på sprøyten når hun skal skylle venflonen. Det er viktig at bare helsepersonell åpner korkene på venflonen for å holde den ren.
Du kan bruke hånden når venflonen er pakket inn.
Bildeserien er innhentet med tillatelse fra Helse Bergen
Da Håkon og Siri var på sykehus
English version
Somali version
Rees Bear (English)
Informasjon til ungdom
Hva er narkose?
Narkose er medisiner som gjør at du faller i søvn. Dette er nødvendig ved operasjoner og medisinske tester hvor du må ligge helt i ro. Du vil ikke kjenne smerte.
Kan man være våken under en operasjon?Noen ganger er det mulig å være våken under operasjoner. I disse tilfellene kan man bedøve en spesifikk kroppsdel, for eksempel en arm eller en fot.
Hvis det er aktuelt for deg, vil du bli godt informert om hvordan dette fungerer.
Samtykke
Du og dine foreldre/verge må forstå hva som skal skje og være enige i dette før du kan få narkose.
Viktig å vite før bedøvelse, narkose og operasjon
HelseDet er viktig at du er så frisk som mulig før du legges i narkose. Har du en form for kronisk sykdom bør du eller dine foreldre avtale time hos fastlege, eventuelt hos spesialist.
RøykingUnngå å røyke sigaretter 6 uker før operasjonsdagen.
Medisiner
Hvis du bruker medisiner, bør du ta med disse til sykehuset. For din egen sikkerhet bør anestesipersonell informeres om bruk av prevensjonsmiddel og om bruk av eventuelle rusmidler. Hvis du bruker medisinsk utstyr, bør du spørre om det skal tas med på operasjonsdagen.
Allergier
Anestesipersonell trenger å vite om du er allergisk mot mat, medisiner eller annet.
Personlige eiendelerDu må fjerne smykker, klokke, ringer, piercinger, sminke og neglelakk før operasjonen. Hvis det ikke er mulig å fjerne en ring eller piercing, kan de av og til dekkes med tape for å unngå skade på huden eller gjenstanden.
FasteDu vil motta informasjon fra sykehuset om når du skal slutte å spise og drikke før operasjonsdagen. Det er viktig at du følger disse instruksjonene.
Du skal ikke bruke snus, røyke eller tygge tyggegummi før operasjonen. Les mer om faste før operasjon her.
På sykehuset
KlærHa gjerne på klær som er komfortable, ikke for tettsittende og som er lette å vaske. Det er lurt å ta med eget klesskift til hjemreisen.
Ofte må du ha på sykehusklær under operasjonen. Vanligvis kan du ha på eget undertøy.
UnderholdningDet er ofte en god del venting på sykehuset. Ta gjerne med noe du kan fordrive tiden med, for eksempel bøker, blader eller musikk/podcast.
Det kan hende du blir bedt om å slå av mobiltelefonen.
Under operasjonen
AnestesipersonellAnestesileger og anestesisykepleiere er spesialister innen anestesifaget, og gir bedøvelse og narkose.
Du møter anestesilege og anestesisykepleier før operasjonen starter. De vil spørre deg om du er frisk og om du har noen sykdommer. Deretter avgjør de hvilken type bedøvelse eller narkose du skal få.
Det er anestesipersonell som gir deg medisinene som gjør at du faller i søvn. De kan svare deg hvis du har noen spørsmål før narkosen.
Venflon
Venflon er et tynt, fleksibelt rør av plast som legges inn i en blodåre kalt vene. Plastrøret legges vanligvis inn på oversiden av hånden. Det er en nål inne i plastrøret som fjernes etter at plastrøret er lagt inn i blodåren.
Før du følges til operasjonsavdelingen kan du få en bedøvende krem eller plaster som legges på oversiden av hånden. Dette gjør at stikket nesten ikke kjennes.
Når plastrøret er på plass, kan du motta alle nødvendig medisiner gjennom dette, og du slipper flere stikk. Plastrøret blir liggende i hånden til etter operasjonen, slik at du kan få smertestillende medikamenter om du skulle trenge det.
Narkose/bedøvelseDu vil motta bedøvelse/narkose inne på operasjonsstuen.
Narkosen starter ved at du får medisiner gjennom en venflon, eller ved at du puster narkosegass gjennom en maske. Narkosegassen kan lukte litt rart, men det går fort over.
