Narkose til barn og ungdom

Barn som er godt forberedt til et kirurgisk inngrep, blir mindre engstelige og stresset. Ved bruk av alderstilpasset informasjon kan barn oppleve trygghet og mestring når de kommer til operasjonsavdelingen.

​In​​f​ormasjon til barn

Lilly på sykehus

Lilly på sykehus (Bildebok for barn fra ett til fem år)

Elias på sykehus

Elias på sykehus​ (Bildebok for barn fra seks til tolv år)

Greit å vite om venflon

veneflon

Slik ser et venflon ut når den er lagt inn i blodåren og festet til hånden med et plaster. Venflonen har en forlengelsesslange med korker som kan skrues av og på. De blir åpnet for å gi medisin eller væske.

sjukepleiar​ 

Det er vanlig å få emla-krem før en skal ha venflon. Den inneholder lokalbedøvende krem som bedøver huden. Sykepleier Ingvild viser et emla-plaster.​

hand 

På større hender er det lurt å legge emla-plasteret der blodårene deler seg.

emlaplaster 

Emla plasteret er lett å ta på.

vente

Kim-André har fått emla-krem på hånden og må vente en time før bedøvelsen virker.

En venekanyle. Foto 

Slik ser en venflon ut før den er lagt på plass i blodåren. Framme er en tynn plastslange med en enda tynnere nål inni. Ved hjelp av nålen kan venflonen føres gjennom huden og inn i blodåren.

kanyle utan nål

Når venflonen er på plass i blodåren, blir nålen tatt ut slik som vist her.

Venflon som blir bøyd. Foto 

Venflonen som ligger i blodåren har bare en myk plastslange. Som du ser på bildet er den så myk at den kan bøyes.​

Det er viktig at ​venflonen er beskyttet og korkene er skrudd igjen når den ikke er i bruk.​

Sykepleier trekker opp saltvann i en sprøyte. Foto 

For å holde venflonen åpen blir den skyllet før og etter bruk, eller hvis den ikke har blitt brukt på en stund. Her trekker Ingvild opp en sprøyte med saltvann som hun skal skylle med.

Sykepleier setter inn saltvann i venflon. Foto​ 

Sykepleier skruer av en av korkene på forlengelsesslangen og kobler på sprøyten når hun skal skylle venflonen. Det er viktig at bare helsepersonell åpner korkene på venflonen for å holde den ren.​

Holder nettbrett med venflon på hånden. Foto

Du kan bruke hånden når venflonen er pakket inn.​

Bildeserien er innhentet med tillatelse fra Helse Bergen

​Da Håkon og Siri var på sykehus

 

​English version

 


Somali version

 




Informasjon til foreldre/foresatte

Hva er narkose?

Narkose er bedøvelse der barnet får medisiner som gjør at de sover og ikke opplever smerte.
Det er alltid minst en anestesilege og en anestesisykepleier som samarbeider når barnet skal i narkose.  Vi har grundige rutiner for hvordan narkose skal gjennomføres. Vi overvåker barnet kontinuerlig gjennom hele narkosen.

 

Hva ønsker vi å vite om barnet ditt på forhånd?

Vi vil innhente informasjon om barnets helsetilstand som vekt, tidligere sykdommer, medisinbruk, allergier og eventuelle tidligere narkoseerfaringer.
Dersom barnet ditt nylig har vært syk, ber vi deg ta kontakt med oss slik at vi sammen kan bestemme trygt og riktig tidspunkt. Barnet skal ikke møte på sykehus ved smittsom sykdom som vannkopper eller oppkast/diare. Ved forkjølelse med feber og hoste vil vi ofte utsette narkosen noen uker. Det er best at barnet er friskest mulig når det skal ha narkose. Ta kontakt via telefonnummer du finner i innkallelsesbrev/SMS.
Vi vil gjerne vite om barnet ditt har lett for å bli kvalm (eksempelvis bilsyk), for det kan gi en pekepinn på om barnet kommer til å bli kvalm av narkosen. Vi kan da gi kvalmeforebyggende medisiner og velge egnet anestesiform.
Du vil nok oppleve at vi stiller samme spørsmål flere ganger i løpet av sykehusoppholdet (eks. navn, fødselsnummer og faste). Dette kan virke unødvendig, men er for ditt barns sikkerhet.

