Forskningen ved SESAM

Forskningsgruppen på SESAM består i dag av omkring 25 forskere, og forskningsleder er prof. Dr. med. Dag Årsland. Den ene delen av forskningen ved SESAM er klinisk, men translasjonsforskning - der klinisk forskning kombineres med laboratorie-basert forskning, utgjør en stadig større del av forskningsaktivitetene. I 2016 ble Dag Årsland tildelt Nasjonalforeningen for folkehelsens Demensforskningspris, for sitt betydelige forskningsbidrag og sentrale rolle i oppbyggingen av et sterkt akademisk miljø. Under Årslands ledelse har SESAM gått fra å drive ren klinisk forskning til translasjonsforskning - en mer sammensatt tilnærming som forener basalforskning med forskning på hvordan man best kan behandle pasienter.

Mye av forskningen på SESAM er tverrfaglig, og totalt er 12 PhD-kandidater helt eller delvis tilknyttet SESAM. I 2018 var forskere tilknyttet SESAM involvert i 33 vitenskapelige publikasjoner i ulike tidsskrifter, i tillegg til muntlige presentasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser, samt posterpresentasjoner (se vedlegg 4). SESAM-forskere deltar jevnlig på forskningsfora som går i regi av andre aktører, som Klinikk psykisk helsevern voksne/Helse Stavanger HF, Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet og University of Exeter.

Forskningsaktiviteten ved SESAM er hovedsakelig basert på ekstern finansiering. Dette forutsetter at vi stadig holder på med prosjektutvikling, skriver søknader selv og er med som partnere i søknader.

I 2018 var SESAM så heldige å motta en stor gave fra Pleiehjemsforeningen i Rogaland i forbindelse med salget av Blidensol sykehjem. 35 millioner kroner er øremerket biomedisinsk demensforskning som skal bidra til å forstå mekanismer og finne nye diagnosemetoder og nye medisinske behandlingsstrategier.

Medisinsk basalforskning, klinisk forskning og translasjonsforskning bidrar til økt kunnskap som er klinisk relevant, men nyvinningene bidrar ikke til å bedre praksis hvis de ikke tas i bruk. Derfor er den andre delen av forskningsaktiviteten på SESAM av mer samfunnsvitenskapelig art med fokus på implementering av ny kunnskap i praksis - innenfor psykososial behandling for personer med demens og deres pårørende, ernæring, kvalitet og sikkerhet i helsetjenestene og velferdsteknologi. Implementering av ny kunnskap i praksis, slik at det kan komme praksisfeltet og den enkelte pasient til gode, er en viktig del av SESAM forskningen.

For å styrke praksisnær forskning i helse- og omsorgstjenesten driver SESAM et nettverk for forskningssykehjem, kalt FOKUS.
Formålet med FOKUS-nettverket er å bidra til:
• utvikling av metodikk knyttet til forskning i helse- og omsorgstjenesten
• kompetanseheving innen forskning i sykehjem og hos helsepersonell i sykehjem
• implementering av ny kunnskap.

Nettverket bygger på samarbeidet med King’s College London, som i 2012 etablerte Care Home Research Network (CHRN), og som ledes av SESAM senterleder Ingelin Testad. FOKUS ble opprettet i 2016 og inkluderer nå 10 sykehjem i Helse Stavanger HF sitt nedslagsfelt. Arbeidet i nettverket koordineres av Ingrid Langeland og Lise Birgitte Holteng. I løpet av året har nettverket hatt fire møter, der ulike faglige problemstillinger har stått på agendaen. Nettverket og organiseringen av dette sikrer et større eierskap til forskningen samt formidling og implementering av ny kunnskap i praksisfeltet. Dette gir blant annet sykehjemmene mulighet for deltakelse og brukermedvirkning gjennom hele forskningsprosessen.

Lokalt er det avgjørende for SESAM å ha et godt forskningssamarbeid med avdelinger som har klinisk aktivitet innad på Stavanger universitetssjukehus, især ved avdeling alderspsykiatri og geriatrisk seksjon. Det er videre etablert et samarbeid med kardiologisk avdeling på Stavanger universitetssjukehus gjennom forskningsprosjektet «Anthocyanins: A new approach to prevention of dementia? (ACID)» og Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser (NKB) gjennom flere prosjekt. Administrativ og strategisk støtte og veiledning får SESAM fra Forskningsavdelingen på sykehuset.