Under narkosenKroppen din får tilkoblet overvåkningsutstyr inne på operasjonsstuen. Det gjør at anestesipersonell kan passe på deg mens du sover. De vil sørge for at du sover godt under hele operasjonen ved å gi deg sovemedisin og smertestillende.
Hvis du ønsker det kan én forelder/verge være hos deg til du sovner. Etterpå får de vente på et venteværelse i nærheten, eller på avdelingen du skal til etter operasjonen.
SmertebehandlingDet er viktig å behandle smerter når de oppstår. Anestesipersonell gir smertestillende medisiner som er tilpasset deg og operasjonen du skal gjennom. Uansett om du sovner ved hjelp av gassnarkose eller ikke, får du innlagt en venflon, enten før eller under operasjonen. Det er fordi anestesipersonell skal kunne gi deg smertestillende medisiner, andre medisiner og væske underveis i operasjonen.
På overvåkningsavdelingen bør du gi beskjed med en gang hvis du skulle føle smerte. Det er en god regel å være i forkant med smertelindringen, for å unngå at smertene bygger seg opp og føles sterke.
Etter operasjonen
OppvåkningNoen operasjoner er korte og noen er lange. Når operasjonen er utført avsluttes tilførselen av sovemedisin, og du våkner etter ca. 5 minutter. Du våkner inne på operasjonsstuen, men det er ikke sikkert du husker det senere. Deretter flyttes du til en overvåkningsavdeling hvor spesialsykepleiere vil passe på deg.
BivirkningerHvordan du vil føle deg etter operasjonen er avhengig av hvilken type operasjon og hvilken type narkose du har fått. Den første tiden etter operasjonen vil du nok føle deg trøtt. Opplever du ubehag eller problemer bør du gi beskjed til personalet. De er der for å hjelpe deg.
Normale bivirkninger etter oppvåkning er
- sår hals
- sykdomsfølelse
- smerter ved operasjonsstedet
- kvalme
- risting/skjelvinger i kroppen
Du kan få medisiner som hjelper mot eventuelle uønskede virkninger etter operasjonen.
Spise og drikkeNår du kan spise og drikke er avhengig av hvilken type operasjon og hvilke medisiner du har fått.
Hjemreise
Du vil være på sykehuset til det er trygt å sende deg hjem. Mange kan reise hjem samme dag som operasjonen ble utført.
Informasjon til foreldre/foresatte
Hva er narkose?
Narkose er bedøvelse der barnet får medisiner som gjør at de sover og ikke opplever smerte.
Det er alltid minst en anestesilege og en anestesisykepleier som samarbeider når barnet skal i narkose. Vi har grundige rutiner for hvordan narkose skal gjennomføres. Vi overvåker barnet kontinuerlig gjennom hele narkosen.
Hva ønsker vi å vite om barnet ditt på forhånd?
Vi vil innhente informasjon om barnets helsetilstand som vekt, tidligere sykdommer, medisinbruk, allergier og eventuelle tidligere narkoseerfaringer.
Dersom barnet ditt nylig har vært syk, ber vi deg ta kontakt med oss slik at vi sammen kan bestemme trygt og riktig tidspunkt. Barnet skal ikke møte på sykehus ved smittsom sykdom som vannkopper eller oppkast/diare. Ved forkjølelse med feber og hoste vil vi ofte utsette narkosen noen uker. Det er best at barnet er friskest mulig når det skal ha narkose. Ta kontakt via telefonnummer du finner i innkallelsesbrev/SMS.
Vi vil gjerne vite om barnet ditt har lett for å bli kvalm (eksempelvis bilsyk), for det kan gi en pekepinn på om barnet kommer til å bli kvalm av narkosen. Vi kan da gi kvalmeforebyggende medisiner og velge egnet anestesiform.
Du vil nok oppleve at vi stiller samme spørsmål flere ganger i løpet av sykehusoppholdet (eks. navn, fødselsnummer og faste). Dette kan virke unødvendig, men er for ditt barns sikkerhet.
Faste medisiner
Dersom barnet bruker faste medisiner skal disse ikke tas om morgenen narkosedagen, men medbringes til sykehuset sammen med en oppdatert liste over medisiner som blir brukt. Anestesilege bestemmer hvilke av barnets faste medisiner som kan tas narkosedagen. Unntaket er inhalasjonsmedisiner som tas ved astma og krampemedisiner ved epilepsi– disse kan tas som vanlig og i tillegg medbringes sykehuset.