 

Faste medisiner

Dersom barnet bruker faste medisiner skal disse ikke tas om morgenen narkosedagen, men medbringes til sykehuset sammen med en oppdatert liste over medisiner som blir brukt. Anestesilege bestemmer hvilke av barnets faste medisiner som kan tas narkosedagen. Unntaket er inhalasjonsmedisiner som tas ved astma og krampemedisiner ved epilepsi– disse kan tas som vanlig og i tillegg medbringes sykehuset.

 

Foreldrenes rolle

Foreldre er den beste medisin mot smerter og angst.  Vi anbefaler at en eller begge foreldrene er tilstede til barnet sover hvis barnet er over 6 måneder. Vær klar over at under narkoseinnledning vil anestesipersonalet ha sin oppmerksomhet hovedsakelig rettet mot barnet. 
Det er viktig at du/dere virker rolige og trygge, for deres ro smitter over på barnet.
Det kan være vanskelig å gi fra seg kontroll og overlevere barnet ditt til fremmed anestesipersonell. Dette har vi som skal passe på barnet ditt, stor forståelse for. 

 

Forberede barnet før narkose

Her følger noen gode råd til deg som skal følge barn til narkose. 

 
Før narkosen
  • Forklar enkelt og rolig for barnet hva som skal skje på forhånd. Barn under 6 år kan, hvis mulig, gjerne informeres 2-3 dager før sykehusbesøket, barn over 6 år 1-2 uker før.
  • Bruk gjerne hjelpemidler som bildeserier, bøker og filmer som du finner på denne siden
  • Svar på barnets spørsmål, ofte har barn behov for å spørre flere ganger
  • Snakk alltid sant, så barnet kan stole på oss også i andre situasjoner
  • Ikke lyv om ubehagelige og smertefulle prosedyrer, men fokuser på hva som kan gjøres for å dempe ubehaget
  • Gi barnet realistiske valgmuligheter for eksempel at de kan få velge hvilket kosedyr som skal bli med inn på operasjonsstuen
  • Gi uttrykk for at du har tillit til at barnet vil klare det helt fint
  • Vær rolig og prøv å skjul din egen usikkerhet. Vær bevisst på ditt eget kroppsspråk.
  • Fortell oss gjerne om tidligere erfaringer dere har gjort. Sammen med dere kan vi lage en god plan for gjennomføring.

 
Under narkoseinnledning
  • Konsentrer dere fullt om barnet, personalet tar seg av alt annet
  • Unngå overdreven trøst, dette vil bekrefte for barnet at situasjonen virkelig er noe å frykte 
  • Vær oppmerksom på ordvalg -  bruk positive utsagn. Si heller: «Du klarer dette» enn «Ikke vær redd»
  • Avledning er veldig verdifullt: sang, leker, såpebobler, bilder, spill/film fungerer ofte godt.
  • Medbestemmelse fra barnet er viktig: vi vil prøve å ta hensyn til dette hvis situasjonene tillater det, eks at barnet får velge om de vil sitte på fanget eller ligge på benk, velge farge på bandasje etc.
  • Dersom barnet gråter, så bekreft for barnet at det er helt ok. Unngå å kritisere, unnskylde eller forhandle 
  • Bevar roen selv – ro fra foreldre smitter over på barnet. 
Etter narkosen:
  • Gi bekreftelse og anerkjennelse til barnet, også hvis det var en vanskelig opplevelse
  • Snakk om hva som gikk bra og hvordan dere kan bruke det neste gang. Og gå videre – drei samtalen over på dagligdagse temaer og hva dere gleder dere til når dere kommer hjem, så sykehusoppholdet ikke får fylle mer enn det må.
  • Noen barn har glede av å bearbeide opplevelsene gjennom tegning
  • Bekreft mestring: «Du har klart det før, så du kan klare det igjen» og «For hver gang du klarer det, blir du litt bedre på det»

 
Basert på skrivet «Hjælp barnet ditt med at klare smertefulle indgrep» fra Videncenter for Børnesmerter, Rigshospitalet, DK 

 

Hva skal dere ta med til sykehuset?

Ta med barnets faste medisiner.
Det kan bli mye ventetid på sykehuset. Da er det greit å ha med noe som barnet liker å holde på med eks.  leker, bøker/lydbøker, aktivitetsbøker og nettbrett. Involver gjerne barna i å pakke det de ønsker å ha med.  Trygghetsskapende ting som smokk, kosebamser eller kosekluter er også fint å ta med. ​

​​

​Faste

Hvorfor må barnet faste? 

