Narkose til barn og ungdom

Lilly på sykehus (Bildebok for barn fra ett til fem år)

Elias på sykehus (Bildebok for barn fra seks til tolv år)

Slik ser en venflon ut når den er lagt inn i blodåren og festet til hånden med et plaster. Venflonen har en forlengelsesslange med korker som kan skrues av og på. De blir åpnet for å gi medisin eller væske.

Det er vanlig å få bedøvelseskrem på huden (for eksempel Emla) før en skal ha venflon. Den inneholder lokalbedøvende krem som bedøver huden. Sykepleier Ingvild viser et Emla-plaster.

På større hender er det lurt å legge bedøvelsesplasteret der blodårene deler seg.

Bedøvelsesplasteret er lett å ta på.

Kim-André har fått bedøvelseskrem på hånden og må vente en time før bedøvelsen virker.

Slik ser en venflon ut før den er lagt på plass i blodåren. Framme er en tynn plastslange med en enda tynnere nål inni. Ved hjelp av nålen kan venflonen føres gjennom huden og inn i blodåren.

Når venflonen er på plass i blodåren, blir nålen tatt ut slik som vist her.

Venflonen som ligger i blodåren har bare en myk plastslange. Som du ser på bildet er den så myk at den kan bøyes.

En person som holder et lite blått leketøy

Det er viktig at venflonen er beskyttet og korkene er skrudd igjen når den ikke er i bruk.

For å holde venflonen åpen blir den skyllet før og etter bruk, eller hvis den ikke har blitt brukt på en stund. Her trekker Ingvild opp en sprøyte med saltvann som hun skal skylle med.

Sykepleieren skrur av en av korkene på forlengelsesslangen og kobler på sprøyten når hun skal skylle venflonen. Det er viktig at bare helsepersonell åpner korkene på venflonen for å holde den ren.

Du kan bruke hånden når venflonen er pakket inn.

Bildeserien er brukt med tillatelse fra Helse Bergen.

English version

Somali version

Narkose er medisiner som gjør at du sover dypt og heller ikke kan kjenne smerte. Dette er nødvendig ved operasjoner og medisinske undersøkelser hvor du må ligge helt i ro.

Kan man være våken under en operasjon?

Noen ganger er det mulig å være våken under operasjoner. I disse tilfellene kan man bedøve en spesifikk kroppsdel, for eksempel en arm eller en fot.

Hvis det er aktuelt for deg, vil du bli godt informert om hvordan dette fungerer.

Du og dine foreldre eller verge må forstå hva som skal skje, og være enige i dette før du kan få narkose.

Helse

Det er viktig at du er så frisk som mulig før du legges i narkose. Har du en form for kronisk sykdom, bør du eller dine foreldre avtale time hos fastlege, eventuelt hos spesialist.

Røyking

Unngå å røyke sigaretter 6 uker før operasjonsdagen.

Medisiner

Hvis du bruker medisiner, bør du ta med disse til sykehuset. For din egen sikkerhet bør anestesipersonell informeres om bruk av prevensjonsmiddel og om bruk av eventuelle rusmidler. Hvis du bruker medisinsk utstyr, bør du spørre om det skal tas med på operasjonsdagen.

Allergier

Anestesipersonell trenger å vite om du er allergisk mot mat, medisiner eller annet.

Personlige eiendeler

Du må fjerne smykker, klokke, ringer, piercinger, sminke og neglelakk før operasjonen. Hvis det ikke er mulig å fjerne en ring eller piercing, kan de av og til dekkes med tape for å unngå skade på huden eller gjenstanden.

Faste

Du vil motta informasjon fra sykehuset om når du skal slutte å spise og drikke før operasjonsdagen. Det er viktig at du følger disse instruksjonene.

Du skal ikke bruke snus, røyke eller tygge tyggegummi før operasjonen. Les mer om faste før operasjon her.

Klær

Ha gjerne på klær som er komfortable, ikke for tettsittende og som er lette å vaske. Det er lurt å ta med eget klesskift til hjemreisen.