Foreldrenes rolle
Foreldre er den beste medisin mot smerter og angst. Vi anbefaler at en eller begge foreldrene er tilstede til barnet sover hvis barnet er over 6 måneder. Vær klar over at under narkoseinnledning vil anestesipersonalet ha sin oppmerksomhet hovedsakelig rettet mot barnet.
Det er viktig at du/dere virker rolige og trygge, for deres ro smitter over på barnet.
Det kan være vanskelig å gi fra seg kontroll og overlevere barnet ditt til fremmed anestesipersonell. Dette har vi som skal passe på barnet ditt, stor forståelse for.
Forberede barnet før narkose
Her følger noen gode råd til deg som skal følge barn til narkose.
Før narkosen
- Forklar enkelt og rolig for barnet hva som skal skje på forhånd. Barn under 6 år kan, hvis mulig, gjerne informeres 2-3 dager før sykehusbesøket, barn over 6 år 1-2 uker før.
- Bruk gjerne hjelpemidler som bildeserier, bøker og filmer som du finner på denne siden
- Svar på barnets spørsmål, ofte har barn behov for å spørre flere ganger
- Snakk alltid sant, så barnet kan stole på oss også i andre situasjoner
- Ikke lyv om ubehagelige og smertefulle prosedyrer, men fokuser på hva som kan gjøres for å dempe ubehaget
- Gi barnet realistiske valgmuligheter for eksempel at de kan få velge hvilket kosedyr som skal bli med inn på operasjonsstuen
- Gi uttrykk for at du har tillit til at barnet vil klare det helt fint
- Vær rolig og prøv å skjul din egen usikkerhet. Vær bevisst på ditt eget kroppsspråk.
- Fortell oss gjerne om tidligere erfaringer dere har gjort. Sammen med dere kan vi lage en god plan for gjennomføring.
Under narkoseinnledning
- Konsentrer dere fullt om barnet, personalet tar seg av alt annet
- Unngå overdreven trøst, dette vil bekrefte for barnet at situasjonen virkelig er noe å frykte
- Vær oppmerksom på ordvalg - bruk positive utsagn. Si heller: «Du klarer dette» enn «Ikke vær redd»
- Avledning er veldig verdifullt: sang, leker, såpebobler, bilder, spill/film fungerer ofte godt.
- Medbestemmelse fra barnet er viktig: vi vil prøve å ta hensyn til dette hvis situasjonene tillater det, eks at barnet får velge om de vil sitte på fanget eller ligge på benk, velge farge på bandasje etc.
- Dersom barnet gråter, så bekreft for barnet at det er helt ok. Unngå å kritisere, unnskylde eller forhandle
- Bevar roen selv – ro fra foreldre smitter over på barnet.
Etter narkosen:
- Gi bekreftelse og anerkjennelse til barnet, også hvis det var en vanskelig opplevelse
- Snakk om hva som gikk bra og hvordan dere kan bruke det neste gang. Og gå videre – drei samtalen over på dagligdagse temaer og hva dere gleder dere til når dere kommer hjem, så sykehusoppholdet ikke får fylle mer enn det må.
- Noen barn har glede av å bearbeide opplevelsene gjennom tegning
- Bekreft mestring: «Du har klart det før, så du kan klare det igjen» og «For hver gang du klarer det, blir du litt bedre på det»
Basert på skrivet «Hjælp barnet ditt med at klare smertefulle indgrep» fra Videncenter for Børnesmerter, Rigshospitalet, DK
Hva skal dere ta med til sykehuset?
Ta med barnets faste medisiner.
Det kan bli mye ventetid på sykehuset. Da er det greit å ha med noe som barnet liker å holde på med eks. leker, bøker/lydbøker, aktivitetsbøker og nettbrett. Involver gjerne barna i å pakke det de ønsker å ha med. Trygghetsskapende ting som smokk, kosebamser eller kosekluter er også fint å ta med.
Faste
Hvorfor må barnet faste?
Når man får narkose, blir muskulaturen slapp. Dersom magesekken er full, kan mageinnhold komme opp spiserøret, gå over i lungene og forårsake lungebetennelse. Av hensyn til barnets sikkerhet er det derfor svært viktig at fastereglene overholdes.