Når man får narkose, blir muskulaturen slapp. Dersom magesekken er full, kan mageinnhold komme opp spiserøret, gå over i lungene og forårsake lungebetennelse. Av hensyn til barnets sikkerhet er det derfor svært viktig at fastereglene overholdes.

 

Hva er fastereglene?

Hovedregelen er: 
Vann, saft og eplejuice: inntil 1 time før narkose. Barnet skal tilbys, men ikke presses til å drikke. 
Morsmelk og morsmelkerstatning: Inntil 4 timer før narkose
Banan og yoghurt: Inntil 4 timer før narkose
Øvrig mat og kumelk: Inntil 6 timer før narkose
Merk at i noen tilfeller vil dere få beskjed om lenger fastetid enn det som står over.

​​​

Hudbedøvelse

Emla, som vi ofte kaller «tryllekrem», er et lokalbedøvende legemiddel som gjør at huden blir midlertidig følelsesløs. EMLA egner seg derfor godt før stikkeprosedyrer. Vi ønsker at alle barn skal ha på EMLA før stikk.  Legemidlet selges uten resept og finnes både som krem og medisinsk plaster.
Planlegg i god tid når du skal bruke Emla på barnet ditt, ettersom det må sitte på i 1 time for maksimal effekt. Plasser EMLA over synlige blodårer på håndrygg, albuebøyen eller fot.
Hos de minste barna er det noen begrensninger i bruk:
0-2 måneder: Inntil 1 g krem eller 1 plaster per døgn. EMLA skal fjernes etter 1 time. 
3-11 måneder: Inntil 2 g krem eller 2 plastre. EMLA skal fjernes etter 1 time.
1-5 år: Inntil 10 gram krem eller 10 plastre/døgn. EMLA kan sitte på i 1-5 timer.
6-12 år: Inntil 20 gram krem eller 20 plastre/døgn. EMLA kan sitte på i 1-5 timer.
Hos barn med eksem bør en unngå å legge på plaster på områder med eksem, ev. fjerne EMLA plaster etter 30 min.
Husk: Ikke lov barnet at stikket er helt smertefritt, for det er ikke alltid tilfelle.

 

Beroligende medisiner (premedikasjon) før narkose

Barn reagerer ulikt på sykehusopphold. Er barnet engstelig, kan det ha god hjelp av å få beroligende medisin. Premedikasjon kan gis på forskjellige måter: vanligst er flytende medisin/mikstur (midazolam), nesespray (dexdor) eller tablett (vival e.l). Tiden det tar fra inntak av medikament til effekt, varierer med hvilket medikament som velges. 
Vi gir ikke rutinemessig premedikasjon til alle barn. Dere kjenner barnet deres best og kan hjelpe oss med å bestemme om dette vil være nyttig for akkurat deres barn. 

 

Ulike narkosetyper

Narkosen kan innledes på forskjellige måter:
Ved maskeinnledning faller barnet i søvn ved å puste inn narkosemiddel gjennom en maske. Masken må sitte tett over munn og nese for å fungere. Narkosegass lukter litt rart. Det tar noen minutter før barnet sovner.  På vei inn i dypere narkosesøvn, beveger barnet ofte på seg. Dette er helt normalt og akkurat som vi forventer.
Ved intravenøs innledning settes sovemedisin direkte i blodet. Dette gjøres via en venflon/ perifer venekanyle som er en plastslange som føres inn med en nål og som brukes til å gi medikamenter eller væske. Intravenøs innledning går veldig fort.  Barnet faller i søvn i løpet av noen få sekunder og kroppen blir tung og slapp. Det kan være litt voldsomt for foreldre å oppleve, særlig hvis de ikke er gjort kjent med det på forhånd.  Vit at anestesipersonalet vil passe godt på barnet i alle faser av narkosen. 
Av og til kan barnet få sitte på fanget til mor eller far når vi innleder narkosen for å skape mest mulig trygghet. Hvis situasjonen tillater det, vil vi tilstrebe medbestemmelse fra barnet. 
Etter at barnet har falt i søvn, vil dere bli fulgt ut av rommet. I mellomtiden vil vi følge godt med på at barnet har det bra.
Noen barn vil få lagt smertelindrende blokader av nerver (lokalbedøvelse), dette vil dere informeres om på forhånd.  