Ofte må du ha på sykehusklær under operasjonen. Vanligvis kan du ha på eget undertøy.

Underholdning

Det er ofte en god del venting på sykehuset. Ta gjerne med noe du kan fordrive tiden med, for eksempel bøker, blader eller musikk/podcast.

Det kan hende du blir bedt om å slå av mobiltelefonen.

Anestesipersonell

Anestesileger og anestesisykepleiere er spesialister innen anestesifaget. De gir bedøvelse og narkose, og passer på deg hele tiden, fra du faller i søvn til du våkner igjen etter at operasjonen eller undersøkelsen er ferdig.

Du møter anestesilege og anestesisykepleier før operasjonen starter. De vil spørre deg om du er frisk og om du har noen sykdommer. Deretter avgjør de hvilken type bedøvelse eller narkose du skal få.

Det er anestesipersonell som gir deg medisinene som gjør at du faller i søvn. Det er vanlig å ha mye man lurer på og tenker på, dette er sykepleierne og legene vant til. De kan svare deg hvis du har noen spørsmål før narkosen, så husk å spørre om det er noe du lurer på!

Venflon

Venflon er et tynt, fleksibelt rør av plast som legges inn i en blodåre kalt vene. Plastrøret legges vanligvis inn på oversiden av hånden, og noen ganger på underarmen, i albuen eller på foten. Det er en nål inne i plastrøret som fjernes etter at plastrøret er lagt inn i blodåren.

Før du følges til operasjonsavdelingen kan du få en bedøvende krem eller plaster som legges på oversiden av hånden, eventuelt i albuen eller der du har fått beskjed om. Dette gjør at stikket nesten ikke kjennes.

Når plastrøret er på plass, kan du motta alle nødvendig medisiner gjennom dette, og du slipper flere stikk. Plastrøret blir liggende i hånden til etter operasjonen, slik at du kan få smertestillende medikamenter om du skulle trenge det.

Narkose/bedøvelse

Du vil motta bedøvelse/narkose inne på operasjonsstuen. Her er det både leger og sykepleiere, og de går som regel i grønne sykehusklær. Før du kan få medisiner og narkose, må overvåkingsutstyr festes på. Dette er ledninger som gjør at vi kan måle alt som skjer i kroppen din og passe på at du har det bra under narkosen. Ledningene kan være festet (med hjelp av klistrelapper) til brystkassen, til en hånd/finger, og noen ganger i pannen.

Før narkosen starter, vil du som regel først få puste i en maske med oksygen. Det kan føles litt som å puste i motvind. Trikset da er å puste rolig inn og ut. Narkosen starter ved at du får medisiner gjennom en venflon, eller ved at du puster narkosegass (denne kan lukte litt rart, men det går fort over) gjennom en maske.

Under narkosen

Kroppen din er tilkoblet overvåkningsutstyr under hele narkosen. Det gjør at anestesipersonell kan passe på deg mens du sover. De vil sørge for at du sover godt under hele operasjonen ved å gi deg sovemedisin og smertestillende.

Hvis du ønsker det, kan én forelder eller verge være hos deg til du sovner. Etterpå får de vente på et venteværelse i nærheten, eller på avdelingen du skal til etter operasjonen.

Smertebehandling

Det er viktig å behandle smerter når de oppstår. Anestesipersonell gir smertestillende medisiner som er tilpasset deg og operasjonen du skal gjennom. Uansett om du sovner ved hjelp av gassnarkose eller ikke, får du innlagt en venflon, enten før eller under operasjonen. Det er fordi anestesipersonell skal kunne gi deg smertestillende medisiner, andre medisiner og væske underveis i operasjonen.

På overvåkningsavdelingen (etter narkosen) bør du gi beskjed med én gang hvis du skulle føle smerte. Det er en god regel å være i forkant med smertelindringen, for å unngå at smertene bygger seg opp og føles sterke.

Oppvåkning

Noen operasjoner er korte og noen er lange. Når operasjonen er utført, avsluttes tilførselen av sovemedisin, og du våkner etter ca. 5 minutter. Du våkner inne på operasjonsstuen, men det er ikke sikkert du husker det senere. Deretter flyttes du til en overvåkningsavdeling hvor spesialsykepleiere vil passe på deg.

Bivirkninger

Hvordan du vil føle deg etter operasjonen, er avhengig av hvilken type operasjon og hvilken type narkose du har fått. Den første tiden etter operasjonen vil du nok føle deg trøtt. Opplever du ubehag eller problemer, bør du gi beskjed til personalet. De er der for å hjelpe deg.

Normale bivirkninger etter oppvåkning er

sår hals
sykdomsfølelse
smerter ved operasjonsstedet
kvalme
risting/skjelvinger i kroppen

Du kan få medisiner som hjelper mot eventuelle uønskede virkninger etter operasjonen.

Spise og drikke

Når du kan spise og drikke er avhengig av hvilken type operasjon og hvilke medisiner du har fått.

Hjemreise

Du vil være på sykehuset til det er trygt å sende deg hjem. Mange kan reise hjem samme dag som operasjonen ble utført.

Narkose er bedøvelse der barnet får medisiner som gjør at de sover og ikke opplever smerte. Det er alltid minst én anestesilege og én anestesisykepleier som samarbeider når barnet skal i narkose. Vi har grundige rutiner for hvordan narkose skal gjennomføres, og vi overvåker barnet kontinuerlig gjennom hele narkosen.

Vi vil innhente informasjon om barnets helsetilstand som vekt, tidligere sykdommer, medisinbruk, allergier og eventuelle tidligere narkoseerfaringer.

Dersom barnet ditt nylig har vært syk, ber vi deg ta kontakt med oss slik at vi sammen kan bestemme trygt og riktig tidspunkt. Barnet skal ikke møte på sykehus ved smittsom sykdom, som vannkopper eller oppkast/diaré. Ved forkjølelse med feber og hoste vil vi ofte utsette narkosen noen uker. Selv om en virker helt frisk, kan en nylig forskjølelse gi komplikasjoner under eller etter narkosen. Dette bestemmer anestesilegen. Det er best at barnet er friskest mulig når det skal ha narkose. Ta kontakt via telefonnummeret som du finner i innkallelsesbrevet/SMS.

Vi vil gjerne vite om barnet ditt har lett for å bli kvalm (eksempelvis bilsyk), for det kan gi en pekepinn på om barnet kommer til å bli kvalm av narkosen. Vi kan da gi kvalmeforebyggende medisiner og velge egnet anestesiform.

Du vil nok oppleve at vi stiller samme spørsmål flere ganger i løpet av sykehusoppholdet (som navn, fødselsnummer, om barnet har fastet, har løse tenner). Dette kan virke unødvendig, men er for ditt barns sikkerhet.

Dersom barnet bruker faste medisiner skal disse ikke tas om morgenen narkosedagen, men medbringes til sykehuset sammen med en oppdatert liste over medisiner som blir brukt. Anestesilege bestemmer hvilke av barnets faste medisiner som kan tas narkosedagen. Unntaket er inhalasjonsmedisiner som tas ved astma og krampemedisiner ved epilepsi– disse kan tas som vanlig og i tillegg medbringes sykehuset.

Foreldre er den beste medisin mot smerter og angst. Vi anbefaler at én eller begge foreldrene er tilstede til barnet sover hvis barnet er over 6 måneder. Vær klar over at under narkoseinnledning vil anestesipersonalet hovedsakelig ha oppmerksomheten rettet mot barnet.

Det er viktig at du/dere virker rolige og trygge, for deres ro smitter over på barnet.

Det kan være vanskelig å gi fra seg kontroll og overlevere barnet ditt til fremmed anestesipersonell. Dette har vi som skal passe på barnet ditt, stor forståelse for. Vi gjør dette mange ganger om dagen, mens det for deg og barnet ditt ofte er en stor og spesiell hendelse.

Her følger noen gode råd til deg som skal følge barn til narkose.

Før narkosen

Forklar enkelt og rolig for barnet hva som skal skje på forhånd. Barn under 6 år kan, hvis mulig, gjerne informeres 2-3 dager før sykehusbesøket, barn over 6 år 1-2 uker før.
Bruk gjerne hjelpemidler som bildeserier, bøker og filmer som du finner på denne nettsiden.
Svar på barnets spørsmål. Ofte har barn behov for å spørre flere ganger.
Snakk alltid sant, så barnet kan stole på oss også i andre situasjoner.
Ikke lyv om ubehagelige og smertefulle prosedyrer, men fokuser på hva som kan gjøres for å dempe ubehaget.
Gi barnet realistiske valgmuligheter, for eksempel at de kan få velge hvilket kosedyr som skal bli med inn på operasjonsstuen.
Gi uttrykk for at du har tillit til at barnet vil klare det helt fint.
Vær rolig og prøv å skjul din egen usikkerhet. Vær bevisst på ditt eget kroppsspråk.
Fortell oss gjerne om tidligere erfaringer dere har gjort. Sammen med dere kan vi lage en god plan for gjennomføring.

Under narkoseinnledning

Konsentrer dere fullt om barnet, personalet tar seg av alt annet.
Unngå overdreven trøst, dette gjør at barnet oppfatter situasjonen som utrygg og farlig.
Vær oppmerksom på ordvalg, og bruk positive utsagn og unngå negative ord. Si heller "du klarer dette!" eller "pappa er her med deg, dette får vi til sammen". Ikke si "ikke vær redd" eller "det er ikke farlig". bruker du negative ord i en setning, vil barnet hovedsakelig oppfatte de negative ordene ("redd" og "farlig").
Avledning er veldig verdifullt: sang, leker, såpebobler, bilder, spill eller film fungerer ofte godt.
Medbestemmelse fra barnet er viktig. Vi vil prøve å ta hensyn til dette hvis situasjonene tillater det, for eksempel at barnet får velge om det vil sitte på fanget eller ligge på benk, velge farge på bandasje og lignende.
Dersom barnet gråter, bekreft for barnet at det er helt greit. Unngå å kritisere, unnskylde eller forhandle.
Bevar roen selv – ro fra foreldre smitter over på barnet.

Etter narkosen

Gi bekreftelse og anerkjennelse til barnet, også hvis det var en vanskelig opplevelse.
Snakk om hva som gikk bra og hvordan dere kan bruke det neste gang. Gå videre – drei samtalen over på dagligdagse temaer og hva dere gleder dere til når dere kommer hjem, så sykehusoppholdet ikke får fylle mer enn det må.
Noen barn har glede av å bearbeide opplevelsene gjennom tegning.
Bekreft mestring: "Du har klart det før, så du kan klare det igjen" og "For hver gang du klarer det, blir du litt bedre på det".

Basert på skrivet «Hjælp barnet ditt med at klare smertefulle indgrep» fra Videncenter for Børnesmerter, Rigshospitalet, DK

Ta med barnets faste medisiner.

Det kan bli mye ventetid på sykehuset. Da er det greit å ha med noe som barnet liker å holde på med, for eksempel leker, bøker/lydbøker, aktivitetsbøker og nettbrett. Involver gjerne barna i å pakke det de ønsker å ha med. Trygghetsskapende ting som smokk, kosebamser eller kosekluter er også fint å ta med.

Når man får narkose, blir muskulaturen slapp. Dersom magesekken er full, kan mageinnhold komme opp spiserøret, gå over i lungene og forårsake lungebetennelse. Av hensyn til barnets sikkerhet er det derfor svært viktig at fastereglene overholdes.

Hovedregelen er:

Vann, saft og eplejuice: inntil 1 time før narkose. Barnet skal tilbys, men ikke presses til å drikke.
Morsmelk og morsmelkerstatning: Inntil 4 timer før narkose
Banan og yoghurt: Inntil 4 timer før narkose
Øvrig mat og kumelk: Inntil 6 timer før narkose

I noen tilfeller vil dere få beskjed om lengre fastetid enn det som står over.

Bedøvelseskrem (for eksempel Emla), som vi ofte kaller "tryllekrem", er et lokalbedøvende legemiddel som gjør at huden blir midlertidig følelsesløs. Den egner seg derfor godt før stikkeprosedyrer. Vi ønsker at alle barn skal ha på bedøvelseskrem før stikk. Legemidlet selges uten resept og finnes både som krem og medisinsk plaster.

Planlegg i god tid når du skal bruke bedøvelseskrem på barnet ditt, ettersom det må sitte på i 1 time for maksimal effekt (enkelte plaster virker raskere). Plasser plasteret over synlige blodårer på håndryggen, albuebøyen eller foten.

Hos de minste barna er det noen begrensninger i bruk:

0-2 måneder: Inntil 1 g krem eller 1 plaster per døgn. Skal fjernes etter 1 time.
3-11 måneder: Inntil 2 g krem eller 2 plastre. Skal fjernes etter 1 time.
1-5 år: Inntil 10 gram krem eller 10 plastre/døgn. kan sitte på i 1-5 timer.
6-12 år: Inntil 20 gram krem eller 20 plastre/døgn. Kan sitte på i 1-5 timer.

Hvis barnet har eksem, bør en unngå å legge på plaster på områder med eksem, eventuelt fjerne plasteret etter 30 minutter.

Merk: Ikke lov barnet at stikket er helt smertefritt, for det er ikke alltid tilfellet.

Barn reagerer ulikt på sykehusopphold. Er barnet engstelig, kan det ha god hjelp av å få beroligende medisin. Premedikasjon kan gis på forskjellige måter: Det vanligste er flytende medisin/mikstur (midazolam), nesespray (Dexdor) eller tablett (Vival eller lignende). Tiden det tar fra inntak av medikament til effekt, varierer med hvilket medikament som velges.

Vi gir ikke rutinemessig premedikasjon til alle barn. Dere kjenner barnet deres best og kan hjelpe oss med å bestemme om dette vil være nyttig for akkurat deres barn.

Av og til kan barnet få sitte på fanget til mor eller far når vi innleder narkosen, for å skape mest mulig trygghet. Hvis situasjonen tillater det, vil vi la barnet være med å bestemme.

Etter at barnet har falt i søvn, vil dere bli fulgt ut av rommet. I mellomtiden vil vi følge godt med på at barnet har det bra. Noen barn vil få lagt smertelindrende blokader av nerver (lokalbedøvelse), dette vil dere informeres om på forhånd.

Narkosen kan innledes på forskjellige måter.

Intravenøs innledning

Ved intravenøs innledning setter vi sovemedisin intravenøst (i en blodåre). Hvis situasjonen tillater det, ønsker vi å gi barnet oksygen på maske før vi starter med medisin. Medisinen gis via en venflon/perifert venekateter som er en plastslange som føres inn med en nål, og som brukes til å gi medisiner og væske. Intravenøs innledning går svært raskt. Barnet faller i søvn i løpet av noen få sekunder, og kroppen blir tung og slapp. Dette kan være litt overveldende for foreldre å oppleve, særlig hvis en ikke er blitt forberedt på hva som skal skje. Anestesilege og anestesisykepleier vil passe godt på barnet i alle faser av narkosen.

Maskeinnledning

Ved maskeinnledning faller barnet i søvn ved å puste inn narkosemiddel gjennom en maske. Masken må sitte tett over munnen og nesen for å fungere, som regel er det anestesilegen som holder masken fast mot barnets ansikt. Narkosegass lukter litt rart. Noen barn vil stritte imot når de får masken mot ansiktet. Det tar vanligvis 1-2 minutter før barnet sovner. På vei inn i dypere narkosesøvn, beveger barnet ofte på seg. Dette er normalt og akkurat som forventet.

Så snart narkosen er over, vil vi ringe etter dere. Barnet vil bli overflyttet til en overvåkingsavdeling hvor de vil bli passet på av intensivsykepleiere. Hovedregelen er at det kun er plass til én forelder på overvåkingen, ettersom det også ligger andre nyopererte pasienter der som trenger ro.

Hvor lenge barnet blir liggende på overvåkingsavdelingen, er avhengig av barnets alder og type undersøkelse eller inngrep. Dersom barnet skal ligge på overvåkingsavdelingen over natten, får en av foreldrene tilbud om seng ved siden av barnet.

Vi ønsker at barnet skal være våken, godt smertelindret (ved operativt inngrep) og uten kvalme før barnet forlater overvåkingen. Dersom barnet har fått nerveblokade i ryggen, vil vi sjekke at barnet klarer å tisse før dere forlater sykehuset. Slik blokade gir god smertelindring, men kan gi forsinket blæretømming.

I oppvåkningsfasen er det viktig at barnet får ro og får våkne av seg selv. Vi unngår derfor å stimulere barnet unødvendig. Vær klar over at noen barn kan bli litt urolige og irritable når de er i ferd med å våkne fra narkose.

Før barnet reiser fra sykehuset vil dere få god informasjon eksempelvis om smertelindring, skifte av bandasje, resultat av undersøkelse eller om videre kontroll. Noen barn kan bli kvalme etter at de kommer hjem. De kan også være trøtte og ustøe, pass derfor på at de ikke faller og slår seg. Følg anbefalingene om smertelindring som er gitt dersom barnet har blitt operert. Barn som har blitt operert på dagkirurgi skal ha tilsyn om natten.

Du er velkommen til å ta kontakt med oss.

Telefonnummer til anestesi-ekspedisjonen (hverdager kl. 08-15):
51 51 32 26

En sekretær vil formidle kontakt til anestesilege, som ringer tilbake til dere.

Vi har ønske om å forbedre og forenkle henvisningspraksis for barn som skal til undersøkelse eller inngrep i anestesi.

Vi har derfor opprettet en egen postboks som heter «ANE Barneanestesi henvisning» i DIPS.

Denne erstatter helt gule lapper direkte til anestesilege. Dette for å sikre et trygt og robust system.

Hvem skal henvises til «ANE Barneanestesi henvisning»?

Alle barn under 3 år
Alle medisinske barn
Alle barn med behov for anestesi/sedasjon i forbindelse med undersøkelser og prosedyrer
Barn med komorbiditet
Barn som trenger spesielle hensyn ved gjennomføring av anestesi

Øvrige avklarte og funksjonsfriske barn kan henvises direkte til aktuelle seksjon.

Barn som skal til MR i sedasjon: Bruk MR-skjema som før, det jobbes med fullelektronisk løsning.

Formen på henvisningen til oss skal være som før. Informasjon som må foreligge i henvisningen:

ANAMNESE:

Indikasjon for undersøkelsen/prosedyren

Tidligere sykdommer

Aktuelt

Faste medisiner

Allergier

Tidligere anestesierfaringer

Type inngrep og tidspunkt

Komplikasjoner?

Postoperativ kvalme?

Kjent luftveisproblematikk?

Ev. behov for spesielle hensyn?

US:

Vekt

Auskultasjon hjerte og lunger

Det er en målsetting at vi skal behandle alle henvisninger i løpet av 1-2 dager.

Ved problemstillinger som må løses samme dag, ta kontakt med:

Anestesilegekoordinator på tlf. 90 95 81 28 eller

Anestesilege ved Arbeidsavdelingen Dagkirurgi Syd tlf. 48 17 20 52.

Anestesilege koordinator SOP: 561694/ 909 58 128

Anestesilege ØST: 561647/ 993 61 773

Anestesilege DK Hillevåg: 514497/ 514479/ 514414

Anestesilege Arbeidsavdelingen: 481 72 052

Anestesilege Ortopedi: 477 60 192

Anestesilege Generell: 903 68 320

Anestesilege Gyn: 481 92 474

Operasjonsvakt 1: 561480/ 906 56 636

Operasjonsvakt 2: 561583/ 90533588

Intensivvakt: 561481/ 906 61 227

Narkose til barn og ungdom