Hva er fastereglene?
Hovedregelen er:
Vann, saft og eplejuice: inntil 1 time før narkose. Barnet skal tilbys, men ikke presses til å drikke.
Morsmelk og morsmelkerstatning: Inntil 4 timer før narkose
Banan og yoghurt: Inntil 4 timer før narkose
Øvrig mat og kumelk: Inntil 6 timer før narkose
Merk at i noen tilfeller vil dere få beskjed om lenger fastetid enn det som står over.
Hudbedøvelse
Emla, som vi ofte kaller «tryllekrem», er et lokalbedøvende legemiddel som gjør at huden blir midlertidig følelsesløs. EMLA egner seg derfor godt før stikkeprosedyrer. Vi ønsker at alle barn skal ha på EMLA før stikk. Legemidlet selges uten resept og finnes både som krem og medisinsk plaster.
Planlegg i god tid når du skal bruke Emla på barnet ditt, ettersom det må sitte på i 1 time for maksimal effekt. Plasser EMLA over synlige blodårer på håndrygg, albuebøyen eller fot.
Hos de minste barna er det noen begrensninger i bruk:
0-2 måneder: Inntil 1 g krem eller 1 plaster per døgn. EMLA skal fjernes etter 1 time.
3-11 måneder: Inntil 2 g krem eller 2 plastre. EMLA skal fjernes etter 1 time.
1-5 år: Inntil 10 gram krem eller 10 plastre/døgn. EMLA kan sitte på i 1-5 timer.
6-12 år: Inntil 20 gram krem eller 20 plastre/døgn. EMLA kan sitte på i 1-5 timer.
Hos barn med eksem bør en unngå å legge på plaster på områder med eksem, ev. fjerne EMLA plaster etter 30 min.
Husk: Ikke lov barnet at stikket er helt smertefritt, for det er ikke alltid tilfelle.
Beroligende medisiner (premedikasjon) før narkose
Barn reagerer ulikt på sykehusopphold. Er barnet engstelig, kan det ha god hjelp av å få beroligende medisin. Premedikasjon kan gis på forskjellige måter: vanligst er flytende medisin/mikstur (midazolam), nesespray (dexdor) eller tablett (vival e.l). Tiden det tar fra inntak av medikament til effekt, varierer med hvilket medikament som velges.
Vi gir ikke rutinemessig premedikasjon til alle barn. Dere kjenner barnet deres best og kan hjelpe oss med å bestemme om dette vil være nyttig for akkurat deres barn.
Ulike narkosetyper
Narkosen kan innledes på forskjellige måter:
Ved maskeinnledning faller barnet i søvn ved å puste inn narkosemiddel gjennom en maske. Masken må sitte tett over munn og nese for å fungere. Narkosegass lukter litt rart. Det tar noen minutter før barnet sovner. På vei inn i dypere narkosesøvn, beveger barnet ofte på seg. Dette er helt normalt og akkurat som vi forventer.
Ved intravenøs innledning settes sovemedisin direkte i blodet. Dette gjøres via en venflon/ perifer venekanyle som er en plastslange som føres inn med en nål og som brukes til å gi medikamenter eller væske. Intravenøs innledning går veldig fort. Barnet faller i søvn i løpet av noen få sekunder og kroppen blir tung og slapp. Det kan være litt voldsomt for foreldre å oppleve, særlig hvis de ikke er gjort kjent med det på forhånd. Vit at anestesipersonalet vil passe godt på barnet i alle faser av narkosen.
Av og til kan barnet få sitte på fanget til mor eller far når vi innleder narkosen for å skape mest mulig trygghet. Hvis situasjonen tillater det, vil vi tilstrebe medbestemmelse fra barnet.
Etter at barnet har falt i søvn, vil dere bli fulgt ut av rommet. I mellomtiden vil vi følge godt med på at barnet har det bra.
Noen barn vil få lagt smertelindrende blokader av nerver (lokalbedøvelse), dette vil dere informeres om på forhånd.
Etter operasjonen: Oppvåkning og smertelindring
Så snart narkosen er over, vil vi ringe etter dere. Barnet vil bli overflyttet til en overvåkingsavdeling hvor de vil bli passet på av Intensivsykepleiere. Hovedregelen er at det kun er plass til en forelder på overvåkingen ettersom det også ligger andre nyopererte pasienter der som trenger ro.