 

Etter operasjonen: Oppvåkning og smertelindring

Så snart narkosen er over, vil vi ringe etter dere. Barnet vil bli overflyttet til en overvåkingsavdeling hvor de vil bli passet på av Intensivsykepleiere. Hovedregelen er at det kun er plass til en forelder på overvåkingen ettersom det også ligger andre nyopererte pasienter der som trenger ro.
Hvor lenge barnet blir liggende på overvåkingsavdelingen, er avhengig av barnets alder og type undersøkelse eller inngrep. Dersom barnet skal ligge på overvåkingsavdelingen over natten, får en av foreldrene tilbud om seng ved siden av barnet.
Vi ønsker at barnet skal være våken, godt smertelindret (dersom operativt inngrep) og uten kvalme før barnet forlater overvåkingen. Dersom barnet har fått nerveblokade  i ryggen, vil vi sjekke at barnet tisser før dere forlater sykehuset. Slik blokade gir god smertelindring, men kan gi forsinket blæretømming.
I oppvåkningsfasen er det viktig at barnet får ro og får våkne av seg selv. Vi unngår derfor å stimulere barnet unødvendig. Vær klar over at noen barn kan bli litt urolige og irritable når de er i ferd med å våkne fra narkose. 

 

Når dere kommer hjem

Før barnet reiser fra sykehuset vil dere få god informasjon eksempelvis om smertelindring, skifte av bandasje, resultat av undersøkelse eller om videre kontroll. Noen barn kan bli kvalme etter at de kommer hjem. De kan også være trøtte og ustøe, pass derfor på at de ikke faller og slår seg. Følg anbefalingene om smertelindring som er gitt dersom barn har vært operert. Dagkirurgiske barn skal ha tilsyn om natten. 

 

Ønsker dere å snakke med anestesilege før sykehusoppholdet?

Du er velkommen til å ta kontakt med oss. 
Telefonnummer til anestesi ekspedisjon (hverdager 08-15): 51 51 32 26
Sekretær vil formidle kontakt til anestesilege som ringer tilbake til dere.


Informasjon til helsep​​ersonell

Fasteregler til barn

Premedikasjon

EML​A

Smertelindring

Lokalanestesi

Postoperativ liggetid

​Henvisningsrutiner

Vi har ønske om å forbedre og forenkle henvisningspraksis for barn som skal til undersøkelse eller inngrep i anestesi. 
Vi har derfor opprettet en egen postboks som heter «ANE Barneanestesi henvisning» i DIPS. 
Denne erstatter helt gule lapper direkte til anestesilege.  Dette for å sikre et trygt og robust system.​

Hvem skal henvises til «ANE Barneanestesi henvisning»?
  • Alle barn under 3 år 
  • Alle medisinske barn 
  • Alle barn med behov for anestesi/sedasjon i forbindelse med undersøkelser og prosedyrer
  • Barn med komorbiditet
  • Barn som trenger spesielle hensyn ved gjennomføring av anestesi  
Øvrige avklarte og funksjonsfriske barn kan henvises direkte til aktuelle seksjon. 

Barn som skal til MR i sedasjon: Bruk MR-skjema som før, det jobbes med fullelektronisk løsning.

Formen på henvisningen til oss skal være som før. Informasjon som må foreligge i henvisningen: 

ANAMNESE:
Indikasjon for undersøkelsen/prosedyren 
Tidligere sykdommer
Aktuelt
Faste medisiner
Allergier
Tidligere anestesierfaringer
Type inngrep og tidspunkt
Komplikasjoner?
Postoperativ kvalme?
Kjent luftveisproblematikk?
Ev. behov for spesielle hensyn? 

US:
Vekt
Auskultasjon hjerte og lunger 

Det er en målsetting at vi skal behandle alle henvisninger i løpet av 1-2 dager. 

Ved problemstillinger som må løses samme dag, ta kontakt med:
Anestesilegekoordinator på tlf. 90 95 81 28 eller 
Anestesilege ved Arbeidsavdelingen Dagkirurgi Syd tlf. 48 17 20 52.

Nyttige telefonnummere

Anestesilege koordinator SOP: 561694/ 909 58 128
Anestesilege ØST: 561647/ 993 61 773
Anestesilege DK Hillevåg: 514497/ 514479/ 514414
Anestesilege Arbeidsavdelingen: 481 72 052
Anestesilege Ortopedi: 477 60 192
Anestesilege Generell: 903 68 320
Anestesilege Gyn: 481 92 474
Operasjonsvakt 1: 561480/ 906 56 636
Operasjonsvakt 2: 561583/ 90533588
Intensivvakt: 561481/ 906 61 227​


Fant du det du lette etter?