SESAM samarbeider også med andre lokale offentlige instanser og med næringsliv. Innenfor satsingen på ernæring er prosjektet Matlyst et godt eksempel på samarbeid med både næringsaktører og akademia. Innenfor satsingen på velferdsteknologi er SESAM med i Norwegian Smart Care Cluster. Klyngens formål er å bidra til innovasjon, utvikling og kommersialisering av nye løsninger innen velferdsteknologi.

EU-enheten ved Universitetet i Stavanger er blitt en sentral samarbeidspartner for SESAM. EU-enheten er et samarbeid mellom seks forskningsaktører i regionen, og målet er å skaffe flest mulig EU-prosjekter til disse forskningsaktørene. Det er viktig for økt kvalitet i forskning og utdanning ved SESAM at våre forskere konkurrerer og samarbeider med de beste i Europa.

SESAM skal være drivkraft og et knutepunkt for regionale samarbeidsprosjekter innen ulike forskningsområder. Gode samarbeidsrelasjoner i Helse Vest RHF har vært avgjørende for å få dette til. Gjennom effektiv bruk av nåværende ressurser, kombinert med stor forskningsaktivitet, har SESAM etablert forskningssamarbeid med blant andre Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS), Helse Bergen HF/Haukeland universitetssjukehus (HUS) og Høgskolen på Vestlandet. Professor og nevrolog Halvor Næss, (HUS), er ansatt som koordinator i 20 % stilling for å etablere og drive nettverk for slagforskning i Helse Vest RHF.

I 2018 ble SESAM med som partner i GERONETT, et nasjonalt nettverk for forskning og kompetanseutvikling på oral helse hos eldre. Nettverket ble opprettet av de seks regionale odontologiske kompetansesentrene (ROK) for å samordne og øke forskningsaktiviteten på eldrebefolkningens orale helse (gerodontologi), samt øke kompetansen og bevisstheten om viktigheten av oral helse i andre helsetjenesteområder, både innen forskning, utdanning og i praksisfeltet, og slik tilrettelegge for tverrfaglige prosjekter.

Nasjonalt er SESAM med som en drivende kraft for utvikling av flere store nasjonale samarbeidsprosjekter innen demensforskning, der man samarbeider aktivt med Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse gjennom registerstudien «Kvalitets- og forskningsregister i alderspsykiatri (KVALAP)». Videre er demensforskningsmiljøet på AHUS, og Norsk senter for forskning på mental helse, Universitetet i Oslo (UiO) også sentrale samarbeidspartnere.

SESAM har gjennom lang tid utviklet et tett og omfattende samarbeid med internasjonalt ledende forskningsgrupper. I 2018 ble samarbeidet formalisert ved signering av Memorandum of Understandig (MoU) med King’s College London og University of Exeter. Videre er det forberedt flere MoU med utenlandske forskningsinstitusjoner som vil finne sted i 2019. Dette er et ledd i internasjonalt samarbeid om studentutveksling og forskningsprosjekter.

Brukermedvirkning i forskning er også en sentral del av det å holde forskningen relevant for dem det gjelder. Brukermedvirkning er en viktig prioritering for SESAM og vi har derfor opprettet WiseAge som vår plattform for brukermedvirkning og samfunnsengasjement. Innen forskning har brukermedvirkning en verdi i seg selv ved at det innebærer en demokratisering av forskningen, og de som forskningen angår får medvirke i prosessen. I tillegg kan brukermedvirkning bidra til bredere prosesser og perspektiver i forskningen på grunn av det unike perspektivet brukere og pårørende kan tilføre. Et overordnet mål for SESAM er at brukermedvirkning skal føre til økt relevans og bedre kvalitet i forskningen. Ved å involvere brukere kan det bidra til at det forskes på aspekter ved tjenestene som i større grad reflekterer brukernes perspektiv og behov. Resultatet kan da føre med seg ny kunnskap som helsetjenestene og brukerne har nytte av, samt optimalisere implementering og formidling av forskningsresultater.

SESAM er et senter i utvikling, og legger i denne forbindelse stor vekt på rekruttering av masterstudenter. Studentarbeid er et viktig satsingsområde i arbeidet med å knytte til oss fagfolk fra praksisfeltet med ulike profesjonsbakgrunner. Det gjøres derfor et betydelig arbeid i rekruttering, veiledning og oppfølging av studentene. Det gjelder også støttefunksjoner i form av tilbud om kontorplass, undervisninger, hjelp og veiledning i forbindelse med studentenes søknadsprosesser, datainnsamling, dataanalyse og oppgaveskriving.