Hvor lenge barnet blir liggende på overvåkingsavdelingen, er avhengig av barnets alder og type undersøkelse eller inngrep. Dersom barnet skal ligge på overvåkingsavdelingen over natten, får en av foreldrene tilbud om seng ved siden av barnet.
Vi ønsker at barnet skal være våken, godt smertelindret (dersom operativt inngrep) og uten kvalme før barnet forlater overvåkingen. Dersom barnet har fått nerveblokade i ryggen, vil vi sjekke at barnet tisser før dere forlater sykehuset. Slik blokade gir god smertelindring, men kan gi forsinket blæretømming.
I oppvåkningsfasen er det viktig at barnet får ro og får våkne av seg selv. Vi unngår derfor å stimulere barnet unødvendig. Vær klar over at noen barn kan bli litt urolige og irritable når de er i ferd med å våkne fra narkose.
Når dere kommer hjem
Før barnet reiser fra sykehuset vil dere få god informasjon eksempelvis om smertelindring, skifte av bandasje, resultat av undersøkelse eller om videre kontroll. Noen barn kan bli kvalme etter at de kommer hjem. De kan også være trøtte og ustøe, pass derfor på at de ikke faller og slår seg. Følg anbefalingene om smertelindring som er gitt dersom barn har vært operert. Dagkirurgiske barn skal ha tilsyn om natten.
Ønsker dere å snakke med anestesilege før sykehusoppholdet?
Du er velkommen til å ta kontakt med oss.
Telefonnummer til anestesi ekspedisjon (hverdager 08-15): 51 51 32 26
Sekretær vil formidle kontakt til anestesilege som ringer tilbake til dere.
Oversettelser/translations:
Arabic
English
Polish
Somali
Urdu
Informasjon til helsepersonell
Fasteregler til barn
Premedikasjon
EMLA
Smertelindring
Lokalanestesi
Postoperativ liggetid
Henvisningsrutiner
Vi har ønske om å forbedre og forenkle henvisningspraksis for barn som skal til undersøkelse eller inngrep i anestesi.
Vi har derfor opprettet en egen postboks som heter «ANE Barneanestesi henvisning» i DIPS.
Denne erstatter helt gule lapper direkte til anestesilege. Dette for å sikre et trygt og robust system.
Hvem skal henvises til «ANE Barneanestesi henvisning»?
- Alle barn under 3 år
- Alle medisinske barn
- Alle barn med behov for anestesi/sedasjon i forbindelse med undersøkelser og prosedyrer
- Barn med komorbiditet
- Barn som trenger spesielle hensyn ved gjennomføring av anestesi
Øvrige avklarte og funksjonsfriske barn kan henvises direkte til aktuelle seksjon.
Barn som skal til MR i sedasjon: Bruk MR-skjema som før, det jobbes med fullelektronisk løsning.
Formen på henvisningen til oss skal være som før. Informasjon som må foreligge i henvisningen:
ANAMNESE:
Indikasjon for undersøkelsen/prosedyren
Tidligere sykdommer
Aktuelt
Faste medisiner
Allergier
Tidligere anestesierfaringer
Type inngrep og tidspunkt
Komplikasjoner?
Postoperativ kvalme?
Kjent luftveisproblematikk?
Ev. behov for spesielle hensyn?
US:
Vekt
Auskultasjon hjerte og lunger
Det er en målsetting at vi skal behandle alle henvisninger i løpet av 1-2 dager.
Ved problemstillinger som må løses samme dag, ta kontakt med:
Anestesilegekoordinator på tlf. 90 95 81 28 eller
Anestesilege ved Arbeidsavdelingen Dagkirurgi Syd tlf. 48 17 20 52.
Nyttige telefonnummere
Anestesilege koordinator SOP: 561694/ 909 58 128
Anestesilege ØST: 561647/ 993 61 773
Anestesilege DK Hillevåg: 514497/ 514479/ 514414
Anestesilege Arbeidsavdelingen: 481 72 052
Anestesilege Ortopedi: 477 60 192
Anestesilege Generell: 903 68 320
Anestesilege Gyn: 481 92 474
Operasjonsvakt 1: 561480/ 906 56 636
Operasjonsvakt 2: 561583/ 90533588
Intensivvakt: 561481/ 906 